Jakten på ørreten

Det nap­per i bak­ev­ja

Hold øye med bak­ev­jer og strøm­kan­ter. Der­som det kryr av in­sek­ter, er ør­re­ten sjel­dent langt unna.

Pluss ikon
<b>BAK­EV­JE­FANGST:</b> Jeg vei­er ør­re­ten raskt til 1550 gram, og knip­ser noen bil­der før jeg slip­per den til­ba­ke.
BAK­EV­JE­FANGST: Jeg vei­er ør­re­ten raskt til 1550 gram, og knip­ser noen bil­der før jeg slip­per den til­ba­ke.
Først publisert Sist oppdatert

Det ver­ker i kors­ryg­gen et­ter man­ge tim­ers in­tenst fiske. Det har på­gått en døgnflueklekking gjen­nom sto­re de­ler av da­gen, og jeg har al­le­re­de pluk­ket et par fine fis­ker. Der­for kan jeg egent­lig si meg for­nøyd med da­gen så langt, og sen­ke skuld­re­ne. Man har jo el­lers lett for å stres­se seg opp litt når klek­kin­gen er i gang. Det blir om å gjø­re å få fis­ket på flest mu­lig fis­ker før det hele er over. 

<b>TEKST OG FOTO:</b> Bjørn Mi­ka­el Pettersen
TEKST OG FOTO: Bjørn Mi­ka­el Pettersen

Mens jeg sit­ter ved bred­den og gjen­opp­le­ver da­gens brag­der, leg­ger jeg mer­ke til ak­ti­vi­tet i ei stor bak­ev­je et stykke unna. Ett og an­net vak er jo van­lig et­ter en klek­king, men det jeg er vit­ne til nå, er en mer jevn ak­ti­vi­tet. Jeg blir nys­gjer­rig. Kan det være en bruk­bar fisk, el­ler er det bare små­fisk som spret­ter inne på grunna?

Jeg set­ter over kaf­fen og plan­leg­ger å ta en mat­pau­se før kvelds­fisket. Jeg er imid­ler­tid blitt så pass nys­gjer­rig at jeg hol­der et øye med hva som fore­går nede i bak­ev­ja. Plut­se­lig får jeg se en stor bøl­ge. Det­te er langt fra små­fisk. Jeg nap­per til meg flue­stan­ga og stre­ner ned­over.  

<b>IN­GEN SMÅ­FISK:</b> Der ma­ten er, er ør­re­ten også.  
IN­GEN SMÅ­FISK: Der ma­ten er, er ør­re­ten også.  

Tett med døgn­flu­er

I det jeg hu­ker meg ned nede ved bak­ev­ja, ser jeg hva som har fan­get fis­kens opp­merk­som­het: Det sit­ter tett med døgn­flu­er inne mel­lom kule­stei­ne­ne. Man­ge av dis­se har seilt utpå vann­fil­men, noe en sul­ten ør­ret ikke lar gå upå­ak­tet hen. Bak­ev­ja er egent­lig gan­ske stor, sik­kert 50 me­ter lang og 30 me­ter bred. På ut­si­den går strøm­men gan­ske raskt, og det er be­ty­de­lig dy­pe­re enn inne i evja. Her er det an­ta­ge­lig ikke mer enn én me­ter dypt, med jevn grus­bunn. 

Bak­ev­je

Bak­ev­je er en strøm i en elv, el­ler stør­re bekk, som på grunn av en na­tur­lig hind­ring skjæ­rer ut fra ho­ved­strøm­men og bøy­er til­ba­ke. Bak­ev­je fore­kom­mer også i fjord­strøm­mer i for­bin­del­se med flo og fjære, og i de sto­re hav­s­trøm­me­ne. (Kilde: www.snl.no)

Et lite vind­pust fei­er med seg en li­ten sky av døgn­flu­er ut­over evja. Da er ør­re­ten raskt på plet­ten og pluk­ker sy­ste­ma­tisk opp samt­li­ge av de hjel­pe­lø­se in­sek­te­ne. Den be­gyn­ner helt ute ved strøm­kan­ten, og job­ber i sikk­sakk­møns­ter til den er helt inne i kule­stei­ne­ne. 

Den­ne ør­re­ten må minst veie halv­an­nen kilo. Da den har ryd­det bort samt­li­ge av flu­e­ne som lå i evja, blir det med ett helt stil­le. Nå er det min tur. Det er ikke så van­ske­lig å be­stem­me seg for hva jeg skal ha på for­tom­men. Val­get fal­ler på en li­ten, ly­se­brun døgn­flue­spin­ner. Der­med er det bare å vente. 

<b>I HÅ­VEN:</b> Fis­ken kjem­per så godt den kan, men et­ter en stund må den gi tapt og sei­ler inn­over håvmaskene.
I HÅ­VEN: Fis­ken kjem­per så godt den kan, men et­ter en stund må den gi tapt og sei­ler inn­over håvmaskene.

Til værs som et prosjektil

En stund har det vært helt vind­stil­le, men med ett kjen­ner jeg en li­ten trekk i nak­ken. Den fei­er med seg en hel del in­sek­ter ut på vann­fil­men. Jeg gjør et par blindslenger med stanga før jeg sen­der den be­dra­gers­ke imi­ta­sjo­nen ut blant ori­gi­na­le­ne. Et­ter en li­ten stund er ør­re­ten på plet­ten igjen. Den slur­per i seg alle in­sek­te­ne, like sy­ste­ma­tisk som for­ri­ge gang.  

Snel­la syn­ger sin vak­res­te sym­fo­ni, og alt er egent­lig på topp ... fra mitt stå­sted.»

Et­ter hvert som den nær­mer seg flua mi, blir det sta­dig mer spen­nen­de. Men så svin­ger den and­re vei­en igjen, for så å duk­ke opp helt inne ved land. Den va­ker på hver side av flue­snø­ret mitt, så bei­ter den seg ut­over igjen og pluk­ker opp et par flu­er som lig­ger kun 10–15 cen­ti­me­ter fra flua mi. Så går den i ba­ret – og pluk­ker imi­ta­sjo­nen.

Jeg løf­ter stanga for å gi til­slag. Ør­re­ten går rett til værs som et pro­sjek­til og ris­ter vold­somt på ho­det for å kvit­te seg med flua. Den lan­der med et plask i van­net, fort­satt med flua i kjef­ten. Så stik­ker den som en ra­kett ut mot dy­pe­re vann. Snel­la syn­ger sin vak­res­te sym­fo­ni, og alt er egent­lig på topp ... fra mitt stå­sted. Fis­ken kjem­per så godt den kan, men et­ter en stund må den gi tapt og sei­ler inn­over håvmaskene. Jeg vei­er den raskt til 1550 gram, og knip­ser noen bil­der før jeg slip­per den til­ba­ke. En bra opp­le­vel­se.

<b>KLEK­KE­TID:</b> Mel­lom kule­stei­ne­ne var det tett i tett med døgn­flu­er. 
KLEK­KE­TID: Mel­lom kule­stei­ne­ne var det tett i tett med døgn­flu­er. 

Ete­gil­de

Fiske­kom­pis Arnt Mol­lan og jeg opp­lev­de et lig­nen­de til­fel­le på Smø­la for fle­re år si­den. Det var litt utri­ve­lig, med kaldt og fuk­tig vær, noe det fort kan være i slut­ten av ap­ril må­ned. Vi satt nede i lyn­gen og be­trak­tet et par fis­ker som sub­bet fram og til­ba­ke i ei li­ten bukt og pluk­ket fjær­mygg. De ble ført dit av vin­den ute på van­net og sam­let seg i sto­re meng­der her inne. In­gen and­re ste­der i van­net var det liv å finne, men her inne, i ei bukt som knapt var en halv me­ter dyp, var det alt­så to fine fis­ker som had­de ete­gil­de. Arnt fikk den ene på ei li­ten nym­fe et­ter et par for­søk.

Jeg har gjort sam­me ob­ser­va­sjo­ner ved et vann inne på skauen hjem­me, hvor det lig­ger ei gan­ske stor maur­tue bare noen me­ter fra vann­kan­ten. Med jev­ne mel­lom­rom hav­ner na­tur­lig­vis noen maur utpå van­net, og da svin­ger ør­re­ten inn­om og ryd­der opp langs torv­kan­ten. Om det ikke er noen and­re vak å fiske på, er det bare å set­te seg der og vente. Da vil fis­ken nor­malt duk­ke opp i lø­pet av en halv­ti­mes tid.

<b>EN­KELT FLUE­VALG:</b> Ba­sert på ob­ser­va­sjo­ne­ne i bak­ev­ja, valg­te jeg en li­ten, ly­se­brun døgn­flue­spin­ner.
EN­KELT FLUE­VALG: Ba­sert på ob­ser­va­sjo­ne­ne i bak­ev­ja, valg­te jeg en li­ten, ly­se­brun døgn­flue­spin­ner.

Se et­ter «ryd­de­fis­ken»

I el­ver er det­te et fe­no­men som of­test hen­ger sam­men med klek­kin­ger. På ste­der der strøm­men sam­ler opp in­sek­ter, som i bak­ev­jer og strøm­kan­ter, vil man kun­ne ob­ser­ve­re at fis­ken tar en tur inn­om og slur­per i seg in­sek­te­ne som er fan­get i bak­ev­ja, for så å ven­de ut i strøm­men igjen. Det er helt ty­de­lig at den vet hvor det er let­test å finne mat. Vi er ofte opp­tatt av fisk som va­ker ute i ho­ved­strøm­men, og det er ikke all­tid vi leg­ger mer­ke til hva som skjer i bak­ev­ja. Det bur­de vi, for slike plas­ser opp­sø­kes nes­ten uten unn­tak av stør­re fisk. 

<b>RØYE­FANGST:</b> Også røy­er kan beite i bak­ev­ja. Den­ne vei­de nes­ten to kilo. 
RØYE­FANGST: Også røy­er kan beite i bak­ev­ja. Den­ne vei­de nes­ten to kilo. 

Når klek­kin­ge­ne er over, el­ler tid­lig om mor­ge­nen når det er kjø­lig i lufta og in­sek­te­ne ikke kla­rer å let­te fra over­fla­ten, kan du også ha spen­nen­de opp­le­vel­ser. En gang for noen år si­den sto jeg opp gry­tid­lig om mor­ge­nen. Ikke for­di jeg had­de tenkt å tes­te morgenbettet, men jeg skul­le gå et par ti­mer opp­strøms for å fiske av et om­rå­de jeg ikke had­de vært tid­li­ge­re. Da var det greit å ha god tid. 

Jeg sto på ut­si­den av tel­tet og spei­det opp­over elva som lå ba­det i tung mor­gen­dis, og fikk se at det va­ket jevn­lig i ei stor bak­ev­je. Jeg rus­let opp, og hva fikk jeg se: Jo, et par sto­re fis­ker som gikk og slur­pet i seg fjær­mygg som ikke klar­te å let­te fra over­fla­ten på grunn av den kjø­li­ge lufta. Et­ter en stund klar­te jeg å lure én av fis­ke­ne, som vis­te seg å være ei røye på nes­ten to kilo. Mitt beste tips for nes­te års fiske er der­med: Se et­ter «ryd­de­fis­ker»!

Døgn­flu­er

Døgn­flu­er har et kort liv som vok­sent in­sekt, og kan dø al­le­re­de et­ter noen ti­mer. De tar ikke til seg næ­ring som voks­ne in­di­vi­der, og le­ver mes­te­par­ten av li­vet sitt som nym­fer i fersk­vann. Det fin­nes 3100 uli­ke ar­ter av døgn­flu­er. Av dis­se fin­nes 46 i Norge.

Døgn­flue­imi­ta­sjo­ner er tro­lig de mest bruk­te flu­e­ne blant nors­ke flue­fis­ke­re. 

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Alt om Fiske nr 10 2019