Her fin­ner du skogs­fug­len

Ok­to­ber har ban­ket på døra, og jeg er klar for en skik­ke­lig skogs­fugl­biff. Jeg går og går uten fugl på vin­ge­ne. Hva skjer? Det er ikke fugl å finne noe sted. Det er ikke bær å finne så langt hel­ler. Jeg vet godt at om jeg fin­ner et bær­om­rå­de i den­ne bær­løse ør­ke­nen, er det også håp om å møte stor­ti­u­ren. Sør­hel­lin­ge­ne er dess­ver­re tør­re og bær­løse, men så skri­der jeg inn i et nord­vendt snar, og her er det tett med blå­bær! I det sam­me jeg ser blå­bær­oa­sen bra­ker et stor­fugl­kull ut. Hag­la kom­mer på plass, og et­ter en rå­bom på før­s­te sal­ve tref­fer opp­føl­gings­skud­det tiur­kyl­lin­gen. Blå farge rundt det gule neb­bet vit­ner om blå­bær­di­ett. Jeg spret­ter opp kroa for å se på «di­ett­kar­to­te­ket», og fin­ner blå­bær, blå­bær­bla­der og blå­bær­sten­gel. 

Ord­ta­ket sier «du blir hva du spi­ser». For skogs­fugl kan det i beste fall bli et gi­gan­tisk styk­ke blå­bær med noe kjøtt­smak. I vers­te fall ei furu med tyri­smak. Skogs­fug­len sø­ker, som and­re dyr, et­ter de om­rå­de­ne som gir den næ­rin­gen den tren­ger. Gjer­ne om­rå­der som gir den nød­ven­di­ge næ­rin­gen sam­ti­dig som den slip­per unød­ven­dig eks­po­ne­ring for rov­dyr. Kull vel­ger ofte tett skog. Voks­ne vel­ger ofte å sam­le seg i stør­re flok­ker med fle­re er­far­ne øyne som kan opp­da­ge rov­dyr før de rek­ker å an­gri­pe.

God grus

Litt grunn­leg­gen­de kunn­skap om fug­lens pre­fe­ran­ser gjen­nom se­son­gen, el­ler næ­rings­til­bu­det gjen­nom se­son­gen, vil gi deg et for­trinn i jak­ten på fjær­vil­tet. Som iv­rig skogs­fugl­je­ger og skogs­fugl­fors­ker er et­hvert byt­te også in­ter­es­sant som stu­die­ob­jekt. Den som kan lese di­et­ten til et fjær­slakt, kan også anta mye om hvil­ke om­rå­der fug­len har opp­holdt seg i før skud­det falt.

Kroa er for­kam­me­ret til fug­lens mus­kel­mage, og er et la­ger for mat før den sen­des vi­de­re i sy­ste­met. Kro­as inn­hold gir en kort his­to­rikk over hvil­ke om­rå­der fug­len for­trakk før den gikk hag­la i møte. Ma­ten fø­res fra kroa til krå­sen, hvor plan­te­kos­ten ma­les opp til for­døye­lig kost ved at mus­kel­ma­gen pres­ses sam­men og el­ter di­et­ten sam­men med grus. Ma­ten fø­res så vi­de­re til tynn­tar­men og blind­tar­men der næ­rings­opp­ta­ket skjer. Gru­sen er vik­tig for skogs­fugl, og grus med stor sli­te­styr­ke er vik­tig å ha til­gang til for å for­døye ma­ten best mu­lig. Der­for er om­rå­der med «god» grus også re­la­tivt sik­re stikk å opp­sø­ke.

Som nevnt kan man anta skogs­fug­lens ha­bi­tat­valg som en av­vei­ning mel­lom næ­rings­til­bud og be­hov for skjul. Skogs­fug­lens di­ett er av­hen­gig av fle­re fak­to­rer, men tett­het og kva­li­tet på næ­ring i re­la­sjon til trygg­het for pre­da­sjon er sen­tralt for over­le­vel­se og vi­ta­li­tet. Pre­da­sjons­trykk og -type er ale­ne me­get be­tyd­nings­fullt for hvil­ke type ha­bi­tat som vel­ges, og type pre­da­tor (rov­fugl vs. rev og mår­dyr) som do­mi­ne­rer i le­ve­om­rå­det kan sty­re et valg mot skjul fra bak­ke­sjikt el­ler fra luf­ten.

Bærrike skogtyper og hellinger

Na­tu­ren i nor­den er svært dy­na­misk, og den for­and­rer seg ra­di­kalt i lø­pet av se­son­gen. Med se­song­be­ton­te for­and­rin­ger, vær­for­hold og to­po­gra­fis­ke for­skjel­ler føl­ger også va­ria­sjo­ner av skjul og et end­ret næ­rings­til­bud. Det­te gjør at skogs­fug­len vel­ger uli­ke ha­bi­tat­ty­per i lø­pet av jakt­se­son­gen. Ha­bi­tat­pre­fe­ran­sen kan va­ri­e­re mye fra art til art og mel­lom kjønn og aldersstadie. Skogs­fugl­kull kan ha «av­vi­ken­de» ha­bi­tat­pre­fe­ran­ser i for­hold til de ge­ne­rel­le kra­ve­ne ar­te­ne van­lig­vis har. Kull kan, spe­si­elt tid­lig i se­son­gen, ha stor pre­fe­ran­se for tett­vokst og fuk­tig skog med godt ut­vik­let busk­sjikt. Hunn­fugl av orr­fugl og stor­fugl (orr­hø­ne og røy) kan ge­ne­relt sett ha stør­re til­bøye­lig­het til å ut­nyt­te ung­skog. Hann­fug­len av de sam­me ar­te­ne, spe­si­elt tiur, er gjer­ne be­ty­de­lig knyt­tet til eld­re skog.

Så hvil­ke om­rå­der bør du sjek­ke ut? Ge­ne­relt sett er det fle­re nøk­ler for å finne om­rå­der hvor skogs­fugl kan opp­hol­de seg. Noen stikk­ord er bær­rike skog­ty­per, bær­rike hel­lin­ger, myr­kant, sump­skog og fuktdrag, gam­mel­skog, små lys­nin­ger, små hogst­fla­ter og åpne rab­ber.

Hogstflater

Blå­bær­plan­ten er nøk­kel­veks­ten over alle for skogs­fugl, og man­ge un­der­sø­kel­ser be­kref­ter vik­tig­he­ten av stort inn­slag av blå­bær i le­ve­om­rå­de­ne til jer­pe, stor­fugl og orr­fugl. Blå­bær, blå­bær­bla­der, blå­bær­skudd og blå­bær­sten­gel er bæ­re­bjel­ken i som­mer­halv­å­ret, så len­ge det er til­gjen­ge­lig. I år med mind­re dek­ning av blå­bær kan det være lurt å søke seg til om­rå­der der det fak­tisk fin­nes blå­bær. Noen gan­ger er sør­hel­lin­ga tom for blå­bær, mens det bug­ner i nord­hel­lin­ga.

Når bær­lyn­gen er dek­ket av snø do­mi­ne­rer fu­ru­bar di­et­ten til stor­fugl, og bjør­ke­skudd do­mi­ne­rer gjer­ne i di­et­ten for orr­fugl, der­som det er til­gjen­ge­lig. For jer­pa er grå­or nøk­kel­næ­ring, og skudd og rak­ler fra grå­or spi­ses året rundt.

Selv om blå­bær er mest et­ter­trak­tet, opp­sø­ker også skogs­fug­len om­rå­der med stor tett­het av tyt­te­bær, gjer­ne på hogst­fla­ter, samt rab­ber med mye krek­ling. En an­nen jo­ker i svik­ten­de blå­bær­år er bær og skudd av brisk. Briske­bus­ke­ne strek­ker seg gjer­ne over snø­dyna, og kan være godt be­søkt i tran­ge ti­der. Av and­re bær som også inn­går i me­ny­en til skogs­høns er blok­ke­bær og tra­ne­bær, og i mind­re grad mol­te, brin­ge­bær, teie­bær, rype­bær og skrubbe­bær. Myr­kan­ten vil ofte til­by en luk­ra­tiv di­ett, sam­ti­dig som det gjer­ne er godt med skjul for rov­dyr. Nær­het mel­lom skjul og næ­ring er en luk­sus skogs­fug­len gjer­ne tak­ker ja til. Næ­rings­plan­ter i myr­kan­ten som ofte for­trek­kes er hvitlyng, tra­ne­bær og starr.

Vurder området

And­re vik­ti­ge næ­rings­kom­po­nen­ter som kan være vik­ti­ge i sine om­rå­der er skudd og kvis­ter av lyng­ar­ter. Skudd, bla­der, blomst og sten­gel av blå­bær, blok­ke­bær, røss­lyng og hvitlyng kan inn­gå som vik­ti­ge del av næ­rin­gen i de­ler av høst­se­son­gen. Ospe­skudd, ur­ter (for eks­em­pel ma­rim­jel­le), kjer­ring­rokk, starr og gress kan også ut­gjø­re en ve­sent­lig del av kos­ten, sær­lig i om­rå­der der dis­se ut­gjør en vik­tig del av skogs­bil­det. Man­ge har nok gode er­fa­rin­ger med å opp­sø­ke ospe­rike skogs­om­rå­der i ok­to­ber no­vem­ber, når ti­u­ren skal fete seg opp på knop­per av osp.

Et lite tips av­slut­nings­vis for å finne skogs­fug­lens opp­holds­sted: Gjør en li­ten vur­de­ring av om­rå­det der du tar ut fugl. En nær­me­re ana­ly­se av om­rå­det kan ofte av­dek­ke åpen­ba­re år­sa­ker til fug­lens opp­hold nett­opp der. 

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Jakt nr 09 2019