Når nettene blir kalde

Bengt Egil Rotmo er mer glad i skiturer og vinterlig teltliv enn de fleste. Merittlista inneholder blant annet tolv grønlandskryssinger, elleve besøk på Nordpolen, vinterkryssing av Alaska, ekspedisjon til Sørpolen uten etterforsyninger og skitur gjennom Nordvestpassasjen.

I tillegg kommer utallige vinternetter i norsk natur.

Gjennom mer enn ti år har han jobbet som turguide og et hundretall klienter har i større eller mindre grad lært å sette pris på vinterteltlivet under hans veiledning.

For Bengt er kalde vinterturer trivsel, og en nøkkel til trivsel er skikkelig nattesøvn. Så hva er hans beste tips for å sikre en god natts søvn i kulda?

– Bortsett fra det åpenbare, som skikkelig sovepose og godt underlag, er det tre ting jeg ser på som spesielt viktige:

- For det første må du bruke nakkestrammingen inne i soveposen. Det gjør stor forskjell om du strammer skikkelig rundt halsen, i forhold til om du lar lufta slippe inn og ut her.

- For det andre må du bruke ei skikkelig lue når du sover.

- Det tredje trikset er å ta med ei varmeflaske i posen. Med en liter kokvarmt vann innpakket i isolerende emballasje får du ekstra varme, i alle fall fram til i fire–femtida om morgenen. Jeg fryser lett på føttene, spesielt når jeg akkurat har krøpet i posen, da er det godt å dytte varmeflaska dit ned. Etterpå flytter jeg den rundt etter behov, sier Bengt og framhever fordelen med å ha tilgang til vann om morgenen.

Varmeproduksjon

Soveposen kan ikke generere varme. Den sørger bare for at kroppen er best mulig isolert mot omgivelsene. Men selv om du har verdens beste sovepose, vil energi i form av varme konstant gå tapt fra kroppen.

Energi vil alltid overføres fra et varmt legeme til et kaldere, og jo større temperaturforskjellen er, desto større er drivkraften for varmeoverføringen.

Heldigvis genererer kroppen stadig varme ved forbrenning. Så lenge denne tilførselen av varme er like stor som varmen som går tapt til omgivelsene, holder du kroppstemperaturen oppe og har en god natts søvn.

Utstyrsvalg og soveteknikk må derfor ha til hensikt å minimere varmetapet, samtidig som man sørger for at kroppens varmeproduksjon er maksimal.

La oss først se nærmere på varmeflaska. Om vi tar med en liter vann med temperatur på 90 grader ned i soveposen, og antar at vannet avgir energi til kroppen helt til temperaturen har falt til 30 grader, vil det si at vi har med cirka 250 kJ energi ned i posen. En menneskekropp i hvile avgir cirka 80 W, eller 80 Joule pr. sekund. Det tilsvarer ca. 290 kJ pr. time. Varmeflaska kan altså doble varmetilførselen i nesten en time, eller gi omtrent 20 prosent ekstra energi i fire timer.

I praksis vil denne energien fordele seg over et lengre tidsrom. Pakker du mye isolasjon rundt flaska, vil den gi fra seg lite energi over et langt tidsrom.

Med mindre isolasjonsmateriale gir den mer varme, men over et kortere tidsrom. Energitilførselen fra vannet vil være størst når det er varmest og minske etter hvert, men det er lett å se hvordan to liter varmt vann kan gjøre en stor forskjell.

Mett og hydrert

For å generere energi i form av varme trenger kroppen energi i form av mat. Skikkelig matinntak på kveldstid er derfor viktig for å holde varmen gjennom natta.

Har du hatt en hard dag ute, er det dessuten nødvendig for å fylle opp kroppens energilagre til neste dag.

Det viktigste på kortere turer er energiinnholdet. Velg mat du synes er god og som er enkel å tilberede. Når gradestokken viser temperaturer godt nede på 20-tallet, er det greit å slippe avansert kokekunst.

Salt og krydret mat har dessuten den fordelen at den gjør deg tørst. Vinterstid er det nemlig svært viktig å få i seg nok vann. Væsketapet er stort i kulda, siden du mister mye vann via pusten, og blir du dehydrert, fryser du lettere.

Samtidig er det normalt å engste seg for å måtte opp og tisse i løpet av natta. Pisseflaske er det selvsagte svaret på den angsten. En godt merket flaske på 1–1,5 liter med stor og tett kork er velegnet. Operasjonen er relativt enkel for menn. Personlig foretrekker jeg å ligge på siden.

Tilsvarende prosess for damer krever litt mer trening – så vidt jeg har hørt ...

Varmetap

Etter å ha optimalisert varmeproduksjonen, gjelder det å minimere varmetapet til omgivelsene.

Kroppens energitap går via fem fysiske mekanismer:

1. Konveksjon
   
2. Konduksjon
   
3. Respirasjon
   
4. Fordamping
   
5. Stråling

Konveksjon er varmeoverføring via luft. Lufta rundt oss tar med energi fra kroppen. Dette er en viktig kilde til varmetap for en person i sovepose – ofte den viktigste. Det er samtidig denne effekten soveposen er laget for å motvirke. Den omgir personen med et isolerende sjikt som motvirker varmetapet.

Det er flere måter å redusere varmetapet fra konveksjon. God snorlukking rundt nakke og hode begrenser lufttransporten ut av soveposen.

Det er også viktig at du ikke har en mye større sovepose enn du trenger. Da blir det i så fall mye ekstra luft å varme opp, og lufta vil bevege seg mer. Er posen for lang, kan du ganske enkelt brette den sammen i fotenden.

I tillegg hjelper det å redusere utvendig areal av kroppen mot den omkringliggende lufta. Det gjør du ved å ligge i fosterstilling. Pass samtidig på at du ikke klemmer sammen fyllet i soveposen noe sted. Det ødelegger isolasjonen. Hold i alle fall armer og bein inn til kroppen.

Ekstra klær vil også øke isolasjon og minske varmetap.

Vinterstid bruker jeg normalt to lag undertøy om natta i soveposen. Det ytterste kan gjerne være ganske tykt. På føttene har jeg minst to lag med sokker. Fryser jeg fortsatt på føttene, pakker jeg ei ulltrøye eller et annet klesplagg rundt dem.

Ei skikkelig lue, eller helst en balaklava, hjelper til med å holde hodet varmt. Jeg bruker ofte kraftig lue, selv om det ikke er så kaldt at posens temperaturgrenser utfordres. Da går det an å slakke litt på både hode- og nakkestramming og ligge litt friere.

Et skikkelig vindtett telt hjelper også. Er lufta inne i teltet i konstant bevegelse, vil varmetapet fra konveksjon øke, siden lufta utenfor soveposen transporteres bort etter hvert som den varmes opp.

Et skikkelig vindtett ytterstoff på posen vil også redusere varmetap via konveksjon – spesielt når du ligger under åpen himmel. Det hjelper så klart også å legge seg inntil turkompisen også ...

Teltstørrelse

Størrelse og da primært takhøyde i teltet er også en svært viktig faktor for varmetap via konveksjon. Det er nemlig varmere inne i teltet enn utenfor, men et lite telt blir betydelig varmere enn et stort.

Bengt Rotmo har observert dette i flere sammenhenger.

– Da vi krysset Alaska på ski, hadde vi termometer som viste inne- og utetemperatur. Selv om vi hadde godt under 40 kuldegrader ute i flere netter, målte vi aldri lavere enn -22℃ inne. Da hadde vi den gamle modellen av Helsport Svalbard, som har takhøyde på under en meter.

– På guidede turer over Grønland har vi ofte ett stort og ett lite telt. Deltagerne bytter på hvilket telt de sover i, og temperaturen avgjør tydelig hva de foretrekker: Er været relativt varmt, ønsker de å nyte godt av takhøyden i det største teltet, men når nattetemperaturen begynner å falle under 25 kalde, er det kamp om å få sove i det minste teltet.

Konduksjon

Konduksjon er varmeoverføring mellom legemer i kontakt. I soveposen er vi i kontakt med bakken. Varmetapet via konduksjon øker med temperaturforskjellen mellom kroppen og bakken, samt med kontaktarealet, men reduseres proporsjonalt med isolasjonsevnen til liggeunderlaget.

Temperaturen til bakken er det oftest lite å gjøre med. De viktigste tiltakene er derfor å ha et godt underlag og redusere kontaktarealet.

Vinterstid bør du ha to liggeunderlag. Gjerne et tykt skumplastunderlag i bunnen og et oppblåsbart oppå. Kontaktarealet mot bakken blir minst om du ligger på siden.

Fordamping

Fordamping av vann er en svært energikrevende prosess. Legg deg derfor ikke med våte eller fuktige klær. Da må kroppen din bruke energi på å fordampe vannet i bekledningen, og du fryser mye lettere.

Det kan være lite fristende å skifte til skinnet i teltet før du kryper i posen, men det går ikke mange minutter før du kjenner at det var verdt jobben.

Når det er virkelig kaldt, vil fuktighet som damper av fra kroppen din fryse i isolasjonsmaterialet i soveposen. Dette fører over tid til at isolasjonsevnen til posen svekkes.

På lange turer i kalde områder brukes derfor ofte dampsperrepose: en tett plastsekk inne i soveposen. På turer i norske fjell er dette sjelden nødvendig. Ta heller en natt på hytte slik at posen får tørke. Benytt også dager med sol og finvær til å henge posen til tørk ute mens du bryter leir.

Respirasjon og stråling

Når vi ligger i et kaldt telt, puster vi inn kald, tørr luft. I luftveiene mettes denne lufta med vanndamp og varmes opp. Dette gir et varmetap som i streng kulde vil være et klart bidrag til energibalansen.

I soveposen kan det til en viss grad begrenses ved å bruke balaklava og holde hodet nede i posen. Varme kan også avgis i form av infrarød stråling. For en person i en sovepose er dette bidraget til varmetap lite.

Uansett utstyr og teknikk vil det av og til være kaldt å sove ute i telt eller under åpen himmel vinterstid. Men jo mer erfaring du får, jo bedre vil du klare å slappe av – selv om natta blir i kaldeste laget.

Da våkner du, kjenner at du er litt kald, rører litt på kroppen og gnir litt på tærne før du døser av igjen. Slik går timene, og du våkner relativt uthvilt, selv om natta har vært på grensen temperaturmessig.

Innstilling og vilje er derfor også viktige faktorer for å trives med teltliv vinterstid. Du må tåle at du fryser i perioder og du må ville trives ute. Da åpner vinterens fantastiske opplevelser for deg for fullt.

Gjør du som polfarer Rotmo og tar med varmeflaska i posen, hjelper det også, og Rotmo slenger avslutningsvis på et ekstra tips:

– To varmeflasker er forresten dobbelt så bra som én ...