Jakten på ørreten
Det napper i bakevja
Hold øye med bakevjer og strømkanter. Dersom det kryr av insekter, er ørreten sjeldent langt unna.
Det verker i korsryggen etter mange timers intenst fiske. Det har pågått en døgnflueklekking gjennom store deler av dagen, og jeg har allerede plukket et par fine fisker. Derfor kan jeg egentlig si meg fornøyd med dagen så langt, og senke skuldrene. Man har jo ellers lett for å stresse seg opp litt når klekkingen er i gang. Det blir om å gjøre å få fisket på flest mulig fisker før det hele er over.
Mens jeg sitter ved bredden og gjenopplever dagens bragder, legger jeg merke til aktivitet i ei stor bakevje et stykke unna. Ett og annet vak er jo vanlig etter en klekking, men det jeg er vitne til nå, er en mer jevn aktivitet. Jeg blir nysgjerrig. Kan det være en brukbar fisk, eller er det bare småfisk som spretter inne på grunna?
Jeg setter over kaffen og planlegger å ta en matpause før kveldsfisket. Jeg er imidlertid blitt så pass nysgjerrig at jeg holder et øye med hva som foregår nede i bakevja. Plutselig får jeg se en stor bølge. Dette er langt fra småfisk. Jeg napper til meg fluestanga og strener nedover.
Tett med døgnfluer
I det jeg huker meg ned nede ved bakevja, ser jeg hva som har fanget fiskens oppmerksomhet: Det sitter tett med døgnfluer inne mellom kulesteinene. Mange av disse har seilt utpå vannfilmen, noe en sulten ørret ikke lar gå upåaktet hen. Bakevja er egentlig ganske stor, sikkert 50 meter lang og 30 meter bred. På utsiden går strømmen ganske raskt, og det er betydelig dypere enn inne i evja. Her er det antagelig ikke mer enn én meter dypt, med jevn grusbunn.
Bakevje
Bakevje er en strøm i en elv, eller større bekk, som på grunn av en naturlig hindring skjærer ut fra hovedstrømmen og bøyer tilbake. Bakevje forekommer også i fjordstrømmer i forbindelse med flo og fjære, og i de store havstrømmene. (Kilde: www.snl.no)
Et lite vindpust feier med seg en liten sky av døgnfluer utover evja. Da er ørreten raskt på pletten og plukker systematisk opp samtlige av de hjelpeløse insektene. Den begynner helt ute ved strømkanten, og jobber i sikksakkmønster til den er helt inne i kulesteinene.
Denne ørreten må minst veie halvannen kilo. Da den har ryddet bort samtlige av fluene som lå i evja, blir det med ett helt stille. Nå er det min tur. Det er ikke så vanskelig å bestemme seg for hva jeg skal ha på fortommen. Valget faller på en liten, lysebrun døgnfluespinner. Dermed er det bare å vente.
Til værs som et prosjektil
En stund har det vært helt vindstille, men med ett kjenner jeg en liten trekk i nakken. Den feier med seg en hel del insekter ut på vannfilmen. Jeg gjør et par blindslenger med stanga før jeg sender den bedragerske imitasjonen ut blant originalene. Etter en liten stund er ørreten på pletten igjen. Den slurper i seg alle insektene, like systematisk som forrige gang.
Snella synger sin vakreste symfoni, og alt er egentlig på topp ... fra mitt ståsted.»
Etter hvert som den nærmer seg flua mi, blir det stadig mer spennende. Men så svinger den andre veien igjen, for så å dukke opp helt inne ved land. Den vaker på hver side av fluesnøret mitt, så beiter den seg utover igjen og plukker opp et par fluer som ligger kun 10–15 centimeter fra flua mi. Så går den i baret – og plukker imitasjonen.
Jeg løfter stanga for å gi tilslag. Ørreten går rett til værs som et prosjektil og rister voldsomt på hodet for å kvitte seg med flua. Den lander med et plask i vannet, fortsatt med flua i kjeften. Så stikker den som en rakett ut mot dypere vann. Snella synger sin vakreste symfoni, og alt er egentlig på topp ... fra mitt ståsted. Fisken kjemper så godt den kan, men etter en stund må den gi tapt og seiler innover håvmaskene. Jeg veier den raskt til 1550 gram, og knipser noen bilder før jeg slipper den tilbake. En bra opplevelse.
Etegilde
Fiskekompis Arnt Mollan og jeg opplevde et lignende tilfelle på Smøla for flere år siden. Det var litt utrivelig, med kaldt og fuktig vær, noe det fort kan være i slutten av april måned. Vi satt nede i lyngen og betraktet et par fisker som subbet fram og tilbake i ei liten bukt og plukket fjærmygg. De ble ført dit av vinden ute på vannet og samlet seg i store mengder her inne. Ingen andre steder i vannet var det liv å finne, men her inne, i ei bukt som knapt var en halv meter dyp, var det altså to fine fisker som hadde etegilde. Arnt fikk den ene på ei liten nymfe etter et par forsøk.
Jeg har gjort samme observasjoner ved et vann inne på skauen hjemme, hvor det ligger ei ganske stor maurtue bare noen meter fra vannkanten. Med jevne mellomrom havner naturligvis noen maur utpå vannet, og da svinger ørreten innom og rydder opp langs torvkanten. Om det ikke er noen andre vak å fiske på, er det bare å sette seg der og vente. Da vil fisken normalt dukke opp i løpet av en halvtimes tid.
Se etter «ryddefisken»
I elver er dette et fenomen som oftest henger sammen med klekkinger. På steder der strømmen samler opp insekter, som i bakevjer og strømkanter, vil man kunne observere at fisken tar en tur innom og slurper i seg insektene som er fanget i bakevja, for så å vende ut i strømmen igjen. Det er helt tydelig at den vet hvor det er lettest å finne mat. Vi er ofte opptatt av fisk som vaker ute i hovedstrømmen, og det er ikke alltid vi legger merke til hva som skjer i bakevja. Det burde vi, for slike plasser oppsøkes nesten uten unntak av større fisk.
Når klekkingene er over, eller tidlig om morgenen når det er kjølig i lufta og insektene ikke klarer å lette fra overflaten, kan du også ha spennende opplevelser. En gang for noen år siden sto jeg opp grytidlig om morgenen. Ikke fordi jeg hadde tenkt å teste morgenbettet, men jeg skulle gå et par timer oppstrøms for å fiske av et område jeg ikke hadde vært tidligere. Da var det greit å ha god tid.
Jeg sto på utsiden av teltet og speidet oppover elva som lå badet i tung morgendis, og fikk se at det vaket jevnlig i ei stor bakevje. Jeg ruslet opp, og hva fikk jeg se: Jo, et par store fisker som gikk og slurpet i seg fjærmygg som ikke klarte å lette fra overflaten på grunn av den kjølige lufta. Etter en stund klarte jeg å lure én av fiskene, som viste seg å være ei røye på nesten to kilo. Mitt beste tips for neste års fiske er dermed: Se etter «ryddefisker»!
Døgnfluer
Døgnfluer har et kort liv som voksent insekt, og kan dø allerede etter noen timer. De tar ikke til seg næring som voksne individer, og lever mesteparten av livet sitt som nymfer i ferskvann. Det finnes 3100 ulike arter av døgnfluer. Av disse finnes 46 i Norge.
Døgnflueimitasjoner er trolig de mest brukte fluene blant norske fluefiskere.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Alt om Fiske nr 10 2019