Ett skudd – ett dyr: Førsteskuddet teller!

Ikke så rent få jegere jeg har snakket med opp gjennom årene, har lovprist den enkeltløpede hagla de fleste av dem var nødt til å starte jegerkarrieren med. Ikke fordi den var så fin eller velskytende, men fordi det var det eneste våpenet de hadde råd til å kjøpe seg. Og det enkeltløpede våpenet kom med en stor ekstraverdi på kjøpet; du ble nødt til å vente med det ene skuddet du hadde til rådighet til situasjonen var optimal. Det ligger mye god læring i å skyte for tidlig og se viltet du allerede i tankene hadde hengt opp på koieveggen, smette unna mens du febrilsk prøver å få på plass en ny patron.

I dag er enkeltløperens tid forbi. Folk flest har råd til ei dobbeltløpet hagle, om ikke annet så får du en brukt til en forholdsvis rimelig penge. Men de gamle har et poeng uansett; det er viktig å lære seg å holde igjen skuddet til den optimale situasjonen er der – spesielt i forhold til jakt med rifle, eller posteringsjakt med hagle. Under støkkjakt er det som en hovedregel ikke du som har initiativet, men viltet som selv bestemmer når det skal lette eller bevege seg.

Hemmeligheten er å se når situasjonen er optimal

En situasjon endrer seg hele tiden. Står dyret skrått? Står det delvis dekket av vegetasjon? Dekker dyra hverandre, eller er reven på vei inn mot åtet litt for langt unna? Har hjorten fått en mistanke om at du er der, og ser ut som de står på spranget? Hemmeligheten er å kunne se når situasjonen er optimal. Og det kan også godt hende at den slett ikke blir optimal. Det er nå en gang slik at selv om du kommer i nærheten av dyr, er det ikke alltid at du får anledning til å løsne skudd.

Det hadde gått nesten ei uke av elgjakta for noen år siden. Mye stang ut den høsten, og fremdeles hang det ingen elg i den provisoriske slaktegalgen med presenning over. Jeg er forholdsvis uerfaren, har kun et par sesonger på elgjakt bak meg, og posterer med svarthunden øverst i et åpent, men kupert parti av lia. Ei elv renner nedover bortenfor meg, noen spredte bjørker og mye åpne sletter med gress og stor stein innimellom. Plutselig kommer ku og kalv travende 60–70 meter nedenfor meg. Jeg er ikke erfaren og dreven nok til å lokke på dem for å få dem til å stoppe. Jeg finner kalven i siktet.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Det går radig, og er i ettertidens klare lys er det slett ingen optimal situasjon. Det er knapt noen situasjon i det hele tatt, men jeg har så lyst på den kalven! Terrenget er kupert, og dyra traver rolig. Skuddet går på om lag 80 meters avstand, og i samme øyeblikk skjønner jeg at det ikke var så smart. Kalven tegner ikke for skudd overhodet. Hvis jeg synes dyra kom litt i raskeste laget FØR jeg skjøt, legger de nå inn to ekstra gir og traver raskt unna. Dette var i de årene hvor jeg brukte en 338 Winchester Magnum, og ei 16,2 grams Nosler blir sendt i retning kalven, som nå er i ferd med å forsvinne ut av lysningen, drøyt 100 meter unna. En tredje patron skyves inn i kammeret, og husker at jeg tenkte; «Jeg får en mulighet til!».

Kua ligger litt foran klaven, og har allerede kommet seg inn i skogen til venstre og nedenfor meg, og er ute av syne. Kalven er i ferd med å nå fram til vegetasjonen, da jeg svinger gjennom, tar imot den krappe rekylen fra 338-rfila, og ser kalven stupe i kanten av lysningen. De drøye 100 meterne fram løper jeg over stein og tuer, med svarthunden foran i band. Det sitter to skudd i kalven. En i vomma, og et i nakken. Det andre skuddet har ikke truffet. Det første var et vomskudd og det siste skjøt rett av nakken på kalven. En ren tilfeldighet. Griseflaks. Jeg burde aldri løsnet det første skuddet, og jeg skjønner det der og da.

Lyddemper gir en ytterligere fordel

Det som skjer når du skyter et dårlig førsteskudd, er i all sin enkelhet at du mister kontroll. Du mister initiativet og du mister det som er din aller største fordel; du mister overraskelsesmomentet. Fra en situasjon hvor dyret ikke vet at du er der, og du kan følge utviklingen gjennom kikkertsiktet eller over kornet på hagla, har du satt deg selv i en situasjon hvor dyret vet at du er der og hvor du er. Plutselig har dyret initiativet, og det vil med 100 % sannsynlighet gi deg dårligere odds når skudd to eller tre skal skytes.

Vel, helt sant er ikke det overstående. Bruken av lyddemper har gitt oss jegere ytterligere en fordel. Når du bruker lyddemper, sliter nemlig hjortevilt med å retningsbestemme lyden. Ved flere anledninger har jeg og jaktkompisene kunne se hvordan både rein, hjort og elg sliter med å lokalisere lyden av smellet når du bruker demper. Ofte virrer de formålsløst rundt, før de velger en fluktrute. Det kan gi deg anledning til å skyte flere dyr, og det kan likeså godt gi deg anledning til en oppfølging på et dårlig førsteskudd. Men det er ikke noe jeg ville satset på.

Tving deg til å skyte raskt

Hvis nå så galt skulle være, at du skyter et dårlig førsteskudd, kanskje skadeskyter og dyret raskt trekker unna, er det avgjørende at du holder hodet kaldt. For å rette opp det dårlige førsteskuddet har du nå vesentlig dårligere odds. Du har dårlig tid og du har et dyr som er på vei bort fra deg. Sagt på en annen måte; dette er jaktas stresstest. I slike situasjoner er det helt avgjørende at du har vært utsatt for stresstester med våpen i hånd tidligere. Skudd på løpende elg på bane, er en slik snill stresstest. Du har noen sekunder til rådighet, du rekker ikke å gjøre noen grove feil og du må være besluttsom.

Slike stresstester kan du også lage for deg selv på hundremeterbanen, eller i skogen, hvis du har tilgang til å skyte på egen eiendom. Bestem deg på forhånd for å skyte tre skudd med lang arm på dyrefiguren eller rundskiva så raskt du kan. Tving deg til å skyte raskt og du må trene på å skyte på automatikk. Ikke tenke, kun skyte så raskt du kan. Og gjerne lage et mentalt bilde i hodet ditt av et såret dyr som stikker unna før du løsner det første skuddet. Det er en form for trening du forhåpentligvis ikke får bruk for så mange ganger, men den dagen du får bruk for det, vil du se verdien av treningen.

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

Artikkelen ble opprinnelig publisert i magasinet Jakt

Denne saken ble første gang publisert 19/09 2019, og sist oppdatert 16/09 2019.