Er våpeneiere rettsløse?
Politiet troppet opp med ni mann hjemme hos en aktiv skytterfamilie og beslagla samtlige våpen. Snart ett år senere har ingen ting skjedd.
I november 2018 skulle en far og hans voksne datter, i en svært aktiv skytterfamilie, ut for å testskyte på datterens småbruk. De hadde tatt fram våpnene og var klare til å dra fra foreldrenes hus, men de ble forsinket, og skjønte at det ville bli for mørkt. Skytingen ble derfor utsatt.
Våpenkoffert
Far og datter bestemte seg for å forlate huset. Mor var utenfor og matet fuglene. På vei ut ba mannen henne låse inn revolveren som lå i trappa og de to riflene som lå klare i en våpenkoffert utenfor våpenskapet i kjelleren. – Nøkkelen står i skapet, sa han. Dette skulle bli starten på et langt mareritt.
Mor gjorde seg ferdig med matingen og åpnet inngangsdøra for å gå inn. Da hun snudde seg for å lukke døra, sto det plutselig tre uniformerte politimenn på trappa. Kvinnen ble svært paff, men ba dem komme inn. Det viste seg at de kom i et helt annet ærend, på grunn av en mistanke som viste seg å være helt ubegrunnet.
Kvinnen, som på denne tiden var sykemeldt med en alvorlig sykdom, sa straks at det lå en revolver i trappa, som hun var på vei for å låse inn. Da fikk hun streng beskjed om å ikke røre noe, og ble beordret inn i stua. Politifolkene tilkalte forsterkninger, og kvinnen ble kommandert ned i en sofa. En politimann satte seg rett overfor henne og sa at dette var et avhør. Han ba kvinnen om å tilstå. Tilstå hva?
Skytter på internasjonalt nivå
Kvinnen ønsker ikke å stå fram med navn, men er svært involvert i det lokale skyttermiljøet der familien bor et sted på Østlandet. Hun er selv aktiv skytter og organiserer ungdomsarbeid i skytterklubben.
– Datteren vår er aktiv skytter på internasjonalt nivå, og mannen min er skytter, våpensamler og jakter både i inn- og utland. Jakt og våpen er livet hans, sier kvinnen til bladet Jakt.
Som aktive skyttere er familien selvsagt nøye med håndtering av egne våpen. Tilfeldighetene ville at den lille tabben denne novemberdagen, skulle bli svært skjebnesvanger. Situasjonen utviklet seg nemlig svært dramatisk.
– Ganske raskt var det ni politifolk inne i huset vårt. Jeg skjønte at dette bar galt av sted. Hele familielivet dreier seg om skyting og jakt. Nå ble jeg plutselig en forbryter. Jeg fikk helt hetta, forteller kvinnen.
Hun ringte samboeren, som tryglet politiet om å avblåse aksjonen på grunn av konas sykdom, men politiet ransaket hele eiendommen og tok med seg alle våpen i huset, inkludert mannens våpen- og patronsamling. Datteren hadde også noen våpen stående i våpenskapet, fordi hun var mye hjemme og hjalp den syke moren. Politiet tok disse våpnene også.
– Politiet hevdet at det ikke er lov å oppbevare våpen et annet sted enn din folkeregistret adresse. Jeg spurte politimannen om dette ikke er å likestille med når vi er ute på konkurranser og oppbevarer våpenet på hotellrommet. Men det var det ikke, svarte han.
Familien er svært nøye med oppbevaring og sikring av våpnene. Våpenskapet står i kjelleren, og døra til kjelleren er alltid låst. Huset har alarm, og det er montert et overvåkningskamera rettet mot kjellerdøra og ett nede i kjelleren, rettet mot laderom og våpenskap.
Alvorlige psykiske problemer
Kvinnen opplevde situasjonen som svært dramatisk. Til slutt fikk hun et anfall relatert til sykdommen.
– Symptomene er de samme som ved hjerneslag. Jeg ble skjev i ansiktet, klarte ikke å snakke og kunne ikke løfte armene, forteller kvinnen.
Ambulanse ble tilkalt, men kvinnen nektet å forlate huset med ni politifolk som romsterte rundt på hele eiendommen. Til slutt fikk hun formidlet hvor det fantes medisin, og ambulansepersonalet ble hos henne til hun kom litt til hektene.
Etter denne høydramatiske opplevelsen har kvinnen hatt alvorlige psykiske problemer.
– Huset ble invadert av ni uniformerte politifolk mens jeg var syk og alene hjemme. De tok alle våpnene vi eier. Det var helt grusomt. De tok seg til rette akkurat som de ville, jeg hadde ikke noe jeg skulle ha sagt. Jeg har gått til hypnose- og traumebehandling hos psykolog i seks måneder etter denne episoden. Først nå begynner det å gå litt bedre, forteller kvinnen.
Under etterforskning
Naturlig nok ble livet snudd på hodet for skytterfamilien etter denne hendelsen. Datteren fikk ikke trent fram mot sesongstart våren 2019, og mor og far kunne heller ikke skyte eller jakte. Det verste er likevel at absolutt ingen ting har skjedd i saken.
– Vi har sendt e-poster, ringt og møtt opp på politistasjonen utallige ganger for å få vite hvor saken står og for å få rede på når vi får tilbake våpnene. Men vi får aldri snakke med noen som kjenner saken. Det eneste vi får høre, er at saken er under etterforskning, sier kvinnen.
I mars tryglet de politiet om at datteren i det minste kunne få tilbake sine våpen, slik at hun kunne få delta i NM. Til slutt fikk hun det, men sesongen var spolert grunnet manglende trening. I mai spurte foreldreparet om de kunne få tilbake våpnene, slik at de kunne melde seg på til Landsskytterstevnet (LS), men de fikk avslag.
– Vi deltar på LS hvert år og møter alle vennene våre der. Vi hadde ikke lyst til å fortelle om dette til alle, siden vi er så dypt involvert i skyttermiljøet. Det ble ikke noe LS på oss.
Helt for jævlig
Hver gang de henvender seg til politiet får de samme svar, nemlig at saken fortsatt er under etterforskning. Familien har innrømmet sine feil og skjønner ikke hva det er politiet etterforsker. Politiet har verken tatt ut noen tiltale eller tilbakekalt våpenkortene.
Da høsten kom, forsøkte foreldrene nok en gang å be om å få våpnene utlevert. De håpet å få skutt de obligatoriske skudden til storviltprøven, slik at de kunne utnyttet sine to jaktretter. Ingen ting skjedde, og jakten gikk fløyten.
– Måten vi er blitt behandlet på, er bare helt for jævlig. Vi har erkjent feilene vi gjorde den dagen. Det viste seg også at et samlervåpen manglet våpenkort, men vi er da ikke forbrytere av den grunn, sier kvinnen fortvilet.
Familien synes det er bra at vi har strenge våpenlover i Norge, men hvor mange jegere har ikke satt børsa fra seg i gangen noen minutter når de kommer hjem fra jakt, for å gå på do eller kle av seg?
– Det er omtrent det samme som skjedde hos oss. Hvor alvorlig forbrytelse er dette? Og hvor store konsekvenser skal det få? spør kvinnen.
– Vi våpeneiere er rettsløse
Hun forteller at mannen er helt utslått. Han har ennå ikke fysisk vært nede i kjelleren etter at politiet var på besøk.
– Han blir helt grå i ansiktet bare han nærmer seg kjellerdøra. Hadde vi enda fått svar fra politiet, men de bryr seg faktisk ikke. Jeg har spurt om det ikke finnes regler for hvor lenge de kan holde på beslaglagte våpen før de må ta en avgjørelse i saken. Svarer er at det ikke finnes noen slik frist.
Familien synes det er viktig å få fram at skyttere må sette seg inn i detaljene i våpenforskriften. Som at det ikke er lov å oppbevare andres våpen. Dette tror de er lite kjent blant våpeneiere.
– Jeg jobber med ungdom og vier all min tid til denne idretten. Men i denne situasjonen føler jeg at vi, som våpeneiere, er rettsløse, sier kvinnen.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Jakt