Oppropet vs. motoppropet
Den store klimaduellen: Syv kritiske spørsmål
Hvordan vil temperaturøkningen påvirke naturen vår? Villmarksliv har utfordret to forskere, som står på hver sin side i klimadebatten, til klimaduell.

1. I hvor stor grad har menneskelige utslipp av klimagasser påvirket temperaturøkningen på jorda de siste drøyt 100 årene?

Hessen: I stor grad. Jeg mener våre utslipp fra fossile energikilder er hovedårsaken til økt CO₂, og dermed også temperaturøkningen, selv om naturlige utslipp åpenbart også bidrar noe.
Borgstrøm: Ifølge FNs klimapanel (IPCC) var den globale temperaturøkningen på gjennomsnittlig 0,87°C fra perioden 1850–1908 til 2006–2015, med størst økning i nordlige områder og Arktis. Temperaturen begynte å stige for vel hundre år siden, med en klar temperaturøkning fra begynnelsen av 1900-tallet fremover mot 1940-tallet.
Det var store oppslag i norske og utenlandske aviser på 1930-tallet om de økende temperaturene og den sterke tilbakegangen av isbreer over hele verden.
Temperaturøkningen ble den gang karakterisert som en klimaforbedring. Det er verdt å merke seg at temperaturen de siste 10 000 årene stort sett har vært adskillig høyere enn både på 1930-tallet og i dag, innimellom med mange raske endringer.
Ingen er uenig i at CO₂ er en klimagass, i likhet med vanndamp og metan. Men betydningen av CO₂ i klimasammenheng blir liten, sammenlignet med betydningen av solaktiviteten.
LES OGSÅ: Så mange kilometer må du kjøre før elbilen er like miljøvenlig som en fossilbil

2. Går det globale økosystemet mot et sammenbrudd hvis vi ikke reduserer klimautslippene raskt?
Borgstrøm: Siden de globale økosystemene har greid seg utmerket de siste 10 000 årene, i lange perioder med langt høyere temperaturer enn dagens, er det ingen grunn til å utbasunere et snarlig sammenbrudd.
En økning i temperatur og CO₂ vil mange steder gi større biologisk mangfold og større biologisk produksjon, inkludert økt planteproduksjon.
Hessen: Nei, globalt sammenbrudd eller «global kollaps» er en dårlig metafor her. Dette er blant tingene som burde vært formulert annerledes i oppropet. Det er ikke ett global økosystem, men mange. Og økosystemer er relativt robuste, i alle fall inntil et visst stressnivå. Jorda har overlevd store katastrofer før. Livet som sådan vil klare seg, og jeg regner også med at menneskeheten vil klare seg. Jeg mener imidlertid at situasjonen kan bli virkelig ille, både for økosystemer, mangfold og våre samfunn. Noen områder vil få det verre enn andre.
3. Er det biologiske mangfoldet i verden i ferd med å utraderes, og er havene i ferd med å forsures?
Hessen: Både ja og nei. Mangfoldet er ikke i ferd med å utraderes, og vi er heldigvis langt fra noen sjette masseutryddelse. Vi ser imidlertid en bekymringsfull nedgang i mange bestander, fra pattedyr, fisk og fugler til insekter. Dette skyldes overhøsting, og at vi legger beslag på mye av planetens produktive arealer. For eksempel er vektforholdet av landlevende pattedyr slik at mennesket utgjør 36 prosent, våre husdyr 60 prosent, mens ville pattedyr bare utgjør 4 prosent. Utryddelsestakten har etter alt å dømme økt, men her er tallmaterialet svakere.
Ja, havene forsures som følge av mer CO₂, men så langt uten katastrofale effekter. Mer ekstremvær er et resultat av dette.
Borgstrøm: Det biologiske mangfoldet, f.eks. i Europa, har endret seg enormt i takt med sterk befolkningsvekst og overgangen fra et jakt- og samlersamfunn til et jordbruks- og industrisamfunn. Store deler av Europa var tidligere dekket av skoger, med mye eik og andre varmekrevende løvtrær. Skogsarealene utgjør i dag bare en brøkdel av den tidligere utbredelsen. Lignende endringer har funnet sted i andre deler av verden.
Mennesket har utryddet mange arter, i første rekke direkte ved jakt og fangst. Eksempler er dronten, geirfugl og vandredua. Men det er lite trolig at dagens klimaendring alene skulle føre til en utradering av arter. Det er helt andre forhold enn små endringer i global temperatur som påvirker det biologiske mangfoldet. I første rekke er det arealbruksendringer, miljøgifter, vannforurensning og overbeskatning.
Havet er ikke surt, snarere tvert om, det er basisk, og vil forbli basisk. Det er fordi havet inneholder så mye salter. Det gir en stor bufferkapasitet, og bidrar til å holde syre-base-forholdet konstant. Vi kan også merke oss at økt sjøtemperatur vil føre til at sjøvann ikke kan holde på så mye CO₂ som ved lave temperaturer.
4. Kommer vår tilgang på mat og ferskvann til å svekkes i nær fremtid?
Borgstrøm: Ifølge FAO (FNs organisasjon for ernæring og landbruk) har det vært en formidabel økning i verdens matproduksjon det siste hundreåret, og produksjonen har mer enn holdt tritt med befolkningsveksten. Økt CO₂-innhold har vært gunstig for planteproduksjonen.

Verdens årlige fiskefangst, inkludert fiskeoppdrett, var ifølge FAO tilsvarende 6 kilo pr. person pr. år i 1950. Den har økt til rundt 21 kilo pr. person i dag. Dette på tross av en enorm befolkningsøkning og overbeskatning av mange fiskearter. Omfanget av fiskeoppdrett, særlig i Asia, tilsier at årlig høsting av fisk vil fortsette å øke i årene som kommer. Rent ferskvann er en mangelvare i mange land, men det skyldes ikke klimaendring, derimot en økende befolkningsmengde, masseturisme og forurensning av vassdrag.
Går vi til hjemlige forhold, og bruker ørretvann i høyfjellet som eksempel, har vi sett at varme somrer gir større ørretproduksjon, større rekruttering og dermed økt høstingspotensial.
Hessen: Ja, ifølge IPCCs rapporter vil vi få en reduksjon i matproduksjon og ferskvannstilgang. Ferskvann er allerede en kritisk begrensende ressurs.

5. På hvilken måte er befolkningseksplosjonen en trussel for naturressursene på jorda?
Hessen: Dette er den berømte elefanten i rommet. Befolkningsøkningen er et hovedproblem, men dette henger også sammen med individuelt konsum. Dersom alle skulle forbrukt like mye ressurser som oss i Norge, hadde vi ligget enda dårligere an. Det er ingen enkel løsning på befolkningsøkningen. Det beste er å gi kvinner bedre utdannelse og kontroll over eget liv, samt å gi alle en akseptabel levestandard.
Borgstrøm: Befolkningsveksten har vært formidabel. I 1900 var verdens befolkning rundt 1,7 milliarder. I dag er den over 7,7 milliarder. Denne økningen, og et større forbruk pr. person, er selvsagt en trussel for verdens naturressurser. I mange områder er det altfor lite ferskvann til en voksende befolkning, og utnytting av større mengder grunnvann gjør det enda verre på lang sikt.

6. I hvor stor grad mener du at vi i fortsatt vil være avhengige av fossil energi for å dekke menneskehetens energibehov i tiårene fremover?
Borgstrøm: I vårt vannkraftproduserende land har vi lett for å overse at grunnlaget for våre vestlige samfunn er helt fossilbasert. Olje, naturgass og kull utgjør over 80 prosent av energiforbruket. I løpet av de neste tiårene vil utnytting av sol- og vindenergi øke mye, men samtidig vil det samlede energibehovet øke betydelig. Det er vanskelig å se hvordan dette skal kunne dekkes uten bruk av fossil energi, noe prognosene til IEA også viser. Bare forbruket av olje ligger i dag på om lag 100 millioner fat pr. dag, og ifølge IEA vil dette forbruket øke frem til 2040.
Hessen: Vi vil åpenbart være avhenge av fossil energi lenge ennå, men vi trenger en raskere utfasing. Det internasjonale energibyråets (IEA) siste rapport gir prognoser for en fortsatt global fossilvekst langt utover det vi tåler for å holde oss under 2-gradersmålet. Dette må vi unngå på to måter: Raskere omlegging til CO₂-fri energi og mindre energiforbruk. Økt satsing på energieffektivisering kan bidra.
7. Støtter du konklusjonen til FNs klimapanel om at klimagassutslippene må reduseres med 40–50 prosent innen 2030 for å nå 1,5-gradersmålet? *
"Siden de globale økosystemene har greid seg utmerket de siste 10 000 årene, i lange perioder med langt høyere temperaturer enn dagens, er det ingen grunn til å utbasunere et snarlig sammenbrudd."
Reidar Borgstrøm
Hessen: Ja, det er nå estimert at vi med dagens utslipp i løpet av 9 år vil ha sluppet ut nok CO₂ til å overstige 1,5 grader. Disse beregningene er naturligvis beheftet med usikkerhet, men gir en størrelsesorden. Å begrense oppvarmingen til mindre enn 1,5 grader er dessverre urealistisk, men det er fortsatt viktig å stå på for reduksjoner. 2 graders temperaturøkning er eksempelvis veldig mye bedre enn 3 grader.
Borgstrøm: Kina og India står for minst halvparten av verdens utslipp av klimagasser, og ifølge Parisavtalen kan disse landene fortsette sin utbygging av kullkraftverk frem til 2030. Det er derfor urealistisk å få redusert klimagassutslippene med 40–50 prosent innen 2030. Overgangen fra bensin- og dieselbiler til elbiler vil være en klar fordel for miljø og luftkvalitet i byer med stor biltrafikk. Kina er et godt eksempel. Landet produserer mer enn 30 millioner biler pr. år, og uten stor overgang til elbil, vil de større byene kveles av luftforurensning.
* Sammenlignet med førindustriell tid. Klimapanelets femte rapport (2013–2014) ■
Artikkelen er publisert i samarbeid med Villmarksliv.

