Hvorfor har vi ulik hudfarge?

(SIDE2:) I kveldens program av serien «Hjernevask» har Harald Eia kommet til rase.

Mer fra Side2. no: Sjekk forsiden nå

Størsteparten av programmet er viet om det finnes genetiske forskjeller på ulike folkegruppers intelligens. Harald Eia fortsetter sin utskjelte, men også roste reise gjennom biologi versus miljø.

I kveldens program debatterer han både sportsprestasjoner, hudfarge og intelligens.

Mistet pelsen
Biolog Dag O. Hessen ved Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo forklarer at mennesker først fikk behov for ulik hudfarge da vi mistet pelsen.

- Da vi hadde pels var vi hvite i huden, men da vi mistet pelsen så fikk vi behov for å ha mer melanin for å beskytte oss mot ultrafiolett lys. Og så vandret vi ut av Afrika, og spredde oss utover på områder med mindre sol. Da fikk vi mennesker med lysere hud for de ikke trenger så mye sol for å danne D-vitamin, forklarer han.

Harald Eia og «Hjernevask» mener at det først er når han kommer inn på området IQ og rase at temaet blir «farlig».

Kontroversielle forsker
Eia har snakket med statsviter Charles Murray som jobber for en konservativ «tenketank» i Washington. Sammen med Richard Herrnstein forfattet han «The Bell Curve» på 1990-tallet. Boken beskriver de ulike folkegruppene i USAs IQ. Øverst troner østasiaterne med 104, de hvite har 100 i gjennomsnitt, mens den afrikansk-amerikanske delen har 85, ifølge forfatterne.

Filosof og kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås i Aftenposten deltar også i programmet. Han har tatt til orde i Aftenposten for at ordet rase ikke bør brukes.

Hvor mange «raser» har vi?
- For det første har det med den historiske ballasten å gjøre. For det andre synes nesten alle biologer i dag at begrepet rase ikke er interessant. Årsaken er blant annet at det finnes større forskjeller innad i gruppene enn det finnes mellom gruppene. Dessuten er det umulig å avgjøre hvor mange «raser» som finnes, sier Knut Olav Åmås til Side2.

Harald Eia lar også den omstridte høyreorienterte forskeren Richard Lynn komme til orde. Lynn mener blant annet at buskmenn fra Kalahari og aboriginerfolket er nederst på IQ-stigen, men han får sterk motbør av psykolog Richard Nisbett som sier at Lynns forskning er veldig mangelfull.

Lederen for SOS Rasisme, Trond Thorbjørnsen, er en av de norske deltakerne i programmet. Etter å ha sett programmet, sier han til Eia at han mener programmet ikke har noe på norsk fjernsyn å gjøre. Til Dagbladet mandag sier Thorbjørnsenn at han mener at Eia går langt i å antyde at menneskers skjebne er forutbestemt og at han mener Eia sprer rasisme.

Kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås, som også har sett programmet, er ikke enig.

- Kunnskap er ikke farlig
- Jeg må si at det er deprimerende når SOS Rasisme og Organisasjonen mot offentlig diskriminering synes programmet ikke bør sendes. Kunnskap er ikke farlig. Det er bare menneskers bruk av kunnskap som kan være det. Om målet er å bekjempe rasisme, så er det en bedre vei å synliggjøre den. Men så er også mitt syn at det er rasjonelt å diskutere følsomme temaer. Å si at programmet tar opp gammeldagse teorier og fordomsfulle oppfatninger, er også irrelevant. Det finnes dessverre slike oppfatninger i samfunnet i dag og derfor må vi diskutere dem, sier han.

Åmås har tidligere kritisert Harald Eia for utvalget han har av intervjuobjekter, og mener at Eia fint kunne ha funnet forskere som evner å kombinere biologi og naturvitenskap med samfunnsviten her hjemme istedenfor å reise verden rundt for å konstruere konflikter. Han sier humrende at han mener dagens «Hjernevask» kanskje har en underlig styrkeforskjell i og med at han og redaktøren av Samtiden, Cathrine Sandnes, som kommentatorer settes opp mot utenlandske professorer.

- Men etter å ha sett programmet synes jeg det er blitt problematiserende og diskuterende, sier Knut Olav Åmås.

«Hjernevask» sendes mandager 22.30 på NRK1