ELGJAKT: Slik lokker du frem elgen

Disse sleipe triksene lokker frem elgen

Hvis du ikke er prisgitt å sitte stille på en post, er det mange knep som kan tas i bruk for å komme på skuddhold av elgen.

Pluss ikon
<b>TIPS TIL ELGJAKTA:</b> Denne store oksen falt takket være flagglina.
TIPS TIL ELGJAKTA: Denne store oksen falt takket være flagglina. Foto: Dag Kjelsaas
Først publisert Sist oppdatert

Elgjakta startet 25. september, og man kan jakte elg helt frem til lille julaften.

Høres det litt kjedelig ut å sitte på post og vente på at elgen skal spasere forbi? Da kan du prøve noen "nye" knep. Når du selv kan velge jaktform og taktikk, er det bare fantasien som setter grenser.

Er elgene blitt klokere med årene? Tanken slo meg under elgjakta for et par år siden. En jaktmetode som erfaringsmessig pleide å virke bra, virker plutselig litt dårligere enn før.

Tidligere nyttet det å lede elgene mot en post ved å sperre av andre fluktveier med merkebånd i trærne. Plastbånd på en snau meters lengde, som blafret i trærne med ti-tyve meters mellomrom, var riktig medisin. Men så sluttet mange av elgene å la seg styre av merkebåndene. De gikk, eller løp, rett og slett mellom båndene.

Elger kan bli ganske gamle, og mange av dem holder seg i samme terreng år etter år. Når hele trekkveier for elger kan endres ved at vi legger ut mat, er det ikke det minste rart at elger også kan bli vant til å tolerere merkebånd.

Vi på vår side måtte finne andre metoder, og jaktlaget satte dermed hjernene i Petter Smart-modus.

Les også: Her kan du lese alle våre saker om jakt

Flaggline

Under ulvejakt i Øst-Europa er flaggliner et viktig hjelpemiddel. Bak på en jeep er det plassert en diger trommel med tau, der tøystrimler er festet med jevne mellomrom. Jegerne kjører rundt en avgrenset skog der de har registrert inngående spor av ulv, og stenger ganske enkelt ulven inne. Den tør simpelthen ikke krysse flagglinene.

Jegerne posterer like innenfor flagglina, eventuelt et sted den er åpen. Så settes drevet i gang inne i skogen, og fordi ulvene ikke våger å krysse flagglina, blir de et lettere bytte for jegerne.

Jeg fikk ideen en dag jeg satt på post mens jaktkompisen var ute i terrenget med svarthunden. Det måtte da kunne gå an å lage ei flaggline til bruk i elgskogen. På vårt elgjaktlag er vi få, slik at vi sjelden klarer å postere slik at alle elgstier er dekket når vi har drev. Når én mann går på lurjakt med bandhund, er det også aktuelt å sikre fluktveier som går ut av området.

Jeg tok en tur i sportsbutikken og fikk kjøpt noen snørevinner i tre, beregnet på sjøfiske. Der fikk jeg også kjøpt noe backing til fluefiske i form av oransje spunnet nylontråd som var tykk nok til at den ville synes brukbart. Deretter gikk jeg til et par matvareforretninger og fikk kjøpt noen bunker med fargeglade plastposer.

Les også: (+) Ekspertens beste patroner til elgjakt

Hele familien i arbeid

Jeg klippet plastposene i remser på rundt 5 x 15 centimeter. Så trædde jeg lineenden på ei stor nål, og stakk nåla gjennom enden på en bunke plastremser. Etter litt prøving og feiling fikk jeg med hjelp av ei tang raskt trædd mengder med remser fra plastposene inn på lina. Deretter ble familien satt i arbeid: Én vinnet opp line, én holdt stramt snøre fra spolen med line, og én dyttet alle plastremsene fram på lina. Men for hver snaue meter fikk ei plastremse henge igjen, for så å havne på fiskevinna.

Om du er alene, kan lina spennes opp ute mens du fordeler plastbåndene. I tillegg bør du plassere tapebiter som stoppere på lina. I mitt eksperiment viste det seg nemlig at vinden feide remsene sammen i klumper.

Jeg pleier å sette opp lina i brysthøyde, og har gjerne en tapedispenser og noen ekstra plastremser i lomma, slik at nye remser kan settes på der det er glipper. På denne måten er det gjort på en halvtime å sette opp flere hundre meter med flaggline. Den bør settes slik at dyra får se den på skrå, og helst ikke for brått, slik at kursen bare endres noe. Kommer elgene rett på lina, kan de bråsnu.

LES OGSÅ: Hør Villmarkslivs podkast om elgjakta

<b>FARGER:</b> Fargevariasjon på plastremsene i flagglina er viktig for at den skal synes i forskjellige typer terreng.
FARGER: Fargevariasjon på plastremsene i flagglina er viktig for at den skal synes i forskjellige typer terreng. Foto: Dag Kjelsaas

Visst har jeg opplevd at elger har sprengt seg gjennom flagglina. I ett tilfelle kom ku og kalv direkte mot lina fordi jeg hadde vært nødt til å endre oppsettet i full fart da vinden endret retning midt i drevet. Kua sprengte seg til slutt rett igjennom sperringen.

Sleipe metoder

Når du jakter mutters alene, er det ofte et spørsmål om du skal vente og la elgene komme til deg, eller om du skal prøve å snike deg innpå for å komme til skudd. "Krasleføre" med tørt løv eller skare, feil vindretning eller åpne terrengformasjoner som røper deg, kan alle være grunner til ikke å prøve sniking.

<b>TRIKS: TIL ELGJAKTA:</b> Det er flere måter å få elgen til å komme mot postene på enn bare ved tradisjonelt drev.
TRIKS: TIL ELGJAKTA: Det er flere måter å få elgen til å komme mot postene på enn bare ved tradisjonelt drev. Foto: Dag Kjelsaas

Men det går an å drive elg uten hjelp fra andre. Hvis du for eksempel vet hvor elgen står, finnes det noen sleipe metoder du kan bruke for å få fart på den. I noen tilfeller har jeg jaktet i bratte lier der det har stått dyr nedenfor meg. Da har jeg klart å få bevegelse i dyra ved å kaste stein.

På forhånd må du selvsagt plassere deg gunstig i forhold til hvor dyra kan antas å komme oppover lia. Så gjelder det å være en dyktig kaster, for steinene må selvsagt falle ned på den andre siden av eller nedenfor elgene.

Vitsen er å lage bråk der steinene faller på bakken nedenfor elgen. Hvis lia er bratt nok, er dette absolutt mulig, selv om du ikke er diskoskaster.

Les også: (+) Elgjegeren Ruth (93) bor i et gammelt hotell – helt alene

Bruk radioen

Hvor mange elger som er blitt oppmerksomme på jegeres nærhet på grunn av jaktradioen, kan vi bare tenke oss, men det er opplagt titusenvis. Elektroniske pipelyder og prating i skogen forteller elgen at her finnes det folk, og den hører som kjent svært godt.

Henger du opp en påskrudd jaktradio der du ikke vil at elgen skal gå, og deretter stikker på post et helt annet sted, har du spart en postmann. Men velg helst en jaktradiokanal der det ikke prates konstant, for du bør jo komme deg på post før elgen eventuelt skremmes i vei.

Når du sier noe som skal skremme elgen vekk fra den opphengte jaktradioen, må du selvsagt ikke lage så mye lyd at elgen skjønner hvor du står. Et tips er å stå med ryggen mot jaktterrenget, legge seg ned i ei dump, eller prate inn i ei jakke for å dempe lyden.

Den beskrevne metoden kan blant annet brukes hvis du lurer deg innpå elg med bandhund, men oppdager at det er umulig å komme til skudd. Finner du elgen etter sporing, men uten mulighet til å komme til skudd, kan du også prøve knepet.

Lokkelyder for elgen

Å lokke til seg elg er noen ganger enkelt; andre ganger en stor kunst. Oksene er av og til utrolig lettlurte, mest fordi kjønnshormonene flommer i blodet. Mange har lært seg lokkelyder for elgen, enten det er oksens oahhh eller den mer vanskelige lokkingen fra ei brunstig ku.

Virkningen av lokkelyder fra begge kjønn kan forsterkes med enkle midler. Om du ikke klarer å lage lyden selv, er det tillatt å bruke båndopptager. Den kan jo selvsagt også brukes på samme måte som det beskrevne jaktradiotrikset.

Lag elgokselyder

Noe som virkelig setter fart i okser som føler seg tråkket på, er om en rival ikke bare gir lyd fra nesa, men også markerer med geviret. Denne lyden er lett å etterligne hvis du for eksempel tar vare på ei bogfjøl fra en kalv eller et ungdyr. Når den er rengjort og tørket, kan du gni og slå den mot en trestamme og kvister. Dette minner om lyden når en okse herjer mot et tre med geviret.

Fyller du en plastpose med vann, og heller ut vannet mot en stein eller trestamme, høres det til forveksling ut som når ei elgku tisser. Kombinert med lokkelyder kan dette gjøre underverker.