Los og løs på dre­vet hal­sen­de hund

Løs på dre­vet hal­sen­de hund er det ikke lov til å bru­ke på elg­jakt i Norge. På elg­jakt er det bare lov å bru­ke stillende hun­der som løs­hund – skjel­len­de hun­der som får el­gen til å stå.

Iføl­ge Mil­jø­di­rek­to­ra­tet er det: «Bare løs, på dre­vet hal­sen­de hund, som blir re­gu­lert ved jakt. Det­te vil si hun­der som sprin­ger løs, mens den dri­ver vil­tet for­an seg og hal­ser.»

Iføl­ge Mil­jø­di­rek­to­ra­tet er det vi­de­re «til­latt å bru­ke løs, på dre­vet hal­sen­de hund un­der jakt på føl­gen­de vilt­ar­ter: hjort, rå­dyr, gau­pe, rød­rev og hare, el­ler fel­ling av gau­pe. Un­der jakt på hjort og rå­dyr med løs på dre­vet hal­sen­de hun­der kan ikke bog­høy­den på hun­den over­sti­ge 41 cm».

Det vil si at på små dyr som hare, er det lov å bru­ke sto­re og ras­ke hal­sen­de hun­der som stø­ve­re. Ved jakt på mye stør­re dyr, som hjort og rå­dyr, kan man der­imot bare bru­ke små hal­sen­de hun­der med bog­høy­de 41 cm el­ler mind­re.

Men ved jakt på det al­ler stør­ste dy­ret vi har i Norge, el­gen, som fint kla­rer å løpe i 50–60 km i ti­men, er det ikke lov til å bru­ke noen form for hal­sen­de hund. Hvor­for? Hvor­for kan jeg ikke bru­ke stri­hå­ret dachs som løs­hund på elg­jakt, mens det er til­latt å bru­ke den på rå­dyr? Og hvor går gren­sen mel­lom los – i be­tyd­nin­gen løs på dre­vet hal­sen­de hund som føl­ger dy­ret – og skjel­len­de hund som stil­ler dy­ret? Med håp om et opp­kla­ren­de svar,

Man­ge hil­se­ner Jon Nygaard

Be­stem­mel­sen «Løs, på dre­vet hal­sen­de hund må ikke be­nyt­tes til elg­jakt» kom inn i Jakt­lo­ven av 1899 (§ 18). Forfølgningsretten var den gang mer vidt­rek­ken­de enn nå. Fra § 11: «Den som på lov­lig grunn for hund rei­ser elg, hare el­ler rov­dyr, el­ler så­rer hjort, rå­dyr el­ler vill­rein, er be­ret­ti­get til å for­føl­ge, dre­pe og til­eg­ne seg dy­ret på en grunn hvor en an­nen enn je­ge­ren har jakt­ret­ten. Så­dan forfølgningsrett opp­hø­rer ved ut­gan­gen av den dag da vil­tet er kom­met inn på an­nen manns grunn. For at dy­ret skal være lov­lig reist, må man en­ten ha sett dy­ret, el­ler hun­den må ha hatt los på sam­me.»

Stor­tings­ko­mi­te­en ut­tal­te ved be­hand­ling av jakt­lo­ven at be­grun­nel­sen var at det­te var en jakt­måte som først de siste 15–20 år var kom­met opp, og som had­de vist seg til stor ska­de for elg­be­stan­den. Me­to­den ble be­teg­net som «nær­mest en Afart el­ler Misbrug av den egent­li­ge Elgjagt med Løs­hund» og som lite sports­mes­sig. Det var sær­lig elg­jakt med ha­re­hun­der man ville til livs. Se side 125 i inn­stil­lin­gen fra Den parlamentariske Landbrukskommissionen.

For­bu­det mot «løs på dre­vet hal­sen­de hund» til elg­jakt fin­nes nå i Vilt­lo­vens § 23, men med en ad­gang for Mil­jø­di­rek­to­ra­tet til gjen­nom for­skrift å åpne for slik jakt også for and­re ar­ter enn rød­rev, hare og gau­pe, hvor det­te er di­rek­te til­latt et­ter lo­ven. Knut Rom skri­ver i sin kom­men­tar­ut­ga­ve til Vilt­lo­ven at «Pro­ble­met kan opp­stå ved bruk av løs­hund som er «laus» dvs. gir hals om el­gen sprin­ger for­an hun­den. At hun­den hal­ser noe un­der gang­fart – gang­los – må kun­ne to­le­re­res. Det er i overensstemmelse med jakt­prø­ve­reg­le­ne for løs­hund og det har (mil­jø­di­rek­to­ra­tet) lagt seg på i sin opp­fat­ning. Elg må alt­så kun­ne fel­les un­der ro­lig gang med gang­los uten hin­der av § 23.»

Vi­dar Hol­the

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Jakt nr 06 2019