Hvem var førstemann på Galdhøpiggen?

Galdhøpiggen i Jotunheimen i Lom kommune er, med sine 2468,8 meter over havet, Norges høyeste fjell og en av de mest populære turdestinasjonene vi har. Hver sommer tar flere tusentall vandrere seg opp til toppen av Norge.

De går enten den fem kilometer lange turen fra Juvasshytta over Styggebrean, eller de starter på Spiterstulen som ligger 1520 høydemeter fra toppen, og som er en tur på 5,3 kilometer. I august 2015 tok 2600 mennesker opp til Galdhøpiggen. Det står som den foreløpige besøksrekorden.

Første forsøk

I bølgeskvulpet etter Nansen og Amundsen kan det virke som om nordmenn alltid har hatt en trang til utforske nye steder, og sette sine føtter der hvor ingen mann har vært før dem. Slik var det også med Galdhøpiggen.

I august 1844 ankom professor Baltazar Mathias Keilhau plassen Spiterstulen, som på den tiden var en seter som lå langs ferdselsveien gjennom Visdalen i Jotunheimen. Keilhau var geolog og fjellklatrer, og senere kjent som en av «Jotunheimens oppdagere». Med seg hadde han studentene Hansteen og Andresen, og disse var på det Keilhau kalte «en vitenskabelig Reise i Jotunfjeldene».

To ganger – fortrinnsvis den 8. og 9. august det året – forsøkte Keilhau og hans studenter å nå toppen av Galdhøpiggen, eller «Spidsen av Ymes Fjeldet», som de kaller det i sine notater. Men Keilhaus nådde aldri toppen. Han måtte snu på det som de lokale bøndene etter hvert kalte «Keilhaus topp» (2355 moh.), som ligger 750 meter øst for Galdhøpiggen.

Ubestigelig?

Etter professorens mislykkede forsøk på å nå toppen, ble Galdhøpiggen ansett som ubestigelig fra alle kanter. Men eieren av Spiterstulen – seteren som Keilhau hadde som utgangspunkt for sitt toppturforsøk – ville det annerledes.

Steinar Sulheim ble født i 1815, og han var den siste av sin slekt som bodde på gården Nigard Sulheim. Faren til Steinar døde da Steinar var i slutten av tenårene, og da var det opp til sønnen å få gården til å gå rundt. Det sies at Steinar var en dyktig og initiativrik gårdbruker. Blant annet var han den første i Jotunheimen som begynte med tamreindrift, og i 1836 lagde han et tilbygg på Spiterstulen for å huse den økende strømmen av fotturister i Jotunheimen.

I 1850 tittet Steinar opp mot Galdhøpiggen, som hans tidligere gjest på setra, professor Keilhau, hadde prøvd å bestige seks år tidligere. Mon tro om det ikke lot seg gjøre å bestige toppen lell?

En kur mot bronkitt

I en tid hvor kun hardt arbeid og fornuftige gjøremål var idealet, tok det seg imidlertid dårlig ut å vandre rundt i fjellet, tilsynelatende uten mål og mening. En gårdbruker gikk liksom ikke i fjellet dersom han ikke var på jakt eller skulle hente inn buskapen, så Steinar kamuflerte eventyrlysten, og fortalte bygdefolket at frisk luft i høyden var det som skulle til for å kurere bronkitt.

Verdens første på toppen av Galdhøpiggen ... i bil

I juli det året la Steinar, klokkeren i Lomskyrkja, Ingebrigt N. Flotten (noen steder omtalt som S. Flåten) og læreren Lars Arnesen i vei fra Spiterstulen i retning Galdhøpiggen.

I et brev til sin sønn skriver Flotten at de gikk klokka tolv om natta, og at de nådde toppen klokken seks om morgenen. Han skriver videre at «Vejret var nede i Dalen, Ja lige til Galdhøpiggens Fod meget mildt; men oppe paa Toppen var vinden saa kold, at vore Hænder bleve stive, da vi skulde udskjære vore Navne på en stok, som vi satte ned i sneen».

Flotten beskriver videre utsikten fra toppen, og forteller at han «saa ud over et Hav av hvite Bølger». Bare mot sør kunne han telle 30 tinder, og alle var dekket av snø.

Den første turisten

Slik banet altså tre karer fra Lom seg vei til toppen av Norges høyeste fjell.

Den første som trolig beskrev veien opp til Galdhøpiggen, var Cand.med. Axel Arbo. Arbo ble med Steinar til toppen i 1855, og siden han var den første der oppe som ikke var fra Lom, kan han også regnes som den første turisten på Norges tak.

Arbo skriver i boka «Tourist-Skizzer fra en del av Norges Mærkeligste egne» fra 1859 at det er plass til en stor mengde mennesker på toppen, og at « ... Enhver veed, hvor uendelig det forhøier Nydelsen, at man har naaet Maalet, især naar det er forbundet med saamegen Anstrængelse som i dette Tilfælde, og at man frit og uhindret kan nyde Udsigten til alle Kanter».

Annonsørinnhold

SLÅ TIL: Her kan du sikre deg ulltøy på tilbud

Etter Arbos besøk ble Galdhøpiggen sakte, men sikkert en turistdestinasjon. Steinar døde året etter at Arbo nådde toppen, og Spiterstulen ble solgt til Rolv Larsen, som for alvor gjorde den om til en turisthytte.

I 1956 ble Rønnaug Sulheim, datteren til Steinar, den første kvinnen som nådde toppen, og senere ble det forsket på alternativer ruter opp. Blant annet oppdaget Ole Røisheim ruta over Styggebrean, som i dag er den vanligste ruta til toppen.

Hyttene

Med utgangspunkt i den nye ruta over Styggebrean ble den første Juvasshytta bygget i 1884. Men selve toppen av Galdhøpiggen trengte også en hytte, mente en av de store fjellførerne i Lom, Knud O. Vole.

Han bygget den første Volehytta i 1888. Hytta målte 4 m² og hadde 172 besøkende i løpet av første sesong. Angivelig ble det servert champagne på toppen, og de skålte for Norge og fjellene, og etter hvert også for kongen og dronninga.

Da den første hytta til slutt måtte gi tapt for vær og vind, satte sønnen til Knud O. Vole opp en ny hytte i 1926. Den sommeren hytta ble satt opp, skal han angivelig hatt 300 turer opp til toppen.

Samtidig satte Lars Sulheim, som på den tiden driftet Spiterstulen, opp en egen hytte på toppen som han kalte Steinarstugu.

Disse to hyttene gikk i hard konkurranse med hverandre, og utvidet stadig tilbudet. Steinarstugu fikk status som posthus på 1950-tallet, og Volehytta fikk matservering fra 1960. I løpet av 60-åra ble begge hyttene omsider blåst over ende, og den hytta som er å finne på toppen i dag, ble satt opp av Knud O. Voles barnebarn i 1975.

Noen tidligere?

I dag er det ikke ansett som en stor bragd å nå toppen av Galdhøpiggen. Det finnes flere ruter å gå, og mange alternative måter å gå dem på. Det arrangeres vinterturer, «soloppgangsturer» og motbakkeløp.

Fra Spiterstulen anbefales det å beregne fire timer for å nå toppen om du går turen om sommeren. Når det er sagt, har folk konkurrert i å nå toppen på kortest mulig tid siden 30-tallet. Rekordholderen er langrennsløperen Reidar Bekkemellem som sprang turen på 1 time og 4 minutter.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Hvis man først er ute etter rekorder, kan nettopp denne rekorden være et forsøk verdt. For øvrig er det ikke helt sikkert at Steinar Sulheim var den første til å nå Norges tak. Ikke langt unna toppen er det nemlig blitt funnet en pilspiss fra yngre jernalder, og da er det ikke utenkelig at noen jegere var der før ham... 

Artikkelen ble første gang publisert i Villmarksliv nr. 1-2, 2020.

Denne saken ble første gang publisert 04/03 2020, og sist oppdatert 05/03 2020.