- Menn i lederposisjoner er svært ofte utro

Den amerikanske psykologen Justin J. Lehmiller, skriver bloggen "Sex & Psychology" og slår fast at det er svært vanlig å være utro. Spørsmålet om hvor utbredt det er, kommer imidlertid an på hvor en setter grensen for utroskap.

Det er åpenbart ikke bare i USA kvinner og menn er utro mot hverandre. Ørjan Hesjedal er norsk polygrafist. Han utfører tester med en løgndetektor. Den største kundegruppen hans er nettopp par. Og spørsmålet handler oftest om utroskap.

- Jeg oppdager en eller annen form for utroskap i nåværende parforhold i like under 70 prosent av utroskapstestene, sier Ørjan Hesjedal.

Tallene er hentet fra utroskapstester de siste tre månedene i 2012, 2013 og 2014. Han understreker at tallet ikke er representativt for gjennomsnittet i befolkningen.

- Klientene mine er ikke representative fordi personene jeg får inn allerede har diskusjoner om utroskap på hjemmebane, sier han.

- Bare en av tre utro har samleie

- Det som kanskje er mer interessant er at av de som har vært utro, så er det bare mellom 30 og 35 prosent som har hatt samleie.

Grunnen til at tallet er litt flytende er fordi noen har forsøkt, men ikke fått ikke til. Det blir med andre ord et spørsmål om hvordan man skal definere det.

Før testene gjennomgår alle klientene et intervju hvor de blir spurt om hva de har gjort og ikke gjort i forhold til utroskap.

- De får mer eller mindre en liste ramset opp for seg. Jeg har ikke noen sikker statistikk på det, men jeg anslår at så mange som 70 til 80 prosent av de som har vært utro, men som ikke hatt samleie, forsøker å definere det de gjorde som at det ikke var utroskap.

- Hva er årsaken til det?

- De forsøker å rasjonalisere seg bort fra skyld. Kvinner gjør dette helt klart i større grad enn menn, forteller Ørjan Hesjedal.

- Dårlig sexliv = utroskap

Ifølge polygrafisten er det største risikoelementet for utroskap at sexlivet ikke fungerer helt på hjemmebane, eller at paret har en periode hvor de er mye fra hverandre.

- Etter en stund begynner den ene parten å se seg om etter sex andre steder.  Det er også høyere sannsynlighet for at personer med stor seksualdrift vil være utro.

Dessuten er det slik at jo større mulighetene er - for begge kjønn - jo høyere sannsynlighet er det for at utroskap har skjedd og vil skje.

Ørjan Hesjedal forteller at polygraftester er svært effektive til denne typen tester. Testene er designet slik at det vil komme tilståelser på løpende bånd om vedkommende har noe å skjule.

- Om de ikke tilstår, så feiler de på testen, hvilket i de aller fleste tilfeller vil være verre, sier han.

- Men hvorfor i all verden blir folk med på en slik test?

- For de som er uskyldige, er polygraftester ofte den eneste måten de kan sannsynliggjøre sin uskyld på. Det nytter ikke å hevde sin uskyld om den andre likevel går med mistanke. Det vil bare fortsette og blir vanligvis bare verre.

Annonsørinnhold

Vårens fineste jakker

- Om du er skyldig, så vil det å nekte å ta testen overfor samboeren være det samme som å innrømme skyld. I en diskusjon hjemme er det lett for at man sier ja til å ta testen fordi man ikke tror at det blir noe av den.

- Mange par er også edruelige til utroskap, og vet at det kan komme til å skje. Om man har unger, dyrt hus, bil og båt og hytte ... Skal man da dele på alt og flytte fra hverandre på grunn av at den andre fikk vite om et kyss på en bar?

Faren i en slik situasjon, forteller Ørjan, er at den som har blitt bedratt kan lure på om det har skjedd noe mer, og typisk at man begynner å tenke gjennom tidligere situasjoner i samlivet. Grublingen kan gå over i mistro og mistenksomhet som gjør det vanskelig å fortsette et forhold.

Han mener polygraftesten kan sette en stopper for det.

- Mange opplever intens krangling over lang tid og krangling som utarter seg og blir verre og verre. Det man mistenker klarer man ikke å legge bak seg, og fortsetter å male som en kvern til forholdet tar slutt. I slike og lignende tilfeller vil det være langt mer fornuftig å få avklart spørsmålet om utroskap i en polygraftest kombinert med nevropsykologisk testing, mener Ørjan Hesjedal.

- Dersom det kun kommer frem at det har vært enkeltepisoder, eller mindre episoder av utroskap, så klarer overraskende mange å legge det bak seg når de føler at de vet hva som har skjedd. Av de jeg har testet hvor jeg oppdager utroskap, så virker parene motiverte for å legge det bak seg.

- Hjelper ikke tilliten

Parterapeut Kate Elin Søyland sier i et tidligere intervju med Side2 at hun har forståelse for at noen par ønsker å ta en test for å bekrefte eller avkrefte sine mistanker. Men hun påpeker at dette ikke er noen løsning for å bygge tillit i et forhold.

- Jeg skjønner veldig godt at partneren ønsker et tydelig svar, fordi den store usikkerheten (når han/hun hevder sin uskyld) gjør jo at krisen eskalerer og det oppstår en intens fortvilelse når man innser at en ikke har den grunnleggende tilliten til partneren lenger, sier hun.

- Samtidig er mine kliniske erfaringer at svært mange innrømmer utroskapet «når de innser at det ikke er noen vei tilbake». Derfor mener jeg at par ikke trenger bare et svar på en løgntest - de trenger å bygge tillit, og parterapi går mye lenger. Det er en positiv prosess der forholdet enten utvikles eller avvikles.

Er det greit å ville ta en løgntest i forholdet, eller er det da på tide å spørre seg selv om du har funnet den rette? Gi gjerne din stemme nedenfor: