VÆR, UVÆR OG FØRE VAR
Dette er værtegnene som faktisk stemmer
Værmeldingene har blitt langt mer treffsikre enn de var. Men er det mulig å tolke værtegnene og spå været selv?
Lenge før Vidar Theisen ble et symbol på den tørreste formen for nyhetsformidling på NRK, og enda lenger før Siri Kalvig ble hele Norges yndling som værdame på TV 2, måtte folk ty til andre metoder for å vite om det ble regn eller sol. Om de ville vite hvordan morgendagens vær kom til å bli, gikk de ut på trappa og så mot horisonten. Det er nemlig mulig å spå været ved å se på – vel – været.
Primstaven
For å holde rede på årstidene i riktig gamle dager brukte man primstaver, men i 1644 kom den første norske almanakken, og rundt en tredjedel av den inneholdt værprognoser for året som kom. Disse prognosene var basert på tidligere erfaringer og himmellegemenes forhold til hverandre. På den tiden trodde man at månen hadde stor innflytelse på været, og siden månens stilling gjentar seg med 19 års mellomrom, var det rimelig å tro at været gjorde det samme.
Les også: «Alle» skal ha hengekøye. Dette er viktigst å tenke på
Naturens værtegn
På bygda, og særlig langs kysten i dette langstrakte landet, ble imidlertid været – eller i hvert fall korttidsvarsel for været – spådd på andre måter. Her så man på hvordan himmelen så ut, og spådde morgendagen etter det. Eller man observerte hvordan fuglen fløy, eller hvordan dyra oppførte seg. Men ga det virkelig mening å se på rognebærene for å spå hvorvidt vinteren ville komme med mye snø eller ei?
Stemmer værtegnene?
– En del værtegn kan nok stemme, men det er ikke snakk om noe langtidsvarsel. Et værtegn er gjeldende i maks 24 timer, sier meteorologikonsulent ved Meteorologisk institutt, Trond Robertsen.
Les også: Her er det størst sjanse for å treffe på hoggorm
Varsler det er hold i
For noen år tilbake kom forskeren og forfatteren Ørnulf Hodne ut med boken «Folkelige værvarsler – 1900 værtegn fra hele landet», og mange av disse værvarslene er formet som små vers. Eksempelvis er det et vers som lyder slik:
«I dag du om sola ser en stor ring, i morgen du av sola ser ingenting». Ser du en ring rundt sola, er det med andre ord i ferd med å bli overskyet og mulig regn.
Ring rundt sola - hva betyr det?
På våre breddegrader beveger de store sammenhengende skysystemene seg vanligvis fra vest mot øst, og disse viser seg ofte først som et lag av tynne, gjennomsiktige skyer. Skyene beveger seg høyt oppe i troposfæren og består av iskrystaller. Når sola skinner gjennom disse iskrystallene, brytes lysstrålene. Det er vanlig at denne lysbrytningen skaper en ring rundt sola, eller en halo, som det heter på Robertsens språk.
Det som ofte vil skje når du ser en ring rundt sola, er at skyene vil tilta i mengde og tykkelse. Sola vil forsvinne, og det vil bli nedbør. Det samme gjelder når det er ring rundt månen.
Et annet varsel om nedbør er dette: «Når sola går ned i sekk, står hun opp i en bekk».
– Dette varselet er det også hold i, sier Robertsen, for sola går ned i vest, og om den går ned i et skylag i horisonten – altså en «sekk» – vil trolig disse skyene ha kommet østover, og over deg, innen sola står opp igjen. Og disse skyene kan være regntunge, slik at sola står opp i en «bekk».
Les også: Slik velger du riktig leirplass
Regnbuen som værmarkør
«Bue om aften en vandrer vil glede. Bue om morgen gir varsel om væde», er det et uttrykk som sier. Regnbuer oppstår når hvitgult sollys brytes i regndråper.
– Regnbuen kommer gjerne når det er yr og lettere regnvær, og den opererer kun når det er regn og sol. I kraftigere regnvær vil bakgrunnen være så mørk at du ikke vil få de samme refleksjonene, sier Robertsen.
For å kunne se en regnbue må du ha sola i ryggen og regnet foran deg. Ser du en regnbue om kvelden, betyr det at sola skinner fra vest og at det regner i øst. Det tyder på at det vil bli finvær, og dermed «glede en vandrer». Dersom du ser en regnbue om morgenen, når sola ligger i øst, betyr det at regnværet ligger vest for deg, og at det antageligvis kommer til å bli vått snart.
Et varsel lyder: «Aftenrøde gjør en god natt». En sprekk i skydekket i vest om kvelden, som gjør at sola kan skinne og farge skyene røde, kan bety at skydekket og nedbøren har kommet såpass langt østover at godværet er rett rundt hjørnet.
Les også: Dette visste du ikke om brunost: Er egentlig ikke en ost
Se mot skyene
Visste du at...
... det var Isaac Newton (1642–1727) som først forklare hvordan hvitt sollys kunne danne farger, altså brytes?
... regnbuens farger alltid kommer i en bestemt rekkefølge med rød ytterst, deretter oransje, gul, grønn, blå og til slutt fiolett innerst?
... området innenfor regnbuen virker lysere enn utenfor? Det skyldes vinkelen lyset brytes i.
Skyformasjonene gir kanskje det sikreste korttidsvarselet. Om sommeren kan du for eksempel se skyer som ser ut som blomkålhoder.
– Disse kalles cumulusskyer, og når de oppstår om sommeren, betyr det at det er varmt og fint vær. Når bakken blir varm, får du oppadstigende luft. Jo høyere lufta stiger, desto kaldere blir det, og etter hvert klarer ikke lufta å holde på all fuktigheten, og da dannes det skyer. Og kommer du høyt nok, blir lufta så mettet med vann at det kommer regnbyger. Det er altså de populære sommerbygene, sier Robertsen.
Amboltskyer
Men det finnes også skyer som minner om ambolter. Disse heter cumulonimbusskyer og er større og mer kompakte enn «blomkålskyene».
– Disse gir gjerne heftigere regnbyger. Da gjelder å finne ut av hvor vinden kommer fra, og se hvorvidt disse skyene kommer mot deg, sier Robertsen.
I tillegg har vi noe som kalles cirrusskyer, som kan se ut som et penselstrøk hvor penselen er nesten tom for maling.
– Disse ligger gjerne høyt på himmelen, og bak dem kommer gjerne flere skyer. Så disse varsler om at det kan være dårlig vær i vente, sier Robertsen.
Dyrene varsler
Fugler og dyr har gjerne sterkere sanser enn mennesker og er dermed mer vare for vær og vind enn oss. Ifølge flere medier, deriblant Dagbladet, ble svært få dyr ble skadet eller drept under tsunamien i Indiahavet i 2004, og dette skal angivelig skyldes at dyrene trakk opp mot høyden før vannmassene traff land.
– Lufta søker likevekt, og en del dyr, fugler og insekter klarer å registrere den lille endringen i trykket, sier Robertsen.
Meitemarken er for eksempel utrolig sensitiv, og de kan registrere små endringer i luftfuktigheten.
– Det blir først fuktig nede ved bakken, og den fuktigheten registrerer marken, noe som gjør at den kommer opp av bakken i forkant av regnvær, sier Robertsen.
Andre værtegn
Her følger et knippe flere selvforklarende værtegn fra boken «Folkelige værvarsler – 1900 værtegn fra hele landet» av Ørnulf Hodne.
- Voksende skyer gir gjerne regn; minker de, kan en vente tørrvær.
- Skyer på himmelen en lummer sommerdag gir en byge før kvelden.
- Når skodda la seg i dalbunnen, ble det en god dag.
- Trekker tåka til sjøs, blir det godt vær. Trekker den innover landet – regn og uvær.
- Østlig drott varslet fint oppholdsvær, vind fra sørvest overskyet vær med regnbyger.
- Østa glette gir våt hette. Vesta klare vil lenge vare.
Følg kua!
Det sies også at kyrne trekker mot fjellet dersom det går mot godvær, og ned mot marka når det blir regnvær. En av årsakene til at kyrne trekker ned mot marka når regnværet er i ferd med å komme, kan være at værendringene gjerne kommer i høyereliggende områder, som i fjellet, før de kommer til lavlandet eller marka. Husdyra vil altså merke økning i luftfuktighet og vind, slik at de trekker mot lavereliggende områder og i le av vinden.
– Når de trekker oppover i godvær, kan det være fordi de søker svalere luft på sommerstid, sier Robertsen.
Se på svalene?
Det heter seg også at svalene flyr høyt når det går mot godvær og lavt når det blir dårlig vær. Svalene jakter på insekter, og dersom det er vindstille på dagen, kan insektene fly høyt. Er det regn og vind, flyr insektene lavt.
– Men om kvelden og natta går temperaturen ned, og da trekker også insektene og dermed også svalene ned, sier Robertsen.
Dersom svalene flyr lavt ved mørkets frambrudd, trenger det altså ikke å bety at det blir regn. Det kan også bety at de bare jakter på insekter.
Jo større flo, desto verre vær
Det sies at jo større flo det er, jo verre blir været. I motsatt tilfelle gir stor fjære godt vær. Gravitasjonskreftene fra sol og måne styrer flo og fjære, men det gjør også lufttrykket. Vanligvis kan man si at sammenhengen mellom lufttrykk og vannstand kan observeres mens det skjer – altså at det er uvær samtidig som det er stor flo.
– Med lavtrykk og sterk vestavind kan vinden skyve vannet foran seg og skape høyere flo. I fjor vinter gikk vi ut med ekstremvarsel, og da var det sammenheng mellom fullmåne og lavtrykk som trekker vannet opp, kombinert med kjempesterk vind. Det var som om alle vannmassene fra Nord-Atlanteren ble dyttet opp mot kysten vår, sier Robertsen.
Om høytrykk og fjære kan man si at et kraftig høytrykk presser havoverflata ned, og gir stor fjære. Slik høytrykk kan gjerne vare lenge.
Les også: Dette må du ikke gjøre med humlene
Ikke stol på rognebærene!
Det er imidlertid ikke alle gamle værtegn som er til å stole på. Noen steder heter det at mye rognebær gir lite snø, mens andre steder heter det tvert imot at mye rognebær gir mye snø. Det er uansett vanskelig å spå hvordan vinteren blir avhengig av bærmengden. Hvor mye rognebær det er, sier heller noe om hvordan sommeren har vært.
I et annet værtegn heter det at edderkoppen bare spinner når det går mot finvær. Fakta er snarere at edderkoppen bare spinner når det er mulighet for edderkoppen å spinne, og det er gjerne når det er opphold.
Mange vil kjenne igjen uttrykket «Ask før eik gir steik, eik før ask gir plask». Dersom asken spretter før eika blir det altså sol, men om eika spretter før asken, blir det regn. Det er ingenting som tyder på at dette stemmer.
Trolig har heller ikke katten særlig peiling på været, så værtegnet som sier at katten bruker høyrelabben når den vasker seg dersom det blir godvær, og venstre labben når det blir dårlig vær, er det lite hold i.
Opprinnelig publisert i Villmarksliv 12 - 2017.
Denne saken ble første gang publisert 20/05 2020, og sist oppdatert 20/05 2020.
