jakt-blemme:
Jeg skal aldri ha en påskrudd mobil med meg på jakt igjen. Noensinne
Mange helt uforklarlige jakt-situasjoner har plutselig blitt forklarlige.
Mange elg, hjort og rådyr kommer seg usett forbi jegere – selv på få meters hold.
Mange helt uforklarlige situasjoner har plutselig blitt forklarlige. Som når sporene etter rådyret i nysnøen passerer posten på kort hold – uten at jegeren har sett dyra.
Eller at GPS-en på hunden i los viser at hunden, og da med all sannsynlighet også elgen, har krysset rett foran posten.
Som verken har sett eller hørt noe – utrolig nok. I mange år hadde disse historiene nærmest noe magisk over seg. I hvert fall var det uforståelig.
Og ofte ble det ytret forslag om at det kanskje var på tide å ta seg en tur til optikeren, eller sørge for å få nok søvn om natta.
POSTJAKT: Slik får du dyr på post
Sitter på Facebook under jakta
Nå vet vi hva som oftest skjer i slike situasjoner. Når GPS-en viser at hunden har passert 40 meter unna posten, og posten ikke har registrert noe som helst, vet vi at det verken er dårlige optikere eller manglende søvn som er problemet.
Derimot er det med stor sannsynlighet Facebook eller vg.no (klikk.no red.anm.) som har skylden. En vane tar i de fleste tilfeller noen uker å etablere.
Siden de fleste av oss har vandret rundt med mobil i 15–20 år nå, er vanen med å stikke nesa ned i mobilskjermen godt innarbeidet.
Og den blir forsterket hele tiden.
Se bare på dem som krysser trafikkerte veier – selv da har de nesa i telefonen.
Nå har også de fleste jegere med seg mobil på jakt. Og det kan jo være greit for sikkerhets skyld, eller for å gi en viktig beskjed der ikke jaktradioen duger.
Mobilen bør være avslått under jakta
Ellers bør mobilen som en hovedregel være avslått. Men den er ikke det for mange.
Mobilen har for mange av oss blitt en uvane som redder liv – viltets liv – og som gir oss brukere små blaff av lykke når vi får «liker» på et bilde fra fjellet der vi er på jakt, leser en e-post eller blafrer oss gjennom de siste nyhetsoppdateringene.
Vi er livredde for å kjede oss, eller å gå glipp av noe – og hvert eneste sekund må fylles med digitalt innhold.
Denne digitale avhengigheten redder livet til mye vilt, og gjør oss til vesentlig dårligere jegere.
Under postering er det ikke rom for å multitaske. Du trenger din årvåkenhet og konsentrasjon for å fungere optimalt. Du sitter kanskje åtte timer på post, og i løpet av to-tre sekunder, i det hjorten eller elgen viser seg, skal du ta en rekke beslutninger.
Du må vurdere om det er rett dyr, om sikkerheten er ivaretatt med sikker bakgrunn, du må prøve å få dyret til å stoppe opp hvis det er i bevegelse og du må vurdere om vinkelen på dyret er tilstrekkelig til at det blir en ren felling.
Les også: (+) Minutter etter at bildet er tatt tar rypejakta en dramatisk vending
Mobilbruken gjør at du mister skuddmuligheter
Sitter du med nesa i telefonen og skriver en statusoppdatering om hvor fint det er på fjellet, har du mistet disse sekundene og har ikke lenger en reell skuddmulighet.
Den er valgt bort til fordel for telefonen. Noen ganger har du kanskje selvbeherskelse nok til å ha telefonen i brystlomma, men du har glemt å slå den av. Og som alltid er det slik at ting som kan gå galt, går galt.
Derfor er det nærmest en ufravikelig regel at telefonen ringer når du har en skuddmulighet.
Grunnen til at jeg kan uttale meg om disse fenomenene med så stor autoritet, er at jeg har gjort begge deler selv. Jeg har opplevd å skremme unna vilt på post fordi telefonen ringer, og jeg har jaggu også opplevd å miste en skuddmulighet fordi jeg satt der som et annet fjols med nesa ned i skjermen.
Og siden jeg synes jakt er så gøy, og det er langt mellom de gylne anledningene, har jeg tatt beslutningen om aldri å ha en påskrudd mobil med meg på jakt mer. Noensinne. Den skal få ligge i plastposen sin i brystlomma i tilfelle det skulle være behov, men aldri påskrudd.
Les også (+): Kenneth skyter 40 000 skudd i året – her er hans beste hagletips
Elgen passerte mindre enn 25 meter unna
Heldigvis havnet jeg aldri så langt utpå som en gjestejeger nabojaktlaget fortalte om. Han skulle postere i en fjelldal, på en usedvanlig god post.
Hundeføreren sporet med bandhunden og sporet mot posten – ja, faktisk rett på posten – men ikke noe skudd hørtes. Det kom heller ikke noen melding på radioen om at det var observert elg.
Noen meter fra posten så hundeføreren hvorfor. Postjegeren satt med øretelefoner og lyttet til noe spennende, og i hånda hans var mobilen.
Rifla sto lent til treet. Elgen hadde etter sporene å dømme passert mindre enn 25 meter unna …
I enkelte lag, gjerne der det er mange jegere og mange poster forholdsvis nært hverandre, er postenes lovlige skuddretning markert.
Noen ganger med bånd og andre ganger med pinner som angir skuddvinkel. Men ofte er ikke det tilfellet. Da må du orientere deg om hvor de andre postene er, og ta stilling til en sikker skuddsektor.
Forestill deg hvor dyret trolig vil komme fra
I fjellet eller på store terreng er dette sjelden noe problem, da det er langt mellom jegerne. I små terreng med bebyggelse i nærheten er det langt viktigere. Sikkerheten er, som alltid, det viktigste under all jakt.
Enten du har fått tildelt et terrengavsnitt der du skal etablere en post eller du har fått en post med anvist skyteretning, må du gjøre deg kjent i sonen din.
Sett deg ned, prøv å forestille deg hvor dyra trolig vil komme fra, vurder skuddmuligheter og muligheter til å få stanset dyra for et sikkert skudd.
På forhånd bør du ta stilling til hvor langt ut i sektoren du er komfortabel med å skyte. Er det en trang post, kan det være snakk om 20 meter maks.
Er det en åpen post, kan det hende du er så trygg på våpenet ditt at du vil strekke avstanden til over 100 meter. Velg deg ut karakteristiske deler av terrengavsnittet, eksempelvis den høye grana til høyre eller furua til venstre.
Og så bestemmer du deg for at utenfor de to kjennemerkene skyter du ikke. Kommer det dyr utenfor, får de bare gå. Har du anledning til å forberede posten før jakta, kan du merke ut til din maksimale skyteavstand med en kjepp med et hvitt tøystykke på.
Les også (+): Den erfarne jegeren hadde aldri gjort noe galt – så gjorde han en skjebnesvanger tabbe
Finn en komfortabel sitteposisjon
Når du har bestemt deg for skuddsektor, setter du deg ned, og ser om du må skjære bort noe kvist, eller om det er rene skytemuligheter. Må du fjerne noe, så bruk en kniv og gjør det så lydløst som mulig. Skjær nedenfra og opp på kvistene, da det bråker minst.
Ikke knekk av kvister. Lyden av det bærer langt.
Sett deg så til, så behagelig du kan. Aller helst med støtte for ryggen. Hovedregelen er at må du flytte på deg i løpet av det første kvarteret, blir det en vond dag på post.
Ha eventuelt med en oppblåsbar sittepute eller en behagelig stolsekk. Du skal sitte mer eller mindre urørlig, og det beste er om du kun bruker øynene fra side til side.
Ha gjerne litt overhøyde, men sørg for at du ikke sitter i silhuett.
Når dyret eksponerer seg, vil dine sjanser være større, jo høyere posisjon du har rifla i. Og aller helst skal det bare være en liten bevegelse for å få kolben til kinnet.
Siden ingen orker å sitte statisk med våpenet i anlegg mer enn noen minutter, kan det være en fordel å forberede seg litt for å få en høy posisjon på våpenet, gjerne med våpenet hvilende i en skytestokk eller lignende.
Når dyret kommer, gjør du den siste, lille bevegelsen for å få rifla i anlegg når dyret vender oppmerksomheten bort og ikke ser rett på deg.
De stille får sin belønning
Legg merke til at det alltid er noen som skyter ofte på post, og andre som skyter sjelden. Selv om postene roteres mellom jaktlagets medlemmer. Det er ikke tilfeldig.
Noen sitter stille på post, og de skyter, Andre klarer ikke å sitte stille, roter i sekkelommen, flytter på seg, knyter skolissa, hoster og kaster opp rifla med ujevne mellomrom. De skyter sjelden. Sånn sett er postjakta veldig rettferdig.
De stille får sin belønning. Prøv også å sitte mest mulig dekket. Er det ikke naturlig kamuflasje foran posten din, så skjær av to, tre kvister og stikk de opp foran deg, kutt noe bringebærkjerr med kniven og plasser foran posten din.
Alternativt posterer du i ei steinrøys med variasjon i former og farger. På denne måten bryter du det synsinntrykket dyra får av deg.
Les også (+): Rypejakt-minnet jeg vil huske for resten av livet
Bruk musklene for å holde deg varm
Ha med skiftetøy! Kanskje må du gå noen kilometer for å komme på post, eller klatre opp ei li. Setter du deg våt av svette på post, fryser du uhemmet i løpet av en halvtime. Da har du ikke noe på post å gjøre.
Har du først blitt kald, må du skape varme på en lydløs måte. Og da må du spenne muskulaturen. Denne muskelbevegelsen er slitsom, men skaper varme.
Bytt på muskelgruppene du bruker. Stram magemusklene 30–40 ganger, gjør så det samme med lårmuskulaturen og så videre.
Du blir varm, forblir uoppdaget og er en god jeger når dyret kommer.
Ofte er det veldig effektivt å postere i nærheten av gamle dyregraver. Dette var leve eller dø for våre forfedre, og de kastet ikke bort energi på å bygge fangstgraver hvis det ikke var etablert et godt trekk der. Og dyra trekker faktisk på akkurat de samme stedene i dag som for 2000 år siden.
(Foto: Knut Brevik)
Flere typer poster
Noen poster er trange, med kun et titalls meter skytemuligheter. Andre er vide og åpne. Jaktformen avgjør imidlertid hva slags oppførsel du kan forvente av viltet.
Posterer du alene, uten noe hjelp i terrenget av drivere eller hund, kan du forvente rolige dyr. Disse dyra som beiter eller trekker forbi, vil imidlertid ha sin oppmerksomhet litt over alt.
Hvis du derimot forposterer, kan du forvente dyr i noe høyere bevegelse mot deg. Disse dyra vil som en hovedregel ha sin oppmerksomhet rettet bakover, mot hunden eller driver som har satt dem i bevegelse.
Vinden – din venn og fiende
Det finnes ikke det hjorteviltet som kommer på din post hvis du har vinden fra deg mot viltet. Noe sånt har ennå ikke skjedd i jaktas historie, og vil ikke skje innen overskuelig framtid. Vinden avgjør alltid hvordan og hvor du poster.
Skifter vinden, og det klan den gjøre mange ganger i løpet av en dag, må du ta hensyn til det. Hjortevilet lukter på både en og to kilometer.
Husk også at vinden alltid «renner» ned av bratte lier om morgenen, og så snur det og vinden stiger opp langs lia litt utpå morgenen når sola begynner å varme.
Dette fenomenet er det greit å være oppmerksom på når du skal planlegge postering om morgenen.
Den giftige bakposten
En naturlig reaksjon hos hjortevilt, vil ofte være å slippe seg ned eller dra opp, for så å slippe seg bak den eller dem som skremmer dem.
En eller to poster som posterer bak driverne er ofte uhyre effektivt. Dette er imidlertid en type postering som setter store krav til jegerne og deres vurdering av sikre skudd.
I praksis kan bakposten ha folk foran seg i terrenget, og som alltid skal det ikke løsnes skudd før det er sikkert.
Oransje, rød lue eller vester er stikkord her. Hjorteviltet ser ikke fargen, men det vil jegerne gjøre.
Les også (+): En jaktdress som leverer på alle punkter er viktig når du skal jakte i det noe lunefulle norske høst- og vinterværet
