Du kan fortsatt redde stumpene
Når alt går skeis: 11 tips til god jakt
Det er en måned siden jakta starta, og det aller, aller meste har gått skeis. Her er noen råd for hvordan du kan snu motgang til medgang.
Uttrykket «stang ut» er ikke dekkende. Det har ikke vært noe «stang ut». Dere har ikke engang vært i nærheten av målet. Så trist og så enkelt er det. Nå er det en ukes tid igjen, og dere risikerer å bli til spott og spe for jaktlagene rundt dere, samt familie og venner. En god del på spill altså. Med en total fiasko er det heller ikke usannsynlig at en eller to på laget vil se seg om etter bedre jakt andre steder. I hvert fall han med den brukbare bikkja.
Tidlig snøfall, tispe som fikk løpetid akkurat når jakta starta, litt varierende oppmøte etter den første jaktuka og nærvær av ulv, forklarer noe. Men ikke alt. Det er noe annet som er galt. Her er en gjennomgang av hva som eventuelt kan gjøres på tampen og hva som bør forbedres til neste sesong. Det kan være at du kjenner deg igjen i noe av det som nå kommer ...
1. Gnu på!
Alle jegere og alle jaktlag vil før eller senere slite i motvind. Sånn er det bare. Den store forskjellen på jaktlag og jegere ser du ofte på hvordan de takler motgang. Noen fortviler, snakker området og jakta ned, og gir opp. Det er kort fortalt taper-løsningen. Snakker du jakta, bikkjene, viltbestanden og jaktlaget ned hele tiden, risikerer du at det hele blir selvoppfyllende. Vær positiv – ja, det høres ut som en billig selvhjelpsbok fra USA, men det har noe for seg. Selv blinde høner finner av og til korn. Når dere sliter i motvind er det under jakt som ellers i livet; en må bare gnu på! Tenk på det hele som et lotteri. Hver dag du er ute, gnur på og prøver ditt beste, er et lodd. Tar du mange nok lodd, vinner du til slutt. Det motsatte er i hvert fall garantert. Sitter du inne ved ovnen og sutrer hele jakta, blir det garantert ikke noe resultat.
2. Kom dere opp – og hold ut!
Hvis det ligger an til fiasko, mye er betalt i jaktleie og tiden renner ubønnhørlig mot sesongslutt, er tiden viktig. Som foregående punkt, se på antall timer som lodd i det store jaktlotteriet. Mange lodd, større sjanse for gevinst. Verre er det ikke. Så i stedet for å velte ut av koia ved 08-tiden, bør dere være ute ved 06-tiden. Og i stedet for å jekke en øl og gi seg for dagen 16.00, bør dere gnu på til 18.00, eller i det minste til skumringen setter en naturlig strek. Da vil dere i så fall ha øket den daglige sjansen med fire timer, og det i perioder hvor hjortevilt er på sitt mest aktive. Min vurdering er at dere ved et slikt enkelt grep har doblet den reelle sjansen for fangst.
3. La hundene få muligheten
De mest kompetente i jaktlaget er utvilsomt hundene dere har. Hvis de bare er holdt i brukbar kondisjon, og ikke er alt for feite, vil de nær sagt uansett være bedre jegere enn de tobeinte. Bruk dem for det de er verdt, og ikke døm innsatsen nord og ned etter en resultatløs dag eller to. Enkelte steder får hundene aldri prøve seg, og da frasier laget seg en stor ressurs. Andre steder er det kun en utvalgt hund som får all tid i terrenget. Det er dumt. Hunder trenger også hvile, og ikke fullt så gode hunder trenger tid i terrenget for å bli bedre. Tenk på hundene som jaktlagets spydspisser, ikke et nødvendig onde for å spore opp dødskutt vilt.
Gjør noe uventet!
Når dere har gått den samme lia 10 ganger – uten resultat – er det grunn til å ta rev i seilene. Prøv noe annet! Sett ut en bakpost, endre på opplegget, velg et annet område, kombiner postering med smygjakt, lokking eller jakt med bandhund. Kort sagt; prøv noe nytt! Det høres banalt ut, men fakta er at mange jaktlag insisterer på å gjøre akkurat det samme de har gjort de siste 25 årene. Selv om det ikke virker i år. Et klassisk sitat fra Albert Einstein, er at definisjonen på galskap er å fortsette og gjøre noe som ikke fungerer. Gang på gang.
Legg opp løpet etter forholdene
Igjen – det høres ut som en selvfølgelighet, men enkelte lag insisterer på å fortsette i samme spor, selv om forholdene endrer seg kraftig. Har det for eksempel frosset til et tynt lag med snø og is i løpet av natta, et lag som brekker som knekkebrød når dere går et skritt, har det lite for seg å slippe en løshund. Eller begynne å rote rundt med en bandhund. Strengt tatt har alt annet enn postering og eventuelt et organisert drev mot postene, lite for seg. Eller hvis det blåser kraftig og regner, er det lite sannsynlig at det vil være den helt store aktiviteten på jordene ut over natta. Da kan heller kreftene spares til en innsats i liene neste dag. Enten på smygjakt eller på et drev. Vær og vind gjør noe med viltets aktiviteter, og det må en naturligvis ta hensyn til.
Vær ærlige mot dere selv
Når dere har fått fyr på ovnen eller bålet, og sitter der mette og fornøyde med en rykende kopp kaffe eller kald øl etter jakta, kan det være lurt å gå gjennom dagens opplegg. Bli enige om noen kjøreregler. Ikke kritiser hverandre i filler – det har aldri ført til noe bedre jakt eller samhold i jaktlaget. Gå gjennom dagens opplegg. Kanskje er det slik at noen heller mer enn gjerne vil drive enn å sitte på post? Kanskje skal den minst erfarne få en post som vanligvis byr på litt enklere skudd? Kanskje valgte dere feil opplegg med tanke på vinden? Kanskje har jaktlederen en tendens til å trumfe gjennom sitt opplegg, uansett hva vinden tilsier eller dere andre måtte mene? Kanskje er bikkjene for dårlig trent før jakta? Kanskje bør en eller flere på laget bruke litt mer tid på skytebanen neste år? Kanskje er det en som ikke er så flink til å omsette sjanser i felte dyr, som heller kan få en ledende rolle i kjøttbehandlingen? Alle er gode til et eller annet. Det kan være hundrevis av «kanskjer», og de fleste av dem er det mulig å snakke med de andre om, bare det gjøres på en ordentlig måte. Sørg bare for at spørsmålene ikke ender opp som flengende kritikk av de andre på laget, men er konstruktive innspill til hvordan laget kan gjøre det bedre sammen. For det er det dere er – et lag som skal gjøre noe bra sammen!
Snakk med tidligere jegere
Lite er så surt som å måtte snakke med tidligere jaktlag eller jegere med erfaring fra terrenget. Men lite er så effektivt – hvis du får dem i tale. Det er kanskje den første sesongen for deg og jaktlaget og dere er nybegynnere i området. Jaktlaget som har jaktet her 8–10 sesonger tidligere vet garantert mer enn dere om viltets vaner og særegenheter akkurat her. De kjenner kanskje til en 100 %-post som dere har oversett. De vet muligvis noe om hvordan viltet her reagerer på uvær, snø eller andre klimatiske forhold. Vær ærlige, si det som det er, og spør om de har et tips eller to til dere. Forbausende ofte synes jegere det er greit å hjelpe andre jegere – selv om de sikkert gjerne selv skulle hatt jakta i området. Og det verste som kan skje er at du får et nei.
Vi må snakke om det …
Jepp, det høres ut som den samtalen 99,9 % av alle norske menn frykter fra sine bedre halvdeler – men av og til må det faktisk prates om ting. For å nå et mål sammen, som et jaktlag skal, må det sosiale fungere. Laget må ønske å lykkes sammen og da må folk like hverandre og ville jobbe for hverandre. Det er tusen gode grunner til at det sosiale ikke fungerer. En på laget tar aldri del i matlaging, oppvask og indretjeneste. En annen klarer ikke å stå stille på posten sin, men må rusle rundt. En tredje drikker ørlite grann for mye konjakk om kvelden og kommer seg ikke opp om morgenen. En fjerde har det med å kritisere lagets tapre og hardt arbeidende hunder. De bryr seg ikke, men det gjør til gjengjeld eieren. En femte har aldri med seg det han trenger av utstyr, og må låne alt. Alltid. En sjette betaler aldri sin del av jaktleia før neste år. Og slik kan vi fortsette. Alle disse grunnene til rusk i jaktlagsmaskineriet må fjernes. Og da må det prates.
Utstyret er viktig!
Det er litt ukorrekt å skrive, men utstyret er viktig. Aller helst skal vi jo alle gå rundt i en sekk, spise salat og skamme oss for alt i våre dager. På vegne av oss som ikke skammer seg, vil jeg si; godt utstyr er faktisk avgjørende for jakta! Godt kommunikasjonsutstyr som effektivt får beskjeder ut til alle på laget, gode hundepeilere som gir oversikt, varmt tøy, lyssterk optikk, gode kuler, jaktstøvler som ikke lekker – alt dette er eksempler på utstyr som gir god og sikker jakt. Uten godt og funksjonelt utstyr, fungerer du og laget dårligere. Jeg sier ikke nødvendigvis at utstyret må være så dyrt, selv om det er en klar sammenheng mellom pris og kvalitet på eksempelvis optikk. Men utstyret må være funksjonelt. Det må virke, og det må holde vannet ute og varmen inne.
Bedre forarbeid
Forberedelser er halve jobben. Slik er det også i forhold til jakt. Du bør ha trent på forhånd, slik at du tåler en lang dag i fjellet eller skogen. Du bør også ha lagt igjen såpass mange patroner på banen, at du kan gripe muligheten når den er der. Kanskje får dere bare en eneste skuddmulighet hele høsten. Og da er det surt ikke å kunne ta den, fordi du aldri har trent på å skyte med lang arm. Og det bød seg ikke noen anledning til å skyte fra liggende eller sittende.
Like barn ...
Dette er helt klart et råd for tiden før jakta, men hvis du har anledning til å sette sammen et jaktlag, bør du ha i mente at like barn leker best. Og like jegere jakter best. Det betyr at de ulvene som vil nijakte mens det er lyst, og aldri fyre et bål og juge over en kaffekopp, går dårlig sammen med dem som ikke vil annet enn å fyre kaffebål og juge. Verre er det ikke. 
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Jakt
Det har ikke vært noe «stang ut». Dere har ikke engang vært i nærheten av målet.
Kanskje bør en eller flere på laget bruke litt mer tid på skytebanen neste år?