Vilt og viten
Skremmer bort gjess med laser
Med en såkalt «Birdlaser» kan du jage bort 1000 gjess på et par minutter. Men skal metoden kunne brukes fritt? Hva skjer med gåsejakta?
Det finnes flere laserprodukter som kan brukes til å jage bort gjess og andre fugler. Metoden er allerede i bruk på oljeplattformer i Nordsjøen og rundt flyplasser. Effekten er svært god og laserstrålen skader ikke fuglene.
Noen steder i landet er det som kjent et stort problem at gjess slår seg ned på innmark og ødelegger avlinger. Skadefelling er tillatt, men forskriften sier også at skadefelling skal unngås dersom det finne andre løsninger. Spesielt er dyrevernsorganisasjoner kritiske til felling i hekketiden. Bruk av laser kan bli en god løsning på dette problemet.
Gode tilbakemeldinger
Arvid Klubben jobbet tidligere som mekaniker i Nordsjøen. Nå har han startet et firma som tilbyr utstyr som skremmer fugler som gjør skade på beite og næring. Birdlaser er ett av produktene. Det er en håndholdt laserpistol som kan rettes mot ansamlinger av gjess på inntil 2500 meters avstand.
– Vi får veldig gode tilbakemeldinger på produktet. Det kan brukes hele døgnet, men i sterkt sollys reduseres avstanden til 300 meter, sier Klubben, som også leverer fastmonterte systemer.
Klubbens firma, Vestflow, leverer også lasersystemer til fiskeoppdrettsanlegg, der måser og skarv kan gjøre stor skade. Laserstråler kan som kjent være skadelig for menneskeøyne, derfor har Klubben videreutviklet produktet Agrilaser til en pistol som har langt mindre UV- og infrarød stråling. Sikkerhetsavstanden er nå 65 meter.
Skader ikke fuglene
Arne Follestad er forsker ved Norsk institutt for naturforskning (NINA), med gjess som ett av sine spesialfelt. Han kan fortelle at det finnes laserprodukter med forskjellige styrker. De sterkeste kan ikke kjøpes av folk flest.
– Men bruk av laser skader ikke fuglene. Det er heller ikke nødvendig å lyse rett på dem. Jeg prøvde Agrilaser på gjess og lyste rett foran dem. De fikk en panikkartet reaksjon. Fuglene kom ikke tilbake til dette stedet senere samme dagen og heller ikke dagen etter. Det kan tyde på en god langtidseffekt, sier NINA-forskeren. Men Follestad er skeptisk til at metoden slippes helt løs.
– Fuglenes sterke reaksjon betyr at hendelsen var en voldsom påkjenning for mor med unger. Jeg tror det er en bra metode hvis den bare brukes når det er helt nødvendig, men hvis resultatet blir at man bare jager fuglene over til naboen, er ikke problemet løst, bare flyttet. Man kan heller ikke skremme vekk fugler som hekker. Folk må tenke seg om før de tar dette i bruk. Uvettig bruk av laser er ikke bra, og det er vanskelig å kontrollere dette, påpeker Follestad.
Til folk flest
Han påpeker også at skader på avling ikke rettferdiggjør å handle i strid med dyrevelferdsmessige regler. Forskeren ønsker seg mer utprøving av laser for at vi skal få mer kunnskap om langtidseffekten av metoden, slik at vi kan utarbeide retningslinjer for bruken av den. Men Klubben mener han har tatt de nødvendige forholdsregler.
– Vi selger ikke dette til folk flest, bare til bønder som har problemer med gjess samt til oppdrettsanlegg. De som kjøper produktet, må gå igjennom en sikkerhetsopplæring. Selvsagt kan det tenkes at noen misbruker metoden, men det blir litt som med fartsgrensa, sier Klubben.
Follestad trekker også fram et annet moment som bør tas hensyn til, nemlig jakt.
– Hvis laser tas i bruk i områder der det drives gåsejakt, må man tenke på om dette vil ødelegge jaktmulighetene. Hva vil jegerne si hvis de løser jaktkort, men gjessene er jaget bort med laser og ikke returnerer? spør NINA-forskeren.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Jakt