Intevju
Børge Ousland: En samtale om kulde
Og om hvordan man takler den.
Vi kjenner Børge Ousland som en mann som liker å ferdes i kaldt klima. Ansiktet hans passer best mot en bakgrunn av is og snø. Man kunne fristes til å tro at han ligger i dvale gjennom våren og sommeren og først våkner til liv igjen når termometeret kryper under null. Men sånn er det ikke. Børge Ousland sier at han elsker sommeren på samme måte som han elsker vinteren, og at det eneste klimaet han ikke kan fordra er varmegrader om vinteren, for det skaper slaps og slaps er det verste han vet.
Les også: En 6-årings første mil på ski
- Utgangspunktet for mine ekspedisjoner har vært polene og der er det naturlig nok ganske kaldt. Jeg skjønte tidlig at hvis du skal drive det til noe her i verden, må du satse på én ting. Det nytter ikke å gjøre litt her og litt der. Jeg satset på polekspedisjoner og det har jeg livnært meg på siden. Jeg har lært veldig mye på disse turene, ikke minst om hvordan man best takler kulde.
- Kunne du noe om kulde da du la ut på din første ekspedisjon?
- Absolutt ingenting.
GRØNLAND, 1986. LEARNING BY DOING
- Sammen med to kamerater krysset jeg innlandsisen på Grønland. Det var i 1986 og vi gjorde masse feil. Vi var bare tre gutter på tur, tre kompiser som var middels godt forberedt. Men vi lærte og samlet erfaring som kom godt med på senere ekspedisjoner, ikke minst på min første tur til Nordpolen. Sånn sett er Grønlandsturen kanskje den viktigste jeg har gjort, sier Børge.
- Hvilke feil gjorde dere?
- Det handlet mye om kulde og proviant. Og effektivitet. Og telt og sko, når jeg tenker etter. Men mest handlet det om kulde og proviant. Vi hadde for lite mat, rett og slett. Når du skal krysse Grønland består den første delen av turen av stigninger. Vi tenkte at det var lurt å begynne med store dagsrasjoner mat, både fordi vi skulle gå i oppoverbakke og fordi pulken da ble stadig lettere. Da vi kom opp på platået reduserte vi rasjonene. Det vi ikke hadde tenkt på er at den virkelige sulten først melder seg når kroppens fettreserver er brukt opp - og det var de når vi nådde toppen av platået. Vi innså altså at maten skal disponeres motsatt når du er på langtur: Små rasjoner på turens første del, store rasjoner på turens siste del. Vi var ekstremt sultne på den turen.
Les også: To grunner til å løpe om vinteren
- Når vi ser deg på tv på turene dine er den første tanken som melder seg at det må være et særdeles praktisk liv. Alt må gjøres riktig og til rett tid - og tar du snarveier blir du hardt straffet?
- Det er dette som skiller vinterturer i kalde temperaturer fra alle andre turer. Du må være nøye med alt, absolutt hele tida. Det handler veldig mye om å oppnå en slags balanse. Ting trenger ikke å bli bedre, men de må heller ikke bli verre. Du må ha rutiner og bevisshet om hva som skal til.
- Hva er viktigst?
- Å ha kontroll på fuktigheten.
I løpet av de snart 30 årene Børge Ousland har drevet som ekspedisjonist har han falt ned på at følgende punkter er de viktigste å beherske. Vi kan kalle dem "Børge Ouslands tre pillarer for å få det til i felt":
- Forberedelsene er avgjørende.
- Erfaring er ekstremt viktig.
- Du må forstå problemet.
De to første gir seg forsåvidt selv, men punkt nummer tre trenger en forklaring:
- Du må skjønne hvor skoen trykker, hva som er problemet med den aktuelle turen. Hvis du skjønner det, skjønner du også at det fins en løsning. I dag er det for eksempel tynnere is og mye mer åpent vann enn første gang jeg dro til Nordpolen. Problemene er nye, og da må jeg også se etter nye løsninger, sier Børge.
Les også: Det er så mange fine på Tinder, men tenk om vi møttes her
BØRGES MERITTER - ET UTVALG
- På ski over Grønland.
- Fire ganger til Nordpolen, to alene.
- Krysset antarktis via Sydpolen.
- Krysset Frans Josefs land.
- Krysset den patagonske innlandsisen i Chile.
- Seilt rundt den nordlige halvkule.
BØRGE OUSLANDS KULDETIPS 1: FOTTØY, TELT OG SOVEPOSE
- Når jeg er på ekspedisjon i kaldt klima har jeg visse rutiner. Føttene er viktig. På Grønlandsturen hadde vi for trange sko, det ble ikke plass til nok sokker i dem og det ble ikke nok luft. På den første turen til Nordpolen hadde jeg lært og siden har det funka mye bedre. Jeg bruker alltid en plastpose som svettesperre. Den hindrer fuktigheten fra å gå ut i det isolerende materialet. En tynn ullsokk innerst, så en plastpose og deretter en tjukk ullsokk. Den innerste ullsokken blir våt, men den er tynn, så den tørker du enkelt på kroppen mens du sover. Jeg tørker dem alltid på innsiden av lårene, for der er det store vener.
- Når det gjelder soveposen har du to muligheter. Hvis det er sol kan du vrenge den og legge den til tørk. Da er svart pose best. Hvis det ikke er sol må du bruke en plastsekk inne i soveposen. Prinsippet blir det samme som med skoa: Det tynne ullundertøyet du har innerst blir fuktig, men soveposen holder seg tørr. Og det tynne ullundertøyet er enkelt å tørke. Det høres ikke veldig behagelig ut, men det funker. Dessuten er det viktig, for en skikkelig våt sovepose får du aldri tørket i kalde omgivelser.
- Teltet bør du på forhånd rigge så det er enklest mulig å sette opp. Jeg har laget mitt eget system hvor stengene er tapet sammen og festet permanent i kanalene. Det er et tunneltelt. Jeg ruller det bare sammen og har det øverst på pulken. Den ene langsiden er rigget klar, så det eneste jeg trenger å gjøre når jeg skal slå det opp er å trekke duken over stengene på den andre siden. Jeg utviklet det før 1990-turen til Nordpolen. På soloturer er det helt genialt.
Les også: Egotripp eller familietur?
Les også: Ingen eier vidda!
BØRGE OUSLANDS KULDETIPS 2: HODET OG HENDENE
- Når det gjelder å takle kulde er et bra vottesystem helt avgjørende. Jeg har utviklet et veldig bra system. Det består av tre votter. Den første er en ullvott. Utenpå den har jeg en tynn fleecevott og ytterst har jeg en vindvott. Vindvotten er ekstra lang, den når meg nesten til albuen. Det hjelper veldig på varmen. Den innerste ullvotten er nærmest huden, og når jeg tar en fleecevott utenpå vil all fuktigheten gå forbi ullvotten og sette seg i fleecevotten. Jeg lokker fuktigheten forbi ulla, kan du si. Ullvotten er alltid tørr og fleecevotten er enkel å tørke.
- Vottene må børstes hver eneste dag. Ullvottene blir fulle av små rimpartikler og vindvottene må vrenges og børstes for is. Fuktigheten oppfører seg sånn at den vandrer utover til den når det kaldeste stedet, og der kondenserer den og blir til is. Den isen må fjernes hver dag, for hvis det blir for mye av den kan man få frostskader.
- Jeg vet ikke hvor mange prosent av kroppsvarmen som forsvinner ut gjennom hodet, men erfaringsmessig mener jeg det er ekstremt viktig å dekke det til. Jeg har tre systemer her også: En balaklava, en tjukk og foret lue med øreklaffer og en lett og tynn vanlig lue. Det holder. Og kanskje en buff rundt halsen.
Les også: Vinterferietips til småbarnsforeldre - del 1
Les også: Han mistet tre kamerater i isødet - nå forteller han sin historie
BØRGE OUSLANDS KULDETIPS 3: KROPPEN
- På kroppen har jeg tynt ullundertøy innerst og kunstfiberundertøy utenpå der igjen. Det er det samme prinsippet her som på vottene: Fuktigheten vandrer ut i kunstfiberet og ulla holder seg tørr. Det er mange som gjør det motsatt, men det er mye verre.
- Jeg har også et annet tips som funker veldig bra. På turer i lave temperaturer er det vanlig at du er varm på kroppen, men fryser på hendene. Derfor har jeg sydd en ekstra arm på armene på ulltrøya, gjerne av tynn fleece. Da har du en perfekt balanse og du fryser mye mindre på fingrene.
- Utenpå ullundertøyet har jeg en vanlig goretexjakke. Mange tror at du må ha masse under goretexjakka, men noe av hemmeligheten når man ferdes i kulde er å unngå å svette. Jeg er kald når jeg starter om morgenen, men etter en stund får jeg varmen. Dessuten bruker jeg en dunvest til å regulere temperaturen. Jeg tar den på meg når jeg begynner om morgenen og når jeg blir varm tar jeg den av og legger den øverst på pulken. Poenget er at jeg alltid justerer temperaturen med plagg utenpå den vindtette goretexjakka. Den tar jeg ikke av meg før jeg kryper inn i teltet etter fullført dagsetappe.
- Jeg har designet en egen jakke og bukse i goretex for Norrøna. Jakka er relativt lang og har store lommer nederst og øverst - med plass til pulkbeltet mellom. Den har en god hette som følger hodets bevegelser, og en tjukk og kraftig glidelås som ikke går istykker hvis det iser. Luftingen under armene går bare én vei, sånn at du alltid vet om den er åpen eller lukket.
- Buksa har høyt liv og lommer til småting man trenger under marsjen. Buksa er kanskje det viktigste plagget, og én ting er viktigere enn alle andre på turer i kaldt klima: At du klarer å gå på do uten at du forfryser fingrene. Buksa har en glidelås på innsiden av låret. Det er en veldig enkel doløsning, du bare drar ned glidelåsen og bretter klaffen til siden. En annen viktig ting med buksa er at det er i den du oppbevarer kamera og gps. Fuktighet er et stort problem for kamera og batterier, så jeg tenkte: Hvor på kroppen svetter du minst? Svaret er på utsiden av låret. Der fikk jeg laget en passe stor lomme som er isolert på innsiden av goretexen og på utsiden av lomma med litt fleece. Den passer perfekt til et kompaktkamera som holder seg varmt og tørt. Og det samme med gps-en på det andre låret.
Les også: På Skrimfjelet med smarttelefon
OM Å FERDES I EKSTREM KULDE
- Hva er den laveste temperaturen du har opplevd?
- Det var 56 kuldegrader da jeg krysset Antarktis. Det var ekstremt kaldt. Jeg har etter hvert funnet ut at den magiske grensen går ved minus 30. Mennesket er skapt for å fungere mellom pluss 30 og minus 30 grader. Ned til minus 30 går det helt greit, men blir det kaldere enn det begynner ting virkelig å bli vanskelige. Du må passe deg hele tida. Det er lett å forfryse kroppsdeler og faren er dessuten stor for at du blir nedkjølt innenfra.
- Nedkjølt innenfra?
- At lufta du puster inn er så kald at kroppen kjøles ned via lungene. Du kan bruke en maske med såkalt varmegjenvinner, jeg har prøvd det og det funker bra. Men når det bikker 50 minus er det nesten ikke til å være ute. Du må være ekstremt forsiktig og bare liste deg avgårde.
- Hvordan oppleves det å bli nedkjølt innenfra?
- Du kommer til et punkt hvor du ikke merker smerten lenger. De som har vært nær ved å fryse ihjel sier at det er en behagelig måte å dø på. For min egen del merker jeg det på at jeg begynner å bli likegyldig og at jeg får dårligere balanse. Hvis det skjer, og hvis du i tillegg merker at du mister kontrollen over talen, da er det virkelig fare på ferde. Da har du bare to alternativer: Enten tar du på deg mer klær og forsøker å gå deg varm. Eller så kommer du deg inn i teltet så fort som mulig.
Artikkelen er først publisert på harvest.as. Les også:
Om sjøisen i arktis blir borte i morgen
Denne saken ble første gang publisert 16/02 2015, og sist oppdatert 05/07 2018.