Fisken biter fortsatt
Oktoberfest med ørreten
Oktober kan være en utfordrende måned for ørretfiskeren, men dersom du treffer en av de korte vakperiodene kan du oppleve en real fest av et fiske.
Sola kjempet iherdig for å nå over tretoppene, og myra ned til vannet var frossen og sprø som kjeks. Oppe i åssiden kunne jeg høre elglosen gjalle. Akkurat der den beskjedne brisen møtte stille vann, åpenbarte det seg plutselig et vak. Fisken var for langt ute til at jeg kunne nå den, men vaket vitnet iallfall om at det var spisetid for ørreten i vannet.
Jeg forflyttet meg snart inn i ei vik, og la ut et kast på utsiden av en klynge med liljeblader. Duppen og marken ble deretter sakte sveivet innover. Brått var det noe som liksom lugget, og jeg var fristet til å gjøre tilslag. Basert på tidligere erfaringer, gjaldt imidlertid det stikk motsatte, nemlig å gi etter med sene. Snart forsvant sene fra snellespolen i et akselererende tempo, og det var klart for tilslag. Etter et par spennende minutter kunne en velfødd, sprek 600-grammer landes. Turen var allerede en suksess.
Klokka hadde passert fem da jeg hadde fisket meg langs nesten hele vannets langside. Jeg hadde nådd fram til en lang myrtarm som strakte seg utover i vannet. Dette var som regel en flott fiskeplass. Nå hadde ørretene virkelig våknet til liv. Det var bra med vak, og her jeg sto, var det «dartkasting» på vakende ørret som gjaldt. Det var et superartig fiske, der utfordringen var å treffe «bullseye» med markduppen i sentrum av vakringene. Om det lyktes, var det som oftest action i vente i løpet av det neste minuttet.
En liten halvtime varte vakfesten. Da kom skumringen sigende, og en kald, nordlig trekk ga raskt effektive minusgrader. Det var tid for pakking av sekken. Storfornøyd kunne jeg rusle hjemover med en solid middagspose med fersk høstørret.
Fortsatt muligheter
En av utfordringene med å fiske ørret i oktober, er fiskeforbudet som gjelder i mange vann, elver og os. Flere steder gjelder imidlertid fredningen kun i og nær os, elver og bekker, mens resten av vannet er åpent for fiske. Flere fiskekortilbydere praktiserer også åpent fiske året rundt, uten begrensninger i oktober. Dessuten er det langt fra alle ørreter som gyter hvert år.
Gjeldørreten, altså ørret som hopper over årets gyting, lever og oppfører seg som ellers i sesongen, og går ikke inn i gytemodus slik gytefisk gjør. Disse har også spist seg opp i løpet av sommeren og er nå feite og spreke. Utfordringen er å gripe sjansen når forholdene er gode.
Grip sjansen
Ofte er utgangspunktet for et godt fiske sol fra en himmel uten for mange lodotter, en vind ikke sterkere enn en mild bris og en temperatur på plussiden. Erfaringer viser at man sjelden opplever et jevnt, langvarig godt bett i oktober. Som oftest går det i perioder, og disse periodene kan være svært så korte. Ofte kan man få øye på et beskjedent vak kloss inntil land eller i små viker og knekker der vindforholdene er rolige. Det kan virke som om flere ørreter gjerne går sammen, eller oppholder seg på samme sted innenfor et visst tidsrom. Vaker først én av dem, vaker ofte et par, tre andre også.
For en ørretfisker gjelder det å handle mens sjansen er der, altså først å komme i kasteposisjon uten bråk og uro, for så å kaste i vaket. Klarer man det, er sjansen god for å kunne stramme opp sena og oppleve noen artige minutter. Det vaker gjerne kun noen få minutter, ikke sjelden kun et par, tre vak fra hver fisk, og så virker alt dødt igjen. Utfordringen er at disse små åpningene – de korte periodene hvor ørreten vaker og er bitevillig – ofte kan være vanskelige å forutse.
Markfiske
En effektiv metode er duppfiske der dupp og søkke sklir fritt på senen. Marken bør få synke til bunns og ligge et par minutter, for så å sveives sakte oppover i vannlagene, før den får synke til bunns igjen. Metoden er effektiv når det er lite vak og i kaldt vann når fisken står dypere.
Om det vaker nær land, kan du agne én krok med mark, og deretter kaste ut mot vaket. La haspelbøylen på snella stå oppe slik at marktugga sakte daler mot bunnen. Hvis det ikke napper, kan du løfte stangtuppen litt slik at marken løftes i vannet, for så å la den synke igjen. Tilnærmingen er avgjørende, både for å komme i kasteposisjon og for ikke å skremme fisken. Gå noe ned på senetykkelse for både å kaste lenger og ha et mer følsomt fiske.
Sol og varme
Klare, solfylte oktoberdager må utnyttes. Dette er din største ørretsjanse om du fisker i dagslys. Klare dager har derimot ofte utgangspunkt i klare netter, som gjerne bringer med seg barfrost. Morgenen er da som regel kald, og disen ligger som sukkerspinn over vannflaten. Dette kjøler ned vanntemperaturen nok til at insektlivet fra morgenen av er totalt fraværende.
Med null insekter på vannflata ser heller ikke ørreten noen grunn til å stikke snuta i været, og det blir da også null vakaktivitet. Ørreten ser ut til å spare energi til sola gir en temperaturøkning, og bettet er ikke noe å snakke om. Et tidlig morgenfiske er derfor mindre effektivt nå enn tidligere i sesongen. Men når disen fortæres av sola, begynner insektene å røre på seg, og omtrent samtidig kan man ofte få øye på dagens første vak, gjerne nær land.
Dette er fisker på matjakt, som sjelden er særlig kresne eller skeptiske til hva som serveres. Utfordringen er å ikke bli oppdaget. På klare høstdager bør du derfor fiske målbevisst, kaste kort og presist uten å bli oppdaget, og heller gå for få og utvalgte fisker enn å kaste uten mål og mening.
vannet før morgendisen har fordunstet.
Best fiske er det gjerne når sola får mest tak, når insektene som finnes er mest aktive og dagtemperaturen er på sitt høyeste – omtrent fra to til fem om ettermiddagen. Den beste perioden for vakaktivitet er når sola står som høyest på himmelen og varmer opp både luft og vann til akseptabelt nivå for både fisker og ørret.
Fluefiske
Ørreten tar mye fjærmygg i oktober, men også enkelte vårfluer holder stand, i tillegg til maur. Andre landinsekter, som teger, veps og edderkopper, havner også på vannet. Ørreten vaker spredt og forsiktig nær land på dager med sol og lite vind. Ofte kan de være enkle å få til å ta om man får lagt ut ei flue i nærheten.
Vær tålmodig og la flua ligge lenge. Nå er det ofte bedre å vente enn å kaste mye og skremme fisken. Er det ikke fisk å få på dagtid, prøv flueharving i mørket.
Dager med overskyet vær, gir oftere jevnere middeltemperatur uten store topper. Enkelte ganger kan det være brukbart bett om morgenen på en blank eller småkruset vannflate. Blir det sterkere vind utover dagen, bør du finkjemme breddene for viker og knekker med roligere vann. På slike steder står det ganske sikkert fisk, og ikke sjelden avsløres de av enkelte vak. Treffer du med et kast i umiddelbar nærhet, er det god sjanse for bøy på stanga. Overraskende stor fisk kan nå stå klint inntil land.
Det er også mulig å få fin fisk idet sola forsvinner bak åsen. Ettersom sola står ganske lavt på himmelen, vil høye trær og koller kunne skygge for sola og gi en tidlig kveld. Veldig ofte roer vannflaten seg da. Som oftest er det noe insekter på vannflaten fra solas varmeperiode, og en ørret på matjakt, tar nå nesten hva det skal være.
Slike ettermiddagsvak er gull, og klarer man å presentere et agn eller redskap i eller nær vakets sentrum, kommer man ofte borti noe action. Også her er det gjerne kun snakk om minutter, så det gjelder å være obs.
Mørkets fiske
Det er likevel ikke til å komme forbi at enkelte oktoberdager er kinkige. Ørret kan vake og gasse i seg det meste, uten å ta notis av hva du presenterer, eller alt er dødt. Trikset på slike dager er å finne en god sitteplass, tilpasse utstyr og bygge opp ny optimisme, og rett og slett vente på mørket.
Ørreter som virket totalt immune mot fristelser en time tidligere, kan nemlig endre seg forbløffende fort når mørket kommer. Da tar de gjerne turen opp til overflaten for å snappe en stripende marktugge eller ei plogende flue.
Harvefiske er meget effektivt, og går ut på å agne en større krok med flere mark, som deretter kastes ut. Så stripes marktugga i vannoverflaten. Et slikt stripende agn lager tydelige kjølevannsstriper i mørket, som ørreten oppfatter som «stor mat» på svøm, enten et stort insekt, en frosk eller ei mus. Det er viktig ikke å gjøre et umiddelbart tilslag når fisken glefser over marktugga, men at man gir etter med sene, for å sikre et bedre krokfeste. Tell så sakte til ti, slå ned haspelbøylen, stram opp og gjør tilslag.
Sluk og spinner
Om dagen vil sluker i kalde grønne eller blå fargetoner, som rykkvis sveives inn, ofte gi uttelling. Forsøk farger som reflekteres fra omgivelsene rundt. Gjenskinn fra gule løvtrær vil for eksempel forsterke refleksene fra gylne sluk- og spinnerfarger, og kan være det lille ekstra.
Under regnvær som gir grumset vann, og i tåke, bør mer grelle og eventuelt fluoriserende farger forsøkes. Test farger som imiterer byttefisk i vannet. Ha gjerne et tydelig svart øye på sluken. Striper eller prikker bør gå igjen i mønsteret.
Ved vakaktivitet bør både sluk og spinner sveives variert inn i overflaten, mens de bør fiskes dypt og variert langs bunnen om det ikke finnes overflateaktivitet.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Alt om Fiske nr 09 2019
Denne saken ble første gang publisert 08/10 2019, og sist oppdatert 17/10 2019.
