Alt du trenger å vite om fiskekroken

Fiskekroker er blitt brukt av fiskere i over 20 000 år. På den japanske øya Okinawa er det funnet fiskekroker som er laget av skjell, og som er datert til å være nesten 23 000 år gamle. Lignende funn er gjort i Øst-Timor og Papua Ny-Guinea. I Norge er det blitt funnet kroker av bein, blant annet i Vistehula på Jæren, som er rundt 8000 år gamle.

LES OGSÅ:
SÅNN LAGES KROKER
KROKER FRA HELE VERDEN
HOVEDTYPER AV KROK

Opp gjennom historien er kroker blitt laget av skjell, bein, horn, stein, tre, bronse og kobber. De eldste jernkrokene vi kjenner fra Norge, er fra rundt år 400, og vi vet at fra middelalderen av, hadde de egne håndverkere som produserte nåler og fiskekroker.

På 1600-tallet begynte sportsfisket å utvikle seg, og da særlig i England. De engelske krokmakerne ble ansett for å være de beste, og stål ble nå det foretrukne materialet.

Da linefisket ble mer og mer populært, økte etterspørselen etter kroker, og i 1877 begynte O. Mustad og Søn på Gjøvik sin krokproduksjon. Disse krokene ble laget på en fiskekrokmaskin som var utviklet av Mathias Topp, og var den eneste i verden av sitt slag.

Basiskrav

I dag finnes det et uoverstigelig antall varianter av kroker – de største produsentene alene har laget flere hundre tusen versjoner. De minste krokene kommer i størrelser fra et par millimeter i lengde, og de største kan være opp til 30–40 centimeter lange. Selve størrelsesbetegnelsene på kroker har vært preget av like mye mystikk og gåter som selve produksjonen.

Fiskekroken er den eneste direkte kontakten fiskeren har med fisken, og derfor må den fylle noen basiskrav for å være verdig en plass i fiskeskrinet hos en klok og kresen fisker. Først og fremst må den være skarp, slik at den kan penetrere fiskekjeften. Og så må den være sterk, slik at den kan holde vekten av fisken.

De viktige parameterne er at kroken er laget av godt stål, at herding av stålet er gjort på optimal måte, og at utforming av spiss og annet er godt kontrollert. Videre er valg av krokfasong og størrelse viktig.

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Det dreier seg om tillit. Du må kunne stole på kroken du velger! De fleste fiskekroker duger til mindre fisker – som man jo ofte får – men det er avgjørende at den også holder den dagen du får den riktig store fisken du alltid har drømt om. Har du da gamblet og valgt en krok som ikke holder mål, eller slett ikke skjenket fiskekroken i enden av snøret en tanke, er det for sent å angre.

Styrke

En kvalitetskrok skal være herdet og anløpt slik at karbonstålet oppnår sin maksimale hardhet uten at stålet blir sprøtt. I den vestlige verden betyr det at når kroken overbelastes, skal den bøye seg. Hos oss skal en krok kunne rettes ut minst 90 grader uten å knekke. Men asiatiske fiskere har ofte den oppfatningen at kroken skal knekke ved tilsvarende belastning. Ideen ser ut til å være: «Kroken rettet seg ut – drittkrok. Kroken knakk – kjempefisk».

En annen ting som er verdt å vite når det gjelder kroker, er det som kalles «forging». Dette kan oversettes med å «kaldsmi», og innebærer at man klemmer inn stålet sideveis, slik at det blir tykkere der belastningen kommer.

Nå er det også svært spennende kroker på markedet som er «forget» i tre plan for å tilby en slank og meget sterk krok.

Skarphet

Premium fiskekroker har gjerne nålespiss, eller tilsvarende. De er i utgangspunktet laget slik man spisser en blyant, med en kon spiss som går ut i null. Fordelen med denne metoden er skarphet, men metoden har også den ulempen at spissene ofte tåler veldig lite før de knekker, eller man får såkalt «heklenålspiss». Mustad har løst dette ved å produsere ytterspissen med en noe brattere vinkel. Man bevarer skarpheten, og oppnår en varig, spiss skarphet.

Størrelse til besvær

Enhetene for å betegne størrelsene på fiskekrok, er i utgangspunktet intetsigende og kryptiske. Man må bare lære seg hvor stor en #12- eller #6/0-krok er!

Utgangspunktet var størrelsene som de gamle angelmakerne i engelske havnebyer satte på fiskekrokene de produserte. Størrelse #1 var større enn #2, mens #12 var en liten krok. #32 er i dag kjent som verdens minste fiskekrok.

Skulle man ha krok en størrelse større enn #1, ble den betegnet som 1/0 (en-null eller «one-ought»). /0 beskrives også som /ocean. De største krokene på markedet har vært #19/0, og er egnet til meget stor hai. Undertegnede har designet en sirkelkrok i størrelse #31/0 til National Geographic TV da det skulle fiskes etter de største hvithaiene, men denne ble rett og slett for stor.

Ulike krokserier, også fra samme produsent, har imidlertid ulike størrelsesskalaer. For spesielt interesserte kan det nevnes at Mustad ref. 34007 #10/0 tilsvarer ref 2330 #1. Men ref. 34007 #6 er like stor som ref. 2330 #16.

Å lete etter en omregningsfaktor her, er som å prøve å forstå seg på universets uendelighet. For å gjøre det enda vanskeligere, har sportsfiskekroker en annen betegnelse enn yrkesfiskekroker, og japansk terminologi er nærmest omvendt og totalt forskjellig fra den vestlige.

Industristandard

Å orientere seg gjennom virvaret av ulike størrelser, kroktyper og krokterminologi er nesten en umulig oppgave. For ordens skyld må det opplyses om at undertegnede er tidligere produktutviklingssjef hos Mustad, og brukte over tre år på å utvikle noe som kan betegnes som en industrinorm, der bredden på krokgapet (avstanden krokspiss – kroklegg) bestemmer hvilken størrelse kroken har. Et gitt krokgap er en gitt størrelse, uansett hvilken type krok det er, eller hva den skal brukes til.

Dette ble grunnlaget for design av Mustads Signature fluekrokserie. Siden har AlphaCode, som systemet kalles, blitt brukt til nydesign av både treblekroker, jig-kroker, match-kroker og sirkelkroker. Resten av bransjen har imidlertid fortsatt som før.

Annonsørinnhold

Skjønnhetskalenderne du fortsatt kan sikre deg

AlphaCode systemet er også grunnlaget for en ny betegnelse for fiskekroker, der nummeret beskriver produktets egenskaper med hensyn til lengde, tykkelse, fasong og overflatebehandling.

LES MER:

SÅNN LAGES KROKER

KROKER FRA HELE VERDEN

HOVEDTYPER AV KROK

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Alt om Fiske

Denne saken ble første gang publisert 30/08 2019, og sist oppdatert 27/08 2019.