Forbrukerrettigheter
Det finnes ikke dårlig vær – men hva med dårlige klær?
Vi stiller strenge krav til friluftsutstyret vårt, og investerer mye penger i det. Da ønsker vi også at det skal vare en stund. Men hva er realistisk?
Ole Sigleif Johansen er hundekjører og villmarking, og som villmarkinger flest, er han opptatt av at utstyret skal holde. For noen år siden skulle han på en 80 dager lang tur over hele Finnmarksvidda, og i den forbindelse kjøpte han bukse og jakke fra en kjent utstyrsprodusent til over 8000 kroner.
– Jeg forventet jo at en såpass dyr og ny Gore-Tex-dress skulle holde i minst én sesong, men etter tre uker var det ikke mer enn en vindtett dress, sier Johansen. Han forteller at det som skulle være en vanntett dress, lekket overalt, og at membranen løsnet fra stoffet.
– Jeg reklamerte, og fikk nye klær, men det skjedde det samme med dem, sier Johansen. Etter mye diskusjon fikk han ny dress en tredje gang. Disse holdt noe lenger, men det kan skyldes at han dro ut på en kortere tur.
– Jeg regner med at produsenten har beregnet at klærne skal holde i fem år, og dersom gjennomsnittsturgåeren er ute sju ganger i året, holder klærne i 50 dager. Men mine ble ødelagt etter tre uker. Det er for dårlig, sier Johansen.
Erfaren villmarking
Randulf Valle er en av Villmarkslivs utstyrsmedarbeidere, og tester mye friluftsutstyr. Han har en doktorgrad fra NTNU og lang erfaring som villmarking. Han mener man må skille mellom slitasje og konstruksjonssvikt, og at det ikke finnes en fasit på hvor lenge forskjellig utstyr holder. Alt avhenger av hvordan og hvor mye produktet blir brukt, og som en hovedregel bør man anskaffe seg rett produkt til rett bruk. Når det er sagt, bør man kunne forvente en viss kvalitet når man kjøper produkter til mange tusen kroner.
Skotøy – en stor investering
Skotøy er en betydelig investering. Tursko kan koste opp til et par tusen kroner, og for et par ordentlige jaktstøvler kan du ende med å betale det dobbelte. Hva kan vi forvente av kvalitet?
– Bruker du fjellskoene på tørre stier, skal de holde lenge. Er du veldig mye ute, bør du forvente at de holder i et par sesonger. Men er du for eksempel reinsjeger og åler deg fram i fjellheimen, skal det ikke mye til før det sliter kolossalt på toppen av tåa. Skoene er ikke designet for å brukes på den måten, mener Valle.
Han forteller at for eksempel lærsko ikke bør være gjennomvåte over lengre tid, for da slites det på sømmer, og læret kan fort bli hardt.
– Der hvor det blir mye bevegelse, kan sting begynne å løsne. Gode sko er gjerne sydd med både to og tre sømmer. Sålene kan også begynne å løsne i liminga ved for eksempel tåa. Men det skal ikke skje i løpet av én sesong. I så fall ville jeg sett på det som en funksjonsfeil eller en konstruksjonsfeil – ikke slitasje, sier Valle.
Han mener man gjør lurt i å sjekke at skoene ikke er steinharde før man legger ut på tur, og når det kommer til vedlikehold, bør man sjekke med produsenten eller selgeren hvordan man best går fram.
– Alt er avhengig av hva slags materialer de er laget av, sier Valle.
Klær – sjekk behovet!
Skal du kjøpe deg turklær, handler det om å kjøpe riktige klær til ditt behov.
– Om du kjøper den letteste og tynneste Gore-Tex-jakka og bruker den til å baske deg igjennom tett skog og åle deg over steinrader, kan det være at den blir slitt i stykker i løpet av den første turen. Da er det ikke plaggets skyld; det er du som har valgt feil jakke, sier Valle.
Han forteller at soldater i eliteavdelingen i militæret opplever at Gore-Tex-uniformen kan være ødelagt i løpet av én øvelse, men om du bruker jakka kun for å gå fra hytte til hytte i høyfjellet, kan den vare i årevis.
Også her må man skille mellom slitasje og skader. En tynn skallbekledning er for eksempel ikke særlig forenlig med granbål, hvor glørne kan sprette ut av bålet.
– Men hvis sømmene ryker, noe som er typisk i strammingen rundt håndleddene, skal ikke det skje i løpet av første sesong. Det kan også være at tapingen over sømmer løsner, og at de forskjellige lagene i klærne løsner fra hverandre. Det er konstruksjonsfeil, og konstruksjonen skal ikke svikte før plagget er utslitt. En skallbekledning skal slites ut – ikke ødelegges, sier Valle.
Det samme gjelder bukser. Og igjen må man kjøpe etter behov. – Driver du mye med hund, vil ikke tynne, skjøre bukser vare særlig lenge. Om ei bikkje hopper opp på deg i hundegården, og klørne treffer riktig, kan buksa fort bli ødelagt. Da kjøper du heller ei bomullsbukse, eller kanskje til og med ei lærbukse til den bruken, sier Valle.
Han legger til at det er sjelden klesplagg virkelig kollapser, men at det over tid kan oppstå hull i membranen. Dette kan påvirke vanntettheten i plagget.
Telt – lang holdbarhet
Telt kan koste alt fra et par hundrelapper til nærmere 10 000 kroner. Man bør forvente lang holdbarhet på disse ved normal bruk og riktig vedlikehold.
– Et telt skal i hvert fall holde i 100 overnattinger, gjerne et par hundre. Men velger du lettvektstelt, er livsløpet kortere, sier Valle. Her er trikset vedlikehold. Valle sier man bør passe på å riste ut møkk og rusk, og tørke det ordentlig etter bruk.
– Du må være forsiktig når du setter det opp. Når du trær stengene gjennom kanalene og det stopper, skal du ikke bruke makt. Da kan det gå rett igjennom duken. Husk å ha alle glidelåsene igjen før du strammer bardunene. Dersom du strammer bardunene med glidlåsene oppe, kan det hende du må bruke mye makt for å få lukket teltet, sier Valle og legger til at du som oftest kan få kjøpt nye glidelåser dersom den første skulle ryke.
Lang garanti
Noen produsenter tilbyr garantier som overgår reklamasjonsretten du har ifølge Forbrukerkjøpsloven.
Sovepose – sjekk oppbevaring!
Du må regne med å bruke et par, tre tusen kroner på en sovepose. De dyreste koster nærmere 10 000 kroner. Randulf Valle har vært med på å teste gode dunsoveposer, og de har vist veldig liten reduksjon i isolasjonsevnen selv etter 100 utedøgn.
– Soveposer mister isolasjonsevnen over tid. Hvor fort og hvor mye, er avhengig av bruk og modell, men den får tilbake en del av isolasjonsevnen når den blir vasket. Den får tilbake en del av luftigheten og spensten, og det gjelder både dunposer og kunstfiberposer, sier Valle, som legger til at soveposen bør tørkes og luftes etter bruk.
En dunsovepose holder noe bedre på isolasjonsevnen over tid enn en kunstfiberpose, men alt i alt bør begge typer fungere fint i 200 overnattinger.
– Men du skal ikke oppbevare soveposen i kompresjonstrekket når du ikke bruker den. Da mister den isolasjonsevnen, og i visse tilfeller kan den bli ødelagt permanent, sier Valle.
Liggeunderlag – kan vare lenge
Blant liggeunderlagene finner du i hovedsak to typer: Skumgummiunderlagene og de oppblåsbare liggeunderlagene. Skumgummiunderlagene holder naturlig nok best.
– Et skumgummiunderlag kan du ha liggende ute om du kjøper et underlag i god kvalitet, sier Valle.
– De oppblåsbare kan også holde lenge, men der kan du få problemer med lekkasjer som er vanskelige å finne. Dersom limet går opp, og det blir lekkasje rundt ventilen, kan det være snakk om reklamasjon. Det samme gjelder dersom de forskjellige stofflagene løsner fra hverandre.
Sekker – tåler en støyt
Ryggsekker koster fra et par hundre kroner og opp mot 5000, avhengig av størrelse og kvalitet. Valle mener at en god ryggsekk skal tåle mye og holde lenge. Han sier det er litt forskjell fra sekk til sekk hvor det ryker, men at det stort sett er stropper og sømmer som slites.
– Det som kan bli plagsomt etter hvert, er at det blir slitasje på stroppene eller reimene slik at de begynner å sige og ikke klarer å holde seg stramme. De blir glattere og mer polert slik at låsmekanismen sklir på reima, sier Valle, som har en velbrukt sekk som han har hatt i ti år: – Ved riktig bruk bør du ikke forvente noe mindre.
Reklamasjon
I § 27 i Forbrukerkjøpsloven heter det: «Reklamasjon må seinest skje to år etter at forbrukeren overtok tingen. Dersom tingen eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, er fristen for å reklamere fem år».
Ifølge kommunikasjonsrådgiver i Forbrukerrådet, Martin Skaug Halsos (bildet), løser de fleste reklamasjonssaker seg ved at forbrukeren tar direkte kontakt med selger. – Dersom et produkt ikke varer lengre enn to år, kan du altså kreve reklamasjon. Dersom produktet er ment å vare vesentlig lengre enn to år, har du reklamasjonsrett i fem år.
Elektronikk går vanligvis under femårsregelen, sier Halsos. Han legger til at man kan bli tilbudt en ekstra forsikring ved kjøp av dyre gjenstander. – Det mener vi er unødvendig, siden Forbrukerkjøpsloven åpner for reklamasjon. Dersom den ekstra forsikringen sier at du kan få en ny gjenstand om du selv ødelegger varen, kan det være greit, men ofte er du dekket på det punktet i innboforsikringen din, sier Halsos. Han mener det er lurt å ta vare på kvitteringen, men at dette ikke er et krav.
Du må derimot kunne bevise at varen er din og hvor du har kjøpt den. En kontoutskrift som åpenbart viser hvor og når du kjøpte produktet, kan være nok. – Dersom det ikke løser seg ved å kontakte selger, kan du ringe oss. Vi kan gi råd om hvordan du går fram. Du kan lese om dette på nettsidene våre. Der får du også hjelp til å skrive klagebrev. Og løser det seg fortsatt ikke, kan vi mekle i saken. Vi fikk 80 000 spørsmål i fjor, og hadde 10 000 meklingssaker. Cirka 70 prosent av dem løser seg, sier Halsos. For mer informasjon www.forbrukerradet.no.
Opprinnelig publisert i Villmarksliv nr 7 , 2017
Denne saken ble første gang publisert 28/02 2019, og sist oppdatert 18/03 2019.
