Hva gjør deg til en god jeger?

Når vi snakker om sport og idrett, er vi vant med at det er store forskjeller i prestasjonene som følge av trening og talent. Slik er det også med jakt. Jaktas natur gjør jegeren mer utsatt for hell og uhell enn en idrettsutøver, men akkurat som i idrettens verden, har jegerne som har trent mest, også mest hell med jakta.

Nå er det ikke slik at jakt bør gjøres til konkurranse – noe av jaktas sjarm er at vi forbinder den med avkobling og ro i sjela. Likevel vil vi gjerne lykkes, og da kan små justeringer og litt ekstra trening utgjøre hele forskjellen.

Tålmodighet og mental styrke

Mental styrke er kjempeviktig for en god jeger. Jakt kan være en tålmodighetsprøve, og vi blir fort demotiverte, samtidig som det ene elgfallet er alt som skal til for å snu mismotet til glede. De beste jegerne viser mental styrke ved at de fortsetter uten å miste motivasjonen – ofte fordi de vet at det når som helst kan snu!

Vi trener på skyting før jakta, men husk også å trene mentalt. Se for deg at du har jaktet i flere dager uten resultater, og at du kjenner demotivasjonen komme. Tenk positivt, og kom deg ut i stedet for å bli liggende på hytta, for når du har jakta så lenge, er du nærmere et resultat enn noen gang! Jaktresultatet er ofte et resultat av antall timer du har tilbrakt ute.

Finn roen

Du er innpå reinflokken, men situasjonen er ikke perfekt. Du kjenner pulsen slå, og tankene begynner tankene å rase gjennom hodet ditt: Jeg tror dyra har blitt var meg! Det er uro i flokken! Dette er siste sjanse! Sjansen er ikke god, men du tar den. Resultatet blir deretter, med skadeskyting eller bom.

Å vise mental styrke og ro i slike situasjoner er vanskelig. Ofte kommer følelsen av at mye står på spill, at det er «nå eller aldri». Også her er visualisering en kjempegod øvelsesteknikk. Erfaring hjelper også, men det tar det tid å opparbeide seg. Tenk igjennom lignende situasjoner før du drar på jakt. Begynn med best case-scenario og beveg deg over til worst case. Hvordan ville du taklet situasjonen? Bruk ekstra tid på de situasjonene som du vet er utfordrende.

Medfødt talent

Man kommer ikke bort fra at også innen jakt har talent noe å si. Noen har større medfødt jaktlyst eller er mentalt sterkere og roligere i spente situasjoner, men akkurat som i idrettens verden, kan mangel på talent kompenseres med mer trening og erfaring.

Uansett blir jakta langt mer interessant når vi er godt forberedt og føler at vi mestrer det vi holder på med. Noen synes det er vondt å bli utslitt fysisk etter en lang jaktdag, mens andre liker denne følelsen, som kan brukes til å bygge motivasjon til litt harde dager.

Strategi

I løpet av en jaktdag tar vi hundrevis av små valg. Noen valg må vi ta på et litt tilfeldig grunnlag, men i de fleste tilfeller kan vi bruke kunnskap og erfaring. Selv om dette ikke nødvendigvis gjør at du lykkes akkurat den ene dagen, vil du i snitt lykkes oftere hvis du tenker nøyere igjennom enkelte situasjoner.

Et eksempel: Du skal ut på post, men i stedet for å parkere bilen et par hundre meter unna der du skal gå inn i skogen, setter du bilen der du går inn, selv om du vet det kan stå en elg rundt neste sving på stien. Du har erfart at ofte er ikke elgen spesielt redd for billyd, og om det smeller litt fra bildøra når du lukker den, går nok det bra. De fleste som har jaktet elg en stund har nok opplevd elg som tilsynelatende ikke bryr seg om lyd fra biler eller mennesker, men det er et avvik. I de aller fleste tilfeller stikker elgen umiddelbart. Ta de kloke valgene!

Tålmodighet og gåpåvilje

Som regel sliter folk med at de blir utålmodige. Se for deg at du har smøget deg inn på en hjort og ligger gjennomvåt i myra. Du ser så vidt beina på den i krattet der framme, og hvis du bare kryper 10 meter til ut på siden, har du den fristilt for et godt skudd. Men du kan faktisk ligge her et par timer til uten at det gjør noe. Hvor mange ganger har vi ikke mistet tålmodigheten, selv om vi innerst inne vet at risikoen for å mislykkes er stor?

Tålmodighet handler mye om erfaring. Den kan ganske lett bygges opp gjennom visualisering på forhånd. Du vet hva den beste løsningen er, men du trenger en påminnelse. Lagrer du den i hodet ditt før situasjonen oppstår, er det lettere å ta den rette avgjørelsen. Du har vært der før! Om det var gjennom et tankeeksperiment hjemme i stua spiller ingen rolle – du har fått erfaring gjennom det.

Vente eller ikke?

Noen få ganger lønner det seg å kunne «gire om» – men når? Du har hengt på reinflokken hele dagen uten å få noen god sjanse. Du ligger og venter på et godt skudd, mens du ser at den forreste delen av flokken drar ned i en liten dal. Skal du ligge igjen og håpe at de snur, eller løpe rundt for å komme foran?

Det er ofte veldig besnærende å gjøre et slikt stunt i stedet for å bli liggende og vente. Det er mer spennende! Ofte velger man «å løpe rundt», selv om oddsen for å lykkes er vesentlig dårligere. Erfaring er viktig, men viktigst er det å kunne holde hodet kaldt i beslutningsøyeblikket. Man kan ikke tillate seg å bli lei. Det handler alltid om å velge beste mulighet.

Fysisk form

Også en postjeger har fordel av å ha trent litt før jakta. Det er ofte den posten lengst unna vei, som ingen orker å gå til, som er den beste!

Reinsjakt, fuglejakt på fjellet og i skogen, løshundjakt og bandhundjakt etter elg og hjort, også harejakt og revejakt krever alle at jegeren er i god fysisk form. Det gjelder å holde ut det lille ekstra. Mange sliter med å motivere seg til trening resten av året. Kanskje kan det er lettere når man tenker på fordelene under jakta?

Forstå viltet

Viltet vi jakter på er en god motspiller, for som regel vinner det! De beste jegerne er også mestere i å sette seg inn i atferden til viltet. Hva er neste trekk? Den første standen på en elg under løshundjakt er den beste. Da vet ikke elgen at du kommer. Støkker du da, vil ofte elgen være opptatt med å følge med på om du kommer etter resten av dagen.

Ved neste stand på samme elg kan det være lurt å snike seg innpå losen fra en annen side enn der elgen kom ifra hvis vinden tillater det. Vet du at du har en god hund, kan du gjerne la den jage et par timer før du begynner innpåstillingen. Dyrene blir etter hvert roligere og mindre på «allerten». Rådyrbukken vil prøve å sjekke baksporene dine når du sitter og lokker. Har du ryggen mot en åpen hogstflate eller en vei, blir det litt vanskeligere for den å gå bak deg ute å vise seg fram.

Skyteferdigheter

Ikke tro på dem som sier at jo mindre tid de bruker på banen, jo bedre skyter de! Selvfølgelig hjelper det med trening. Og det er ikke bare hvordan skuddene sitter i skiva som er viktig. Det «å gå i ett» med våpenet sitt, kjenne det inn og ut, hjelper deg i en stresset jaktsituasjon. Det er ofte jegerne som trenger det minst som trener mest.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Villmarksliv