Polhavets konge

Forestill deg at du er langt oppe i isen, nord for Svalbard et sted. Det er hvitt, og det er øde. Du er på jordas tak – i ei isforsterket skute. På dekk speider guidene ut i det hvite intet. Er det noe der ute, mon tro? Så plutselig. En liten, hvit ball i det fjerne. Kan det være ... jo, det må det være. Snøballen beveger seg. Isbjørn! Alarmen går. Alle mann på dekk, turistene stimler sammen med kamera og kikkert. Wow-ordene henger løst.

Godt tilpasset

Hvordan er det mulig å leve her oppe i det store, hvite intet, under nådeløse klimatiske forhold? Jon Aars vet mer om isbjørn enn de fleste, han er nemlig isbjørnforsker ved Norsk Polarinstitutt.

– Det er ikke så ekstremt som det høres ut som, sier han, for isbjørnen er tilpasset disse forholdene. Nøkkelordet for å leve i Arktis er isolasjon. Isbjørnen har for eksempel et tykt lag av underhudsfett som gjør at den tåler det tøffe klimaet. Den er isolert for å leve både i vann og på land.

– Er isbjørnen et sjøpattedyr?

– Ja, helt klart. Vi som er isbjørnforskere, drar på sjøpattedyrkonferanser, ikke landpattedyrkonferanser. Riktignok er isbjørnen karakterisert som landpattedyr i Canada, men det er mer av politiske årsaker.

For den må jo være et sjøpattedyr, som Aars sier, når den kan være 12 måneder på sjøen.

– Det er ingen isbjørn som ikke lever store deler av livet sitt på sjøen, sier han.

I utgangspunktet en brunbjørn

I utgangspunktet er isbjørnen en brunbjørn.

– Isbjørnen kan faktisk hybridisere med brunbjørn og få fruktbart avkom. Det viser at de to står hverandre genetisk svært nær. Gjennom genetiske analyser har man flere ganger påvist hybridisering mellom isbjørn og brunbjørn i Canada.

– Hvordan gikk det så til at brunbjørnen ble isbjørn?

– En gang for lenge siden, vi vet ikke når og hvor, så fant brunbjørnen ut at det var en ledig nisje ute på isen. Og så begynte den å jakte på sel, forteller Aars.

For isbjørnen er selekspert. Av de ulike selartene på Svalbard, er ringsel og storkobbe de viktige byttedyrene. En bjørn kan ta rundt 50 sel i året; de fleste spises om våren når ringselen føder sine unger. Når byttet først er nedlagt, kan isbjørnen spise opptil 70 kilo kjøtt og spekk i ett og samme måltid.

Isbjørnen har flere jaktmetoder. Ofte forsøker den å snike seg innpå selen som ligger et godt stykke inne på isen. Den kan også stille seg opp ved siden av et pustehull i isen og vente på at selen skal komme opp for å trekke frisk luft. Isbjørn har svært god luktesans, og kan lukte seg fram til ringsel som ligger i ynglehuler under isen. Etter å ha lokalisert hulen, reiser den seg på bakbeina og kaster seg med full tyngde mot snøen. På den måten bryter den seg ned til selen.

Bjørnen kan også svømme langsomt mot et utvalgt offer som ligger på isen. Når den nesten er framme, dukker den lydløst og svømmer under vannet. Plutselig kommer den opp rett foran det intetanende dyret. Med et raskt byks er den oppe på isen og slår kloa i selen.

Kritisk fase

Isbjørnen er inne i en kritisk tid. Rapporter om sjøis som forsvinner, om Arktis som stadig blir varmere, er ikke godt nytt for en art som er avhengig av is for å fange sel. Forsvinner isen, er det over og ut for isbjørnen som art.

– Men hvor kritisk er det?

– Det kommer helt an på hvor vi er. Der det er dårlige forhold i dag, vil den kunne forsvinne om ikke lenge. Men der hvor det fortsatt er gode isforhold, vil den klare seg. Et slikt sikkert isområde er nordvest for Grønland, sier Aars.

– Hva med Svalbard?

– Foreløpig er det ingen tegn på at Svalbard-bestanden har gått tilbake, men vi har registrert at tidligere viktige hiområder ikke lenger er i bruk på grunn av manglende is. Kong Karls land og Hopen var tidligere svært viktige hiområder med flere titall binner på 90- og 2000-tallet, nå er det i de fleste år trolig ikke yngling på Hopen, og kanskje også i flere år få eller ingen hi på Kong Karls Land. Isteden yngler de antagelig på Edgeøya, Nordaustlandet og østover til Frans Josefs land.

Isbjørnforskeren forteller at det lever ca. 300 isbjørner på Svalbard året rundt, men Svalbard-bjørnene er en del av en felles bestand med Frans Josefs Land. Tar vi med hele regionen, snakker vi om 3000 bjørner.

Omfattende forskning

Mange som drar til Svalbard, opplever at isbjørnene er merket med halsbånd. Det gjør seg ikke så fint på bilder, og mange irriterer seg derfor over forskerne.

– Det skjønner jeg, sier Aars. – Men vi mener det er et viktig og forvaltningsrelevant arbeid vi gjør. Norske myndigheter vil at vi skal ha god oversikt over isbjørnens situasjon, sier han.

– Hva gjør dere?

– Vi forsker på miljøgifter, ser på endringer i overlevelse og reproduksjon – og dermed også bestandsstørrelse. Hvert år merkes 10–20 isbjørner med halsbånd. Det gjelder bare hunner. Vi kan nemlig ikke merke hannene med halsbånd.

Isbjørnforskning er dyre greier. Feltarbeidet koster 2,5–3 millioner kroner hvert år, og mesteparten av dette beløpet går til helikopter som er helt essensielt for å kunne gjøre noe som helst. Halsbåndene viser at isbjørnene er ekstreme vandrere.

– Vi har merket isbjørn som har gått til Frans Josef land, en distanse på 600–800 km. En annen vandret nesten til Nordpolen. Den gikk helt opp til 87 nordlige breddegrad, ca. 330 km unna polpunktet, forteller isbjørnforsker Jon Aars til slutt.

Visste du at ...?

... I første halvdel av forrige århundre ble det enkelte år fanget mellom 500 og 900 isbjørner på Svalbard?

... Når byttet først er nedlagt, kan isbjørnen spise opptil 70 kilo kjøtt og spekk i ett og samme måltid?

... Isbjørnmoras melk inneholder over 40 prosent fett?

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Villmarksliv