Tung fisk på lett utstyr
Ultralett nærkontaktfiske
Enkelte får fisk nesten uansett. En viktig grunn til det er at de vet når og hvor de skal servere en lett, fristende dessert i stedet for en tungfordøyelig middag.
Denne lørdagen var jeg på hogget, og inne i fiskebobla i det dørstokken ble passert. Ved tjernet var det allerede vak å observere. En time senere sitter jeg på huk inne i et kratt og holder pusten. Et vak fra en sværing har nettopp åpenbart seg rett utenfor en liten myrtorv. Garantert en ørret av eldre årgang. Utfordringen er at de store vet å plassere seg mest mulig utilgjengelig.
Det virker umulig å få kastet langs den tett bevokste bredden. Det er tid for plan B og et raskt utstyrsskifte. Stanga på 8 fot erstattes av en på 5 fot, 2000-snella med 0,22 monosene erstattes av en 1000-snelle med 0,18 monosene, og i enden av sena festes en liten tregrams Myran spinner. Jeg får vippet spinneren ut langs land og så vidt over der vaket ble observert, og innsveivingen starter umiddelbart. Ingen ting skjer før spinneren har passert vakets sentrum, men brått får vannoverflaten liksom en kul på seg i det vannet løftes, og samtidig kjennes et nøkk i sena. Det er fast fisk.
Et kvarter senere er ørreten på land. Og for en fisk! Lang, feit og metallisk i fargene. En real kraftplugg og et skikkelig prakteksemplar av arten. Vekta dras ned til anselige 1540 gram.
Ultralett nærkontaktfiske viste seg nok en gang å være resepten, der et «vanlig» fiske hadde kommet til kort.
Middag eller dessert
En aktiv og sulten ørret er langt lettere å kroke enn en som er passiv og mett. Det å komme nær er dermed ikke like viktig, og det er mulig for de fleste fiskere å gjøre gode fangster. I realiteten tilhører imidlertid det optimale fiskebettet til sjeldenhetene. Hva da med resten av tiden?
En mett og passiv ørret kan ignorere de lekreste matretter en fisker serverer. Ofte er porsjonen for stor, og en kresen ørret gidder ikke å bruke energi på den tungt fordøyelige middagen. Under slike omstendigheter kan det likevel hende at samme fisk hadde klart å presse ned en liten og delikat dessert. Lite betyr imidlertid smått, og smått betyr lett, som igjen resulterer i korte kast. I tillegg står en passiv ørret ofte der den har det behagelig, og det er gjerne nær tett vegetasjon, eller inntil myrbredder og myrtorver, der den får skygge, skjul og smågodt fra insektlivet rundt.
For å presentere en liten dessert under slike forutsetninger er det nødvendig å komme så nær fisken at det muliggjør en presentasjon av det lille og lette redskapet. Fiskeutstyret bør generelt tilpasses, slik at det blir mulig å manøvrere i tett vegetasjon.
Nærkontaktfiske
Nærkontaktfiske er aktuelt når fisken er passiv og kun vil ha små munnfuller, når det generelt er dårlig bett, om fisken smånapper og er skeptisk, og den flykter eller kun svømmer etter redskapet, samt der vak forekommer inntil land og langs tilgrodde bredder. Metoden fungerer også godt i inn- og utos, samt i bekker og elver. I tillegg vil en ørret som overlistes virke større enn om den blir kjørt med tyngre utstyr. I vann med store ørretbestander og mindre fisker, kan ultralett utstyr derfor gjøre fisket mer spennende og utfordrende.
Spinnere og sluker er gode redskaper for et spennende nærkontaktfiske. Trikset er å velge de mindre utgavene av de enkelte variantene, som gjerne finnes i ulike vekter.
Spinner
UTSTYR
Fiskestang: 5–7 fot med kastevekt 2–10 gram. Lengre stenger kan benyttes i åpent landskap.
Snelle: Ultralett i klasse 1000. Husk å finstille snellebremsen.
Sene: Monosene 0,16 – 0,18 millimeter. Tynn sene gir lengre kast. Multisene blir generelt noe stiv til nærkontaktfiske. Eventuelt knyt et par meter med monosene til multisena, for å skape mer strekk.
Håv: En teleskophåv øker rekkevidden og får fisken på land på vriene plasser.
Polaroide fiskebriller: Bryter speilrefleksen i vannet, og du kan se hindringer, bunnforhold og også fisk som følger etter redskapet.
Slukhempe: Forenkler bytte av redskap og gir den friere gange i vannet.
Kroker: Prøv å skifte ut trippelkroken med en mindre og skarpere en. Det gir bedre krokfeste. Løse trippelkroker er å få kjøpt.
En fordel under insektklekkinger vil være at en liten spinner kan oppfattes som et insekt, og enkelte spinnere har fluelignende trippelkroker og insekttypiske mønstre og farger for å forsterke inntrykket. En annen fordel er at spinneren generelt kan fiskes sakte uten at det går utover gangen eller lokkeeffekten i vannet. Dette er en viktig egenskap når man fisker over grunne områder nært land der spinneren kan jobbe i et naturlig tempo, samtidig som man unngår bunnapp. I kaldt eller varmt vann vil det kunne være gunstig med en spinner som sakte spinner forbi standplassen og opptrer som et enkelt bytte som ørreten ikke må bruke særlig energi på å fange. En spinner går også rettere i vannet enn en sluk, noe som gjør det enklere for ørreten å fange den. Det gir igjen bedre kroking. En spinner begynner også umiddelbart å fiske effektivt ved å rotere når den treffer vannet i nedslaget, noe som er av betydning siden kastene med lett redskap blir kortere.
Det er viktig at spinneren fisker effektivt i det vannarealet den klarer å avfiske. Legg derfor de første kastene et godt stykke fra vannkanten. Smyg deg deretter ned, og legg de to neste kastene henholdsvis til høyre og venstre langs land, for på et par kast å avfiske steder der ørreten gjerne har tilhold. Kast så i halvmåneform utover. Start innsveivingen med et lite rykk for å være sikker på at spinnerbladet begynner å rotere. Rotasjonen merkes gjennom tyngden eller motstanden i stangtuppen.
Erfaringer tilsier at ørret i skogs- og myrtjern er glad i utgaver med svart kropp med enten gull, sølv, kobber eller sort spinnerblad. Hvis ikke det gir uttelling kan en mer fargerik spinner utløse aggressivitet, og dermed også et angrep mot spinneren. Når du skal velge spinner, bør du gå for lillesøstrene med vekter fra to til fem gram.
Gode sluker og spinnere:
● Lillauren med grønn flake bør få svømmetid i kaldt vårvann.
● Mørungen i assorterte farger. Hvit/røde prikker til nattfiske, kobber/røde prikker til fjellfiske, sort/rødt til overskyet/kveldsfiske og oransje/sort til høstfiske.
● Sølvkroken Spesial. Nr. 44 (blå/blank, røde prikker) i kaldt høstvann. Nr. 43 (rød/kobber) til fjellfiske. Nr. 40 (blank, røde prikker) i større og klare vann.
● Loftys Cobra har lette «vinger» og er effektiv over grunne områder. Utgaver i grønn/svart er god der sollys kaster grønnskjær i vannet, ellers rødbrune utgaver i grunne/mørke myrtjern og sølv/svart nært land om kvelden/natten.
● Bruk spinnere med små kroker, gjerne Myran, Mepps og små insektimitasjoner langs land.
Sluk
Ultralett slukfiske kan i likhet med spinnerfiske være hyperaktuelt langs bredder med tett vegetasjon og langs myrbredder. Selv om småfisk, som en sluk imiterer, ofte ikke anses som fristende for en mett ørret, så vil sluken kunne tirre så mye at hogginstinktet slår inn. Skift derfor ut de tyngre utgavene med småbrødrene med vekter fra 4 til 6 gram.
Under slukfiske er det en fordel å gjøre få, men effektive kast for å minimere bråk og uro. Kast derfor parallelt med vannets bredder, og du vil på et par kast avfiske områder der mange av vannets ørreter befinner seg. Din oppgave blir å mestre kast innunder trær og langs med land. Husk å gjøre små spinnstopp ved alt lett fiske. 
Teknikk og tilnærming
For vellykket nærkontaktfiske er tilnærmingen svært viktig.
Husk derfor:
● å bevege deg sakte for ikke å skille deg ut i forhold til omgivelsene.
● å holde lav profil og avstand til vannkanten for å unngå ørretens syn.
● å ha klær som ikke vesentlig skiller deg ut fra omgivelsene.
● å unngå blanke ting på fiskevesten som kan sende avslørende flash.
● å bruke polaroide briller for mer kontroll over bunnforhold og ørretens atferd.
● å bevege deg forsiktig på ei duvende myr for å forhindre vibrasjoner i vannet.
● å sitte på huk eller knær, eller åle deg fram i posisjon, for ikke å bli oppdaget.
● å forsøke å lokalisere fisken før du kaster ved å se etter vak som avslører standplass eller patruljerute.
● å være oppmerksom på at skyggen din ikke berører vannflaten.
● å ikke komme nær vegetasjon som er i kontakt med vannflaten.
● å holde lav stangføring i kasteposisjon.
Kastetips
● Omkranset av tett vegetasjon, kan det å kaste se umulig ut. Litt tilpasning ved å huke deg ned, eller å sitte på knærne, kan bedre tilgjengeligheten.
● Titt bakover og over deg før du kaster, så du ikke hekter fast i vegetasjon.
● Opp/ned kast. Om alt synes umulig prøv å holde stanga opp ned, slik at stangtuppen er i ankelhøyde og stanga står loddrett. Vri armen så snella peker utover i høyde med haken. Vipp til stanga og slipp sena.
Innsveiving
● Byttefisker svømmer i rykk med små pauser. Atferden kan imiteres med små stopp i innsveivingen, et «spinnstopp».
● For å imitere et flyktende bytte eller en skadet fisk, kan du variere med å sveive langsomt, for så å øke tempoet igjen.
● Det å senke og heve stanga sørger for at sluken synker eller stiger i vannet. Her kan spinnstoppen kombineres med bunnkontakt.
● Før stanga vekselvis til høyre og venstre. Da vil redskapet skifte retning lik en flyktende liten fisk. Å nappe litt i stanga, kan også utløse et angrep.
● Når redskapet går på dypere vann, sveives den inn med lav stangtupp, og på grunnere vann løftes stangtuppen. Teknikken gir god kontakt med redskapet.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Alt om Fiske nr 09 2019
Denne saken ble første gang publisert 12/10 2019, og sist oppdatert 08/10 2019.
