Spinnereffekten

Bli ekspert på å bruke spinner

En spin­ner kan lok­ke til hogg der slu­ken fei­ler. Her kom­mer en guide til hvor og når de uli­ke spin­ner­ne bør bru­kes.

Pluss ikon
HOGG: Nøden lærer naken fisker å bruke spinner
HOGG: Nøden lærer naken fisker å bruke spinner Foto: Tom Furuseth
Først publisert Sist oppdatert

I to døgn had­de det blåst stiv ku­ling, og fjell­van­ne­ne i om­rå­det gikk skum­men­de. Det var nes­ten umu­lig å fiske på grunn av vin­den.

I sør­en­den av fjell­van­net jeg lå ved, var det en mar­kant inn­snev­ring til en smal vik. Brat­te klippe­skren­ter be­skyt­tet vika for vind. Det­te var det enes­te ste­det jeg had­de sett vak i lø­pet av tu­ren, men ør­re­ten ville ikke ta ver­ken sluk el­ler mark. Mye av skyl­den måt­te nok til­leg­ges den grun­ne vika, som gjor­de sluk­fis­ke nær­mest umu­lig på grunn av sta­di­ge bunnapp. Den uryd­di­ge stein­bun­nen had­de også med­ført at fle­re mark­kro­ker had­de rø­ket.

Det var sær­lig bak en di­ger stein, midt i ut­lø­pet til det sto­re van­net, at tre ør­re­ter sta­dig va­ket. Jeg ville der­for prø­ve en li­ten svart og gul spin­ner. Spin­ne­ren had­de et rundt spin­ner­blad, vei­de kun to gram og had­de små trip­pel­kro­ker, noe som til­sa at den ville gå høyt i van­net selv ved lav has­tig­het, og der­med re­du­se­re ri­si­ko­en for bunn­app.

<b>SPINNERLYKKE:</b> Gleden er når slike ørreter tar spinneren.
SPINNERLYKKE: Gleden er når slike ørreter tar spinneren.

Fersk kvalitetsørret

I po­si­sjon fikk jeg lagt ut et kast som lan­det der en av ør­re­te­ne ak­ku­rat had­de va­ket. Inn­svei­vin­gen star­tet, og om­trent umid­del­bart reis­te en plog av vann seg og ak­se­le­rer­te et­ter spin­ne­ren. I ren re­fleks la sveive­hån­da inn et kort spinn­stopp, og da hogg det til. En vok­sen ør­ret gikk di­rek­te opp i lufta og be­gyn­te sin ak­ro­ba­tis­ke opp­vis­ning. Den lil­le trip­pel­kro­ken had­de imid­ler­tid fått godt feste og gjor­de job­ben, så snart kun­ne en ny­de­lig ør­ret på rundt en kilo hå­ves. Noen mi­nut­ter senere hav­net nok en ør­ret på land, også den­ne rundt en kilo. Så var det slutt.

Spin­ner­tips

<b>FJELLVANN:</b> Spinnere passer godt på små grunne fjellvann.

● Når spin­ner­bla­det ro­te­rer, ro­te­rer også krop­pen noe. Bruk der­for en svi­vel for å unn­gå senetvinn.

● Spinn­stopp og va­ri­ert has­tig­het er vik­tig også ved spin­ner­fiske. En syn­ken­de spin­ner fis­ker bedre enn man­ge tror. Bladet vil fort­satt kun­ne blaf­re i van­net, og ofte tar fis­ken mens spin­ne­ren syn­ker mot bun­nen.

● Små spin­ne­re bør pri­ori­te­res på va­ken­de fisk.

● Un­der skum­ring og natt er stør­re og mør­ke spin­ne­re med lett kropp å fore­trek­ke.

● En opp­hen­ger­flue cir­ka 30 cm for­an spin­ne­ren, for å imi­te­re et for­fulgt byt­te, gir ofte re­sul­tat. Man kan også mon­te­re ei flue i for­tom et­ter spin­ne­ren.

«Under insektklekkinger kan ørreten oppfatte spinneren som et insekt»

Til­ba­ke i tel­tet kun­ne en for­nøyd kar til­be­re­de fersk kva­li­tets­ør­ret til mid­dag. Spin­ne­ren had­de le­vert un­der for­hold der sluk- og mark­fis­ke had­de kom­met til kort.

<b>EFFEKTIV:</b> Spinneren virker der sluken feiler.
EFFEKTIV: Spinneren virker der sluken feiler.

Lyd- og trykk­bøl­ger

En ør­ret hø­rer lyd­bøl­ger vel­dig godt, og si­de­lin­je­or­ga­net gir yt­ter­li­ge­re opp­lys­nin­ger om trykk­bøl­ger, alt­så be­ve­gel­ser i dens umid­del­ba­re nær­het. Selv små lyd- og trykk­bøl­ger kan gjø­re ør­re­ten opp­merk­som på at «noe er på gang» len­ge før sy­net fan­ger det opp. Og nett­opp her skil­ler en spin­ner seg mye fra en sluk, et­ter­som spin­ner­bla­det ro­te­rer un­der inn­svei­ving og av­gir til dels kraf­ti­ge lyd­bøl­ger, i til­legg til trykk- og lys­bøl­ger, uan­sett stør­rel­se og kropps­form.

In­nen sluk­fis­ke har jeg er­fart at det er form og far­ge som ge­ne­relt av­gjør hvil­ken sluk man bør fiske med, men som spin­ner­fis­ker bør man også ta hen­syn til ly­den. Selv opp­le­ver jeg ofte at lyd kan lok­ke bedre enn både lukt og syn, og sær­lig ved fiske om kvel­den og nat­ta. I grum­se­te el­ler uro­lig vann med dår­lig sikt kan en spin­ner være en sluk over­le­gen. Uli­ke pro­du­sen­ter har gjort sitt for å øke lyd­bøl­ge­ne til en­kel­te spin­ner­ty­per. Blant an­net fin­nes spin­ne­re med små hull i bla­det, skje­blad med rif­ler i kan­te­ne og to­lags spin­ner­kropp som slår mot hver­and­re.

<b>LYDBØLGER :</b>Et avspinnerens fortrinn, er at den lager lydbølger i vannet.
LYDBØLGER :Et avspinnerens fortrinn, er at den lager lydbølger i vannet.

En mel­lom­ting mel­lom fisk og in­sekt

Med et flatt skje­blad plas­sert for­an en kom­pakt kropp, blir en spin­ner en mel­lom­ting mel­lom et in­sekt og en fisk, og det kan både være dens styr­ke og svak­het. Spin­ne­ren vil med sitt ro­te­ren­de skje­blad fun­ge­re i uli­ke vann­dyb­der, av­hen­gig av ut­for­min­gen på bla­det. Jo run­de­re blad, des­to høy­ere går spin­ne­ren i van­net. Med spisst blad går den til­sva­ren­de dypt.

Un­der insektklekkinger kan ør­re­ten opp­fat­te spin­ne­ren som et in­sekt. En­kel­te spin­ne­re har flue­lig­nen­de trip­pel­kro­ker og in­sekt­ty­pis­ke mønst­re og far­ger for å for­ster­ke inn­tryk­ket. Spin­ne­rens svak­het er at den ikke min­ner sær­lig om en fisk, og fris­ter kan­skje ikke stor, fis­ke­spi­sen­de ør­ret på sam­me måte som en småfiskimiterende sluk.

<b>Panther Martin: </b>Ovalt blad, middels til dyp gange, 4–9 gram.
Panther Martin: Ovalt blad, middels til dyp gange, 4–9 gram.
<b>Mepps bug: </b>Rundt blad, går grunt. 2–6 gram.
Mepps bug: Rundt blad, går grunt. 2–6 gram.
<b>ABU Reflex: </b>Spisst blad, går dypt. 7–12 gram.
ABU Reflex: Spisst blad, går dypt. 7–12 gram.
<b>Abu Droppen: </b>Ovalt blad og dråpeformet kropp gir denne en dypere gange. 4–10 gram.
Abu Droppen: Ovalt blad og dråpeformet kropp gir denne en dypere gange. 4–10 gram.
<b>Savage Gear: </b>Ovalt blad, går middels dypt. 4–9 gram.
Savage Gear: Ovalt blad, går middels dypt. 4–9 gram.
<b>Jensen Insect Spinner:</b> Spisst blad, går dypere i vannet. 4–10 gram.
Jensen Insect Spinner: Spisst blad, går dypere i vannet. 4–10 gram.

En an­nen for­del er at spin­ne­ren ge­ne­relt kan fis­kes sak­te uten at det går ut­over gan­gen el­ler lokkeeffekten i van­net. Det­te er en vik­tig egen­skap når man fis­ker over grun­ne om­rå­der der spin­ne­ren kan jobbe i et na­tur­lig tem­po, sam­ti­dig som man unn­går
bunn­app. I kaldt el­ler i varmt vann har jeg re­gist­rert at ør­re­ten kan bli mer pas­siv og sted­bun­den – da kan det være guns­tig med en spin­ner som sak­te spin­ner for­bi stand­plas­sen og som opp­trer som et en­kelt byt­te som ør­re­ten ikke må bru­ke sær­lig ener­gi på å fan­ge.

En spin­ner går også ret­te­re i van­net enn en sluk, noe som gjør det enk­le­re for ør­re­ten å fan­ge den. Ved fle­re an­led­nin­ger har jeg opp­levd at det gir bedre kroking. En spin­ner be­gyn­ner også umid­del­bart å fiske ef­fek­tivt ved å ro­te­re når den tref­fer van­net i ned­slaget.

Valg og tak­tikk

Det fin­nes man­ge uli­ke spin­ne­re på mar­ke­det, og det kan være en ut­ford­ring å vel­ge ut en spin­ner som fun­ker der og da. Min an­be­fa­ling er at spin­ner­bla­det bør gis mes­te­par­ten av far­ger og møns­ter. Spin­ne­ren er kon­stru­ert for fiske på grunt og mid­dels dypt vann, der far­ge­spek­te­ret når ned, og kan gjer­ne ha ster­ke far­ger el­ler ty­de­li­ge mønst­re som tir­rer ør­re­ten til hogg.

Spin­ne­rens sto­re ulem­pe er at den ikke gir sam­me kas­te­leng­der som en sluk. Det er der­for vik­tig at spin­ne­ren fis­ker ef­fek­tivt i det vann­are­a­let den kla­rer å avfiske. Legg der­for de før­s­te kas­te­ne et godt styk­ke fra vann­kan­ten. Smyg deg der­et­ter ned og legg de to nes­te kas­te­ne hen­holds­vis til høy­re og venst­re langs land, for på et par kast å avfiske ste­der der ør­re­ten gjer­ne har til­hold. Kast så i halv­må­ne­form ut­over. Start inn­svei­vin­gen med et lite rykk for å være sik­ker på at spin­ner­bla­det be­gyn­ner å ro­te­re. Ro­ta­sjo­nen mer­kes gjen­nom tyng­den el­ler mot­stan­den i stang­tup­pen.

Møns­ter­valg

Mønst­re på kuns­tig red­skap er ut­vik­let for å lok­ke fis­ken til hogg, men uli­ke for­hold kan kre­ve uli­ke mønst­re. To spin­ne­re med sam­me far­ge kan der­for fiske for­skjel­lig, av­hen­gig av møns­te­ret. En­kel­te mønst­re har lik­he­ter med uli­ke in­sek­ter og bør bru­kes ved stor vakaktivitet. And­re har mønst­re av fisk, som øyne og på­mal­te fis­ke­skjell, som bør prø­ves i vann der små­fisk er ho­ved­fø­den. Mønst­re med røde, gule el­ler oran­sje stri­per el­ler prik­ker ut­lø­ser ofte en mer ag­gres­siv at­ferd og bør prø­ves om fis­ken ikke vir­ker sul­ten. Da for­sø­ker man i ste­det å ut­lø­se fis­kens hogg­in­stinkt.

Fisk ef­fek­tivt

Spin­ner­ty­per

<b>OVALT BLAD:</b> Disse ørretene ble lokket til hogg av en spinner med ovalt blad.

RUN­DE SPIN­NER­BLAD: Ro­te­rer i 60 gra­ders vin­kel ut fra spin­ner­krop­pen, som gir lang­som gan­ge og sva­ke lyd- og lys­sig­na­ler. Vann­mot­stan­den på bla­det øker med ar­beids­vin­ke­len, der­med blir spin­ne­ren høytgående om krop­pen er lett, rett og slank, slik som eks­em­pel­vis Vi­brax Shal­low. Med en kom­pakt el­ler drå­pe­for­met kropp vil sam­me blad gi en dy­pe­re gan­ge. Mepps bug er imi­ta­sjo­ner av in­sek­ter, og er ofte let­te va­ri­an­ter med fjær­be­lagt krok som også går høyt i van­net, og kan for­sø­kes når det er bra vakaktivitet.

OVA­LE SPIN­NER­BLAD: Ro­te­rer i 45 gra­ders vin­kel ut fra spin­ner­krop­pen. Det gir mo­de­rat gan­ge med til­sva­ren­de ster­ke lyd- og lys­sig­na­ler. Ova­le blad gir jev­nest ro­ta­sjon, men re­age­rer også kraf­tigst på innsveivingshastigheten. En drå­pe­for­met, kom­pakt kropp gir dyp gan­ge, og en let­te­re kropp til­sva­ren­de høy gan­ge. De fles­te Mepps-spin­ne­re, My­ran-spin­ne­re og Sa­va­ge Gear-spin­ne­re lig­ger i den­ne ka­te­go­ri­en. Fle­re Vi­brax-spin­ne­re til­hø­rer også det­te sjik­tet og har ut­vik­let seg mest med tan­ke på lyd­bøl­ger, med en pa­ten­tert lyd­ef­fekt for å lok­ke fis­ken. Spin­ne­ren ABU-droppen inn­går også her.

SPIS­SE SPIN­NER­BLAD: Ro­te­rer i 30 gra­ders vin­kel ut fra krop­pen og gir mi­ni­mal vann­mot­stand og en hur­tig gan­ge. Det er nød­ven­dig med rask inn­svei­ving da spin­ne­ren går dypt og hur­tig. Krop­pen er ofte slank, og med spis­se blad opp­nås leng­re kast og gode re­flek­ser av den hur­ti­ge gan­gen. Spin­ner­ty­pen fun­ge­rer godt i var­me pe­ri­oder da fis­ken kan stå dypt og stu­re. Blant an­net har Jensen In­sect Spin­ner, ABU Re­flex Spin­ner og Vi­brax Deep Su­per Spin­ner spisst blad.

AND­RE: En­kel­te spin­ne­re skil­ler seg ut ved at bla­det ro­te­rer helt inn­til sin egen akse, som for eks­em­pel Pan­ther Martin-spin­ne­re. Spin­ner­bla­det er ikke fes­tet med en bøy­le, men ak­sen går i ste­det gjen­nom et hull i spin­ner­bla­det. Det gir gode kaste­egen­ska­per, som sam­men med et va­ri­ert bruks­om­rå­de gjør den til en fa­vo­ritt hos man­ge. Spin­ne­ren går i ut­gangs­punk­tet dypt og fun­ge­rer godt med for­skjel­li­ge innsveivingshastigheter.

Om det va­ker i kas­te­leng­de fra land, vil det være lurt å kaste be­visst et­ter vak. En spin­ner vil kun­ne opp­fat­tes som et stør­re in­sekt og pro­vo­se­re ør­re­ten til hogg. Her er det vik­tig å star­te inn­svei­vin­gen umid­del­bart! Slut­ter ør­re­ten å vake el­ler trek­ker seg unna, er den skremt el­ler uin­ter­es­sert. Prøv hel­ler å la spin­ne­ren syn­ke litt mel­lom to vak før du svei­ver inn igjen, el­ler for­søk en an­nen spin­ner.

Elver og bekker

<b>REDNINGEN:</b> Når slukfisket svikter, kan spinneren være redningen.

Spinnere er svært effektive i elver og bekker, og i rennende vann kan spinnere helt ned i 1,5 gram benyttes. Strømmen vil gi spinneren god rekkevidde og rotasjon. Ved riktig innsveivingshastighet kan spinneren således fiskes ekstremt sakte, uten å påvirke spinnerbladets rotasjon.
Spinneren skal rotere og bevege seg så vidt raskere enn strømmen, og fordrer presisjonsinnsveivning. For et dypere fiske bør en spinner med mer kompakt og tyngre kropp velges. Start innsveivingen med et lite rykk idet spinneren tar vannet og før stanga litt ut til siden for rask kontakt.
Får du usett plassert spinneren en liten meter fra land og sveiver variert inn, vil ofte ørreten pile ut fra skjulestedet sitt og snappe den. Bekkefiske krever små, lette spinnere som går høyt i vannet. Benytt også gjerne en kortere stang.

Ved va­king langs land, gjer­ne der trær og ve­ge­ta­sjon står tett og hen­ger ut over van­net, vil en ak­tivt fis­ket spin­ner gå høy­ere i van­net, uten stør­re fare for bunn­app. En ør­ret på in­sekt­jakt vil ofte fat­te in­ter­es­se for den ro­te­ren­de god­bi­ten som sur­rer for­bi. Det sam­me gjel­der langs myr­kan­ter, rett uten­for lil­je­bla­der og siv og and­re ste­der der det fin­nes skyg­ge og godt skjul. Som re­gel kre­ves en høytgående spin­ner til slikt fiske. Er det li­ten ak­ti­vi­tet på over­fla­ten, bør man fiske sy­ste­ma­tisk gjen­nom de ned­re vann­lage­ne med spin­ne­re som går dy­pe­re.

Om kvel­den kom­mer ør­re­ten gjer­ne helt inn mot land og blir enk­le­re å nå ut til. Da bør du kon­sen­tre­re fis­ket langs egen bredd. Va­ri­er inn­svei­vin­gen, et­ter­som en ør­ret an­gri­per det som bry­ter et nor­malt be­ve­gel­ses­møns­ter. Det gjø­res ved å rykke i stanga, svin­ge med stang­tup­pen fra side til side og sveive inn med ulik has­tig­het. En spin­ner som ak­se­le­re­rer, stop­per opp, syn­ker el­ler sti­ger mot over­fla­ten vil vek­ke mye mer opp­merk­som­het enn en som kun går i rett lin­je og i kon­stant dyb­de.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Alt om Fiske nr 05 2019