Småviltjakt
Her finner du skogsfuglen
For å lykkes som skogsfugljeger er det viktig å skaffe seg kunnskap og erfaringer om fuglens oppholdssted.
Oktober har banket på døra, og jeg er klar for en skikkelig skogsfuglbiff. Jeg går og går uten fugl på vingene. Hva skjer? Det er ikke fugl å finne noe sted. Det er ikke bær å finne så langt heller. Jeg vet godt at om jeg finner et bærområde i denne bærløse ørkenen, er det også håp om å møte stortiuren. Sørhellingene er dessverre tørre og bærløse, men så skrider jeg inn i et nordvendt snar, og her er det tett med blåbær! I det samme jeg ser blåbæroasen braker et storfuglkull ut. Hagla kommer på plass, og etter en råbom på første salve treffer oppfølgingsskuddet tiurkyllingen. Blå farge rundt det gule nebbet vitner om blåbærdiett. Jeg spretter opp kroa for å se på «diettkartoteket», og finner blåbær, blåbærblader og blåbærstengel.
Ordtaket sier «du blir hva du spiser». For skogsfugl kan det i beste fall bli et gigantisk stykke blåbær med noe kjøttsmak. I verste fall ei furu med tyrismak. Skogsfuglen søker, som andre dyr, etter de områdene som gir den næringen den trenger. Gjerne områder som gir den nødvendige næringen samtidig som den slipper unødvendig eksponering for rovdyr. Kull velger ofte tett skog. Voksne velger ofte å samle seg i større flokker med flere erfarne øyne som kan oppdage rovdyr før de rekker å angripe.
God grus
Litt grunnleggende kunnskap om fuglens preferanser gjennom sesongen, eller næringstilbudet gjennom sesongen, vil gi deg et fortrinn i jakten på fjærviltet. Som ivrig skogsfugljeger og skogsfuglforsker er ethvert bytte også interessant som studieobjekt. Den som kan lese dietten til et fjærslakt, kan også anta mye om hvilke områder fuglen har oppholdt seg i før skuddet falt.
Kroa er forkammeret til fuglens muskelmage, og er et lager for mat før den sendes videre i systemet. Kroas innhold gir en kort historikk over hvilke områder fuglen fortrakk før den gikk hagla i møte. Maten føres fra kroa til kråsen, hvor plantekosten males opp til fordøyelig kost ved at muskelmagen presses sammen og elter dietten sammen med grus. Maten føres så videre til tynntarmen og blindtarmen der næringsopptaket skjer. Grusen er viktig for skogsfugl, og grus med stor slitestyrke er viktig å ha tilgang til for å fordøye maten best mulig. Derfor er områder med «god» grus også relativt sikre stikk å oppsøke.
Som nevnt kan man anta skogsfuglens habitatvalg som en avveining mellom næringstilbud og behov for skjul. Skogsfuglens diett er avhengig av flere faktorer, men tetthet og kvalitet på næring i relasjon til trygghet for predasjon er sentralt for overlevelse og vitalitet. Predasjonstrykk og -type er alene meget betydningsfullt for hvilke type habitat som velges, og type predator (rovfugl vs. rev og mårdyr) som dominerer i leveområdet kan styre et valg mot skjul fra bakkesjikt eller fra luften.
Bærrike skogtyper og hellinger
Naturen i norden er svært dynamisk, og den forandrer seg radikalt i løpet av sesongen. Med sesongbetonte forandringer, værforhold og topografiske forskjeller følger også variasjoner av skjul og et endret næringstilbud. Dette gjør at skogsfuglen velger ulike habitattyper i løpet av jaktsesongen. Habitatpreferansen kan variere mye fra art til art og mellom kjønn og aldersstadie. Skogsfuglkull kan ha «avvikende» habitatpreferanser i forhold til de generelle kravene artene vanligvis har. Kull kan, spesielt tidlig i sesongen, ha stor preferanse for tettvokst og fuktig skog med godt utviklet busksjikt. Hunnfugl av orrfugl og storfugl (orrhøne og røy) kan generelt sett ha større tilbøyelighet til å utnytte ungskog. Hannfuglen av de samme artene, spesielt tiur, er gjerne betydelig knyttet til eldre skog.
Noen ganger er sørhellinga tom for blåbær, mens det bugner i
nordhellinga.
Så hvilke områder bør du sjekke ut? Generelt sett er det flere nøkler for å finne områder hvor skogsfugl kan oppholde seg. Noen stikkord er bærrike skogtyper, bærrike hellinger, myrkant, sumpskog og fuktdrag, gammelskog, små lysninger, små hogstflater og åpne rabber.
Hogstflater
Let etter:
● Bærrike områder
● Sumpskog og myrkanter
● Drag med innslag av gråorsumpskog
● Små glenner og små hogstflater
● Bjørk i barskogsareal
● Trevelter med grus
● Ospeholt i barskogbestand
Blåbærplanten er nøkkelveksten over alle for skogsfugl, og mange undersøkelser bekrefter viktigheten av stort innslag av blåbær i leveområdene til jerpe, storfugl og orrfugl. Blåbær, blåbærblader, blåbærskudd og blåbærstengel er bærebjelken i sommerhalvåret, så lenge det er tilgjengelig. I år med mindre dekning av blåbær kan det være lurt å søke seg til områder der det faktisk finnes blåbær. Noen ganger er sørhellinga tom for blåbær, mens det bugner i nordhellinga.
Gode erfaringer med å oppsøke
osperike skogsområder i oktober november, når tiuren er for å fete seg.
Når bærlyngen er dekket av snø dominerer furubar dietten til storfugl, og bjørkeskudd dominerer gjerne i dietten for orrfugl, dersom det er tilgjengelig. For jerpa er gråor nøkkelnæring, og skudd og rakler fra gråor spises året rundt.
Selv om blåbær er mest ettertraktet, oppsøker også skogsfuglen områder med stor tetthet av tyttebær, gjerne på hogstflater, samt rabber med mye krekling. En annen joker i sviktende blåbærår er bær og skudd av brisk. Briskebuskene strekker seg gjerne over snødyna, og kan være godt besøkt i trange tider. Av andre bær som også inngår i menyen til skogshøns er blokkebær og tranebær, og i mindre grad molte, bringebær, teiebær, rypebær og skrubbebær. Myrkanten vil ofte tilby en lukrativ diett, samtidig som det gjerne er godt med skjul for rovdyr. Nærhet mellom skjul og næring er en luksus skogsfuglen gjerne takker ja til. Næringsplanter i myrkanten som ofte fortrekkes er hvitlyng, tranebær og starr.
Vurder området
Blåbær er grunnfundamentet for skogsfuglen.
Andre viktige næringskomponenter som kan være viktige i sine områder er skudd og kvister av lyngarter. Skudd, blader, blomst og stengel av blåbær, blokkebær, røsslyng og hvitlyng kan inngå som viktige del av næringen i deler av høstsesongen. Ospeskudd, urter (for eksempel marimjelle), kjerringrokk, starr og gress kan også utgjøre en vesentlig del av kosten, særlig i områder der disse utgjør en viktig del av skogsbildet. Mange har nok gode erfaringer med å oppsøke osperike skogsområder i oktober november, når tiuren skal fete seg opp på knopper av osp.
Et lite tips avslutningsvis for å finne skogsfuglens oppholdssted: Gjør en liten vurdering av området der du tar ut fugl. En nærmere analyse av området kan ofte avdekke åpenbare årsaker til fuglens opphold nettopp der. 
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Jakt nr 09 2019
Denne saken ble første gang publisert 28/10 2019, og sist oppdatert 25/10 2019.
