Ørretskole: De aller beste triksene for å fange ørreten på sluk

Fiskeskole (+): Her kan du lese flere av Villmakslivs fiskeguider

Ørreten er en rovfisk som gjerne biter over en stor munnfull med mat. På ørretens matseddel finner vi for det meste snegler, krepsdyr og insekter, men også småfisk og av og til også mus.

Ikke til å undres over at den selv i vann der det knapt finnes småfisk, biter på et av ørretfiskerens beste våpen, nemlig sluk.

Ofte er det rimelig lett å få ørret på sluk. Likevel kan vi ikke vente at fisken alltid hogger ukritisk på alle metallbiter som plaskes ut i et vann. Når det er vindstille, kan ørreten være lettskremt og vanskelig å få, det samme gjelder på grunt vann.

Midt på dagen kan det være vrient å få ørreten til å bite. Fisk tilegner seg noe erfaring, så på fiskeplasser der «alle» pleier å stå, kan det også være litt vrient å få hogg av stasjonær ørret.

Ideelt sett oppsøker vi derfor heller et ørretvann i kveldingen når det er småbølger på overflaten og gjerne 10–14 grader i vannet, som er ørretens trivselstemperatur. Still deg litt fra vannkanten i nærheten av utløpselva eller på en odde, og begynn fiskingen med korte kast.

La sluken synke litt før den tas inn, og varier mellom sakte og rask innsveiving. Bytt sluk etter hvert, og fisk i alle vannlag.

Les også: (+) Slik unngår du at ørreten glipper

Utstyret

De aller fleste velger åpen haspelsnelle med passende stang under slukfiske. For små barn kan det være litt enklere med lukket haspelsnelle, mens enkelte spesialister bruker multiplikatorsnelle, særlig under fiske etter stor ørret. 90 prosent av oss er best tjent med haspelsnelle med størrelsesbetegnelse 1000 til 2500 og stang på 7 til 10 fot for slukvekter innenfor 3 til 20 gram.

Det er litt smak og behag om man utstyrer snella med vanlig monofil sene eller en type flertrådet multiline. Sistnevnte er sterkest i forhold til tykkelsen og gir lengst kast. Den har ingen strekk, og fisken kan derfor lettere sprelle seg løs enn når det brukes sene. Ulempen er dårligere slitestyrke mot skarpe steiner eller en båtkjøl.

Brukes det multiline, knyter jeg alltid på en fortom av vanlig sene eller fluorkarbon. Ved skjøtingen bruker jeg en albright-knute, helst sikret med en liten dråpe lim. Fortomslengden bør minst være en halv meter, kanskje to hvis vannet er klart og fisken sky.

Les også (+): Speedfishing: Tips og utstyr du trenger for å fange sjøørret i en rasende fart

Kasteteknikk

En bra og tradisjonell teknikk er å begynne slukkastene til en av sidene, for så å legge de neste kastene mer og mer mot den andre siden. Dermed avfiskes hele området som kan nås. Uavhengig av dette legger jeg likevel første kast dit jeg mener det kan stå ørret: innunder trær som henger ut, nær store steiner, i strømkanter eller over grunner.

For å lykkes helt med systematisk fiske kreves en viss evne til å treffe der man vil, både med lengde og retning. Stikkordet er trening og erfaring. For best mulig å kaste retningsbestemt holder jeg stanga nesten vertikalt.

Ofte er det en fordel å begynne med en liten og lett sluk. Forsiktig fiske gir gjerne best resultat. Plask minst mulig, både med sluk og snøre. Når det er stille på overflaten, er det smart å bruke tynt multifilament og stramme opp rett før sluken når overflaten. Da blir plasket lite, og snøret skjærer straks nesten usynlig gjennom overflatefilmen i et lite punkt som forflytter seg nesten som et insekt.

Les også: (+) Test av lette er skalljakker

Innsveivingen

Hvis fisken står høyt i vannet, om du ser mange vak eller det ikke er for varmt i overflaten: Sveiv inn sluken rundt en meter under overflaten. Der vil uansett sluken svømme om innsveivingen begynner kort etter kastet, enten kastet er kort eller langt. Kompakte sluker synker selvsagt dypere enn de med tynt metall og stor overflate.

Hvis overflatevannet er nær badetemperatur, står ørreten normalt dypt i vannet. Test ved å telle til 5, så 10 osv. etter kastet før innsveiving. Til slutt får sluken synke til bunnen. Om du da har talt til 15, begynn neste kast etter 13 for å unngå bunnapp.

Helt jevn innsveiving er middels triggende på ørreten. Varier med vekslende rask og sakte innsveiving, eventuelt ved å nappe i stangtuppen. Hold gjerne stanga litt til siden. Da legges snøret litt hardere inn på snella (du unngår kastekluss), og du har bedre mulighet for raskt tilslag.

Les også: Ørretskole: Fiske med nymfe og streamer

Hvilken sluk?

En gammel regel sier at du bør bruke lyse/blanke sluker i lyst vær og mørke sluker når det er mørkt. Mange erfarer også at kobberfargede sluker fisker best i overskyet vær eller regn. Bryt for all del disse reglene; du kan oppleve at ørreten ikke kjenner til dem!

Blant annet har Villmarksliv og nettstedet Hooked stått for tester av ørretsluker. Mange fiskere har da variert mellom et antall sluker under forskjellige forhold og loggført fangstene. Resultatene gir en pekepinn om hvilke farger og former ørreten foretrekker.

Øverst troner sluker som Sølvkroken Lillauren, Møreungen og Sølvkroken Spesial på 10–12 gram med klassisk svak buet form som har «passe» vinglete gange i vannet. Deretter følger mer langstrakte typer som Møresilda og Toby. Det som slår an hos ørreten i testene er sølv, røde prikker og grønn eller brunaktig farge med glitter eller prikker.

Les også: (+): «Fenrikens» beste tips: – Du trenger bare disse to tingene for å overleve i villmarken

Skjesluker kan være buet på forskjellige måter som gir en livlig flagrende eller vrikkende gange i vannet. I ørretfiskerens slukboks bør det være modeller fra 3–4 gram til oppimot 20 gram. Sluktypen kan brukes under de fleste forhold, de tykkeste ved fiske i elv eller dypt, de med tynnest gods under dorging.

Disse er ofte støpt, og har kompakt smal kroppsform. Designen er ofte inspirert av småfisk fra havet som sild, brisling og småsild. Dette betyr ikke at sildesluker ikke frister ørret i ferskvann. I mange ørretvann kan modeller med ørekytefarge eller blank kropp med grønn rygg være noe av det ypperste å fiske med.

Sildeslukene er på grunn av form og vekt de som gir lengst kast, og som også synker raskest. De egner seg derfor godt til fiske i elver med litt stri strøm. Støpte modeller med kompakte former gir de aller lengste kastene.

Det finnes et utall slukmodeller i diverse materialer og former. Noen er mellomformer av skje- og sildesluker. Tasmanian Devil har for eksempel plastfinner og en utrolig skjenende og varierende gange i vannet. Den fisker av og til svært bra. Snurrende sluker med ører, som Devon, har tatt tusenvis av store ørreter i Mjøsa. Noen modeller helt eller delvis i plast har fiskeform. 

Les også: (+) Her står fisken i en ørret-elv

15 knep for å ta ørreten på sluk

1. Sett på én eller to ekstra ringer foran kroken hvis fisken ikke tar godt.
   
2. Sveiv inn vekselvis raskt og sakte.
   
3. Sett en liten markbit på kroken.
   
4. Bytt treblekroken med en enkeltkrok hvis du mister mye fisk.
   
5. Gamle sluker med tapt glans er bra til treg fisk.
   
6. Kutt av et par cm sene og knyt om for hvert slukbytte. Da unngås slitt seneende.
   
7. Legg en farget limdråpe i midten av treblekroken (som ved pimpelfiske).
   
8. Gå ned i slukstørrelse hvis fisken bare napper.
   
9. Kast midt i vak med en liten sluk.
   
10. Hvis sluken ikke har øye: Lim eller mal på (gult inni, svart rundt).
    
11. Varier med en enkeltkrok med mark 10–30 cm bak sluken.
    
12. Fest ei nymfe, en liten streamer eller ei våtflue til en sidefortom som stikker et par cm ut fra sena 20–40 cm foran sluken.
    
13. Dersom fisken ikke vil ta på en god plass, gå videre og kom tilbake om en halvtime.
    
14. Gi tilslag ved å rykke litt i stanga når det biter.
    
15. Stå i skygge eller bak kratt når du kaster.