Bli profesjonell havfisker: Slik fanger du isgalt, ulke og blåsteinbitt

Du kan gjø­re hav­fis­ket gan­ske avan­sert ved en­ten å fiske et­ter spe­si­el­le og sjeld­ne ar­ter, el­ler å opp­gra­de­re ut­sty­ret yt­ter­li­ge­re.

Bruk av an­ker

å ank­re opp, spe­si­elt på dypt vann, fun­ge­rer bra. Da opp­sø­ker ikke du nød­ven­dig­vis fis­ken som du gjør når du fis­ker fra dri­ven­de båt, men du kan fiske rett ned uten å ten­ke på av­drift, strøm og tun­ge søk­ker. Ved å ank­re på dypt vann ska­per du et lukt­spor fra ag­ne­ne dine som fis­ken føl­ger og for­hå­pent­lig­vis fin­ner.

Fisker du et­ter for eks­em­pel ska­ter, er det en for­del å ank­re opp.

De siste åre­ne har opp­ank­ring på dypt vann i stor grad blitt er­stat­tet av elek­triske mo­to­rer som er mon­tert i nesa på bå­ten, og som kom­mer in­ne­byg­get med GPS-po­si­sjo­ne­ring. Da er det bare å leg­ge seg på fis­ke­plas­sen, trykke på an­ker­knap­pen og vips så har du låst bå­tens po­si­sjon til fis­ke­plas­sen din.

Er væ­ret van­ske­lig, og du ikke øns­ker å ank­re opp, er det også mu­lig­he­ter for å bremse bå­ten når du fis­ker dri­ven­de ved å bru­ke et driv­an­ker. Det­te er egent­lig en stor pa­ra­ply som du fes­ter til bå­ten med et tau, og det­te bi­drar til å sen­ke has­tig­he­ten på dri­vet. Et driv­an­ker kos­ter ikke man­ge kro­ne­ne og kan være vel verdt å tes­te.

Re­vers

Det er også en for­del å bli kjent med bå­ten slik at du læ­rer deg å fiske fra den når mo­to­ren står i re­vers. Det­te er en tek­nikk som også bru­kes for å bremse av­drif­ten hvis det er mye vind og strøm. Ved å la bå­ten gå i re­vers kan du også lig­ge gan­ske ro­lig og kom­me til bun­nen før du dri­ver for fort og mis­ter bunn­kon­takt med søk­ket ditt. Det er en ryt­me som du læ­rer deg et­ter hvert.

Bruk like søk­ke­vek­ter

Er dere fle­re som fis­ker fra sam­me båt, er det all­tid en for­del å bru­ke mest mu­lig like søk­ke­vek­ter slik at alle fis­ker ef­fek­tivt og har bunn­kon­takt. Det er in­gen­ting kji­pe­re enn å måt­te ha snel­la kon­stant i frispole for hol­de bunn­kon­takt. Ag­net ditt vil da fiske mest over bun­nen og i frivannet, og da kas­ter du egent­lig bare bort tid.

For­be­re­del­ser

Før du rei­ser på tur er det all­tid en for­del å ha mest mu­lig klart; en­ten det er rig­ging av sten­ger, en plan for hva du skal fiske et­ter, el­ler det er å ha tak­ler fer­dig. Å bru­ke tid på å lage tak­ler, og kny­te grov sene med sto­re og skar­pe kro­ker i høy og skvul­pe­te sjø, kan i de vers­te til­fel­le­ne være di­rek­te far­lig.

Kjøp deg noen takkelmapper og fyll dis­se med tak­ler som pas­ser til ar­te­ne du skal fiske et­ter. Da kas­ter du ikke bort dy­re­bar fis­ke­tid når du er på ha­vet og det tar mye kor­te­re tid å gjø­re deg klar til å slip­pe ned. Når du er fer­dig for da­gen put­ter du en­kelt tak­le­ne til­ba­ke igjen i map­pa og du er klar igjen til nes­te tur.

De sære

Det fin­nes man­ge sære og van­ske­li­ge fis­ke­ar­ter du kan prø­ve deg på i Norge, og fle­re av dem kre­ver mye plan­leg­ging. Hå­kjer­ring er kan­skje en av ar­te­ne som kre­ver mest plan­leg­ging, og det er nok grun­nen til at det er så­pass få fis­ke­re som sik­ter seg inn på den­ne ar­ten. Noen ar­ter le­ver også langt til havs og kre­ver leng­re pe­ri­oder med ro­lig vær for at du skal kom­me deg ut til plas­se­ne, slik som hvit­ska­te­ne i Ska­ge­rak.

Langs kon­ti­nen­tal­sok­ke­len nord­over i lan­det kan du kom­me i kon­takt med vel­dig sære ar­ter som le­ver svært dypt. På Eg­ga­kan­ten i Nord­land fin­nes det både blå­kvei­te, is­galt og blå­stein­bit. Dis­se klas­si­fi­se­res kan­skje som noen av de van­ske­lig­ste ar­te­ne å få på stang her til lands, og grun­nen til det­te er at du fis­ker eks­tremt dypt, helt fra 6–700 me­ter ned til over 1000 me­ters dyp. Å fiske ef­fek­tivt på dis­se dy­pe­ne hø­rer til sjel­den­he­te­ne, da det nes­ten er umu­lig å ank­re på slike dyp på grunn av høy fis­ke­ri­ak­ti­vi­tet og båt­tra­fikk. På Eg­ga­kan­ten er det også tid­vis eks­tremt mye strøm, noe som gjør fis­kin­gen ut­ford­ren­de.

Flekk­stein­bit er en an­nen sjel­den art å kom­me i kon­takt med på Fast­lands-Norge for­di den ikke er spe­si­elt tall­rik, og for­di den til dels er knyt­tet til en helt spe­si­fikk bio­top. På Svalbard der­imot, hvor du kan fiske i ark­tis­ke far­vann, tri­ves alle dis­se ar­te­ne på gan­ske grunt vann.

De ark­tis­ke ar­te­ne har det vært lite in­for­ma­sjon og lite fiske­trykk et­ter de siste åre­ne, men nå har noen be­gynt å ut­fors­ke dem i stør­re grad. De blir sjel­den tatt nett­opp for­di de le­ver i is­kaldt vann lengst nord i lan­det. Arter som krok­ulke, glattulke, for­skjel­li­ge åle­bros­mer og langebarn har imid­ler­tid et­ter hvert blitt tatt en del gan­ger på stang. Det er i prak­sis mikromeite på stør­re dyp, men det har jo vist seg at det­te le­ve­rer and­re sære og spe­si­el­le ar­ter len­ger sør i lan­det også.

Ek­ko­lodd

De siste ti åre­ne har bil­det på ek­ko­lodd­skjer­me­ne, og hva slags gi­ve­re som er til­gjen­ge­lig, vir­ke­lig skutt fart.

Nå kan du kjøpe deg et skik­ke­lig ek­ko­lodd med gode gi­ve­re uten å gå kon­kurs. Men det er ikke noe po­eng med ek­ko­lodd der­som du ikke kan tolke det du ser på skjer­men.

Det før­s­te du leg­ger mer­ke til er bunn­lin­ja som teg­nes som en strek ne­derst i bil­det. Hvis bunn­lin­ja er tynn er det en in­di­ka­sjon på at bun­nen er myk. Med myk bunn me­nes det at bunn­se­di­men­te­ne for det mes­te be­står av silt og mud­der. Er bunn­lin­ja tykk be­tyr det at bun­nen er hard og kan be­stå av sand, grus el­ler an­nen hard bunn.

Jo dy­pe­re du kom­mer, jo mer vil det­te bil­det end­re seg mel­lom tykk og tynn bunn­lin­je. Er lin­ja hak­ke­te el­ler ujevn in­di­ke­rer det­te ofte at bun­nen be­står av stein.

Har du pro­ble­mer med å se bun­nen der du fis­ker, kan du sjek­ke om det er mu­lig å end­re fre­kvens på ek­ko­lodd­gi­ve­ren din. Jo la­ve­re fre­kvens, jo dy­pe­re vil du kla­re å se bun­nen, men ikke nød­ven­dig­vis fisk.

Fisk vil se ut som buer, stre­ker el­ler ba­na­ner på skjer­men. Stim­fisk ser du ofte i frivannet og vil gi ut­slag som sto­re teg­nin­ger. Det­te va­ri­e­rer selv­føl­ge­lig mye, så her gjel­der det å lære seg å kjen­ne sitt eget ek­ko­lodd og hvor­dan det teg­ner.

Guider

Man­ge kvi­er seg kan­skje for å bru­ke pen­ger på å ha med seg en lo­kal guide ut i bå­ten, el­ler på å bli med på gui­de­de hav­fis­ke­tu­rer.

Det­te kan imid­ler­tid være en stor for­del. Guide­ne er godt kjent og kan gjø­re at du kom­mer i kon­takt med mye fisk. I til­legg slip­per du å ten­ke på kjø­ring av båt og å finne plas­se­ne selv. Der­som du skal være på et sted i fle­re da­ger vil jeg an­be­fa­le å bru­ke en guide en dag el­ler to, og der­et­ter prø­ve på egen hånd et­ter det­te.

Når det er sagt er for­de­le­ne ved å fiske fra egen båt at du kan tes­te ak­ku­rat de plas­se­ne du selv vil, og du kan fiske ak­ku­rat slik du selv øns­ker. Det er in­gen som for­tel­ler deg hva du bør gjø­re, selv om det i noen til­fel­ler hjel­per på hvor mye fisk du fak­tisk får. Du tren­ger hel­ler ikke se på klok­ka el­ler stres­se på noen som helst måte, noe du kan­skje had­de gjort om du var om bord i en båt med guide.

Jeg har fis­ket vel­dig mye fra egen båt, men jeg har også vært med man­ge skip­pe­re og guider ut i båt i Norge, og jeg har hatt like mye nyt­te av beg­ge de­ler.

Agn

Skal du kjøpe el­ler fiske ferskt agn er det en for­del å ta godt vare på det.

Ikke fisk mas­se agn, og la det lig­ge i sola og gå til spille. Opp­be­var det hel­ler i en bal­je med vann, el­ler i en kjø­le­boks med is. Det­te hind­rer at agn­fis­ken tør­ker ut og går i opp­løs­ning. Om du fis­ker mak­rell som har bei­tet på rød­åte kan det være en for­del å rense mak­rel­len og få ut alle inn­vol­le­ne, da de har en ten­dens til å gå full­sten­dig i opp­løs­ning om de blir lig­gen­de med det­te i ma­gen.

Skal du fiske agn som du skal fry­se ned, er det all­tid en for­del å skyl­le agn­fis­ken i salt­vann og pak­ke dem i pas­sen­de por­sjons­pak­nin­ger. Brød­po­ser er fint til det­te, men va­kuum­pak­ning er over­le­gent. Skyll og tørk av agn­fis­ken før du pak­ker den inn. På den­ne må­ten hol­der de seg over lang tid i fry­se­ren.

Opp­be­va­ring av fangst

Når du har fått fisk som du vil ta med hjem som mat­fisk, løn­ner det seg å ha fis­ken i en stamp el­ler en kas­se.

Husk all­tid å bløg­ge fis­ken. Det­te gjø­res en­kelt ved å skjæ­re over hal­sen el­ler gjel­le­bu­e­ne. Et smart tips er å fylle stam­pen med vann slik at fis­ken blør ut i van­net. Det­te bi­drar til at kva­li­te­ten blir best mulig om det er varmt ute. Husk å skifte van­net jevn­lig i lø­pet av tu­ren.

Sjøkart

Bruken av sjøkart har de siste årene blitt veldig mye enklere. Nå finnes det sjøkart på flere forskjellige nettbaserte tjenester som du kan studere på pc-en. I tillegg får du mange apper til mobil som er vel verdt å ta en kikk på. For å finne fiskeartene du vil fiske etter bør du lese deg opp på hva slags biotoper de liker, og eventuelt hva slags dyp som de er vanligst å finne dem på. Det er også en fordel å lære seg hvor i landet forskjellige arter er mest utbredt og hva du kan forvente der du fisker.

I Norge er det store variasjoner på hvor fiskene befinner seg. Det er ikke alltid fisken finnes på like biotoper i Sør-Norge som i Nord-Norge. Arter som finnes på grunnere vann i Nord-Norge kan man for eksempel finne på dypere vann på Vest- og Østlandet.

Det første du ser på et sjøkart er tallmerker, streker (også kalt koter), forskjellige kryss og forskjellige bokstaver.

Kryssene du ser på et sjøkart er skjær, undervannsfjell eller en grunne. På gamle sjøkart kan de også indikere at det ligger et vrak på havbunnen. Disse kryssene ser litt annerledes ut og er lett å skille fra en grunne.

Bokstavene man ser markert på et sjøkart sier noe om bunntypen. Enten det er sand, mudder eller stein, og slik informasjon er viktig når du fisker.

Finner man store områder uten noen av disse tingene kan dette være en indikasjon på at bunnen er flat og har lite strukturer.

En kort forklaring på hva de forskjellige bunntypemarkeringene på sjøkart betyr:

· S = Sand

· Cy = Leire

· cS = Grov sand

· fS = Fin sand

· M = Mudder

· St = Stein

· Co. = Korall

· S.Cy = Sand og leire

· Bo = Store stein

· S.Sn = Sand og singel

· Sn.Co = Singel og korall

· R = Stein

· sfMgy = Mudder, farge grå

· Mbr = Mudder, farge brun

· Sl = Slam\Silt

· CS. P. Sh = Sand, småstein, skjellsand

· fM. S. Sh = Mudder, sand, skjell

Er det flere sammensetninger av bokstaver betyr det at det er blandings bunn bestående av flere bunntyper.

Husk at jo mer du aktivt bruker sjøkart og tester plasser, jo bedre blir du til å finne spesifikke arter på spesifikke plasser og biotoper.

Sikkerhet på sjøen

For å kunne ferdes trygt på sjøen er det viktig å tenke å sikkerhet hver gang du reiser ut.

– Fortell alltid hvor du reiser.

– Gjør deg kjent med navigasjonssystem og annet teknisk utstyr i båten.

– Sjekk alltid værmeldingen og tilpass turen etter denne.

– Ha alltid med nok redningsvester eller annet flyteutstyr til alle om bord.

– Ta alltid med deg mobiltelefon, og pass på at denne ikke blir våt. Oppbevar den gjerne i en vanntett pose eller beholder.

– Ha alltid et anker eller en dregg med tau klart til bruk i båten i tilfelle motorhavari og bruk dette hvis faren for å gå på grunn er til stede.

– Ha alltid en kniv samt grunnleggende verktøy lett tilgjengelig i tilfelle.

– Har du VHF i båten, så lær deg å bruke denne. Nødkanalen er kanal 16.

– Skulle det oppstå en akutt nødssituasjon er det viktig å ha med seg noe som signaliserer dette; enten det er nødbluss, nødraketter eller et signalflagg.

– Ikke overlast eller feillast båten.

– Husk å ta deg med deg nok drivstoff før du reiser.

– Aldri ta unødvendige sjanser og respekter nyttetrafikk.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Alt om Fiske nr 09 2019