MOTE
Coco Chanel: - Nå vet jeg hvorfor menn ikke lenger liker kvinner
Den kontroversielle kvinnen, født i et fattighus, gjorde suksess mot alle odds.
«Dégoütant» var det hun hadde å si om miniskjørt i 1966.
- Nå vet jeg hvorfor menn ikke lenger liker kvinner, sa hun ifølge Time om 60-tallets kanskje største trendplagg, og beholdt lengden på sine egne skjørt hvor de alltid hadde vært - like under kneet.
Coco Chanel er for mange selve levendegjøringen av klasse og eleganse, og hun hadde sterke meninger om hvordan kvinner skulle, og ikke skulle, være.
Verden kjenner henne som Coco Chanel, men hennes fødenavn var Gabrielle Chanel.
Født i et fattighus
Garbielle Chanel ble født inn i fattigslige kår, bokstavelig talt i et fattighus, og etter morens død ble hun i ung alder sendt til et katolsk barnehjem drevet av nonner. Her ble hun værende til hun fylte atten år.
Nonnene skaffet Garbielle og søsteren arbeid i en klesbutikk, og senere havnet hun på scenen som sanger. Det var på scenen at navnet Coco ble hennes. Hun hadde nemlig bare to sanger i reportoaret sitt "Ko Ko Ri Ko" og "Qui qu'a vu Coco?", og det tok ikke lang tid for mennene i publikum i sine rop tiltalte henne som Coco.
Hun brukte aldri selv ordet barnehjem. Hun fortalte i stedet at faren hadde plassert hennes hos ugifte tanter, som alltid kledde seg i sort og grått.
- Tantene mine var gode mennesker, men helt uten ømhet. Jeg var ikke elsket i deres hjem, sa hun.
På barnehjemmet lærte hun seg å sy og brodere, og hun lot seg inspirere av, og bet seg merke i, de renlinjene, hvite hodeplaggene deres. Og det var nettopp den enkle, renlinjede elegansen, som satte Chanel på verdenskartet.
- Noen mennesker tror luksus er det motsatte av å være fattig. Men nei, det er det motsatte av vulgaritet, sa hun.
Hun var usentimental og hardtarbeidende, og etablerte seg i moteverdenen takket være bånd knyttet til velstående menn. I 1913 åpnet hun sin første butikk i Paris, en hattebutikk. Etter å ha gjort suksess med hattene sine, begynte hun å selge klær.
I 1920 lanserte det som kanskje gjenstår som hennes fremste arv: den lille sorte kjolen. Vogue spådde på tidspunktet at kjolen ville bli brukt av kvinner verden over, og de fikk de rett i.
Det er som med den lille sorte, som med det meste andre designet av Coco Chanel; elegant, praktisk og komfortabelt. Ofte også inspirert av herregarderoben.
- Luksus må være komfortabelt, ellers er det ikke luksus, sa hun.
Året etter lanserte hun merkets første parfyme, og fire år etter den klassiske, krageløse Chanel-jakken.
Hun nøt stor suksess i disse årene, og var både en selvskreven gjest hos fiffen, kunstnerne og modernistene.
Chanel var for mange en kontroversiell skikkelse, og som en sigarettrøykende kvinne med sterke meninger, røde lepper og kortklippet frisyre, skilte hun seg også ut. Tidlig på 20-tallet ble hun med sitt korte hår og adrogyne garderobe kalt for en liten "gjetergutt", noe hun levde godt med og anså for å være et kompliment.
Beundrerne var, selvfølgelig, mange. Blant dem finner vi den rikeste mannen i Europa på tidspunktet - hertug av Westminster Hugh Grosvenor, Arthur Capel - som lånte henne penger til å kjøe Rue Cambon, og Igor Stravinsky.
Kroken på døra
Etter et svært suksessfult tiår, kom 1930-årene med økonomisk nedgang. Så kom krigen, og det var kroken på døra for Chanel. Hun sparket alle arbeiderne sine og stengte butikkene.
Det er godt dokumentert at hun under krigen hadde et forhold til den tyske offiseren Baron Hans Gunther von Dincklage, noe som resulterte at hun fritt kunne ferdes gjennom avsperrede og kontrollerte områder av Paris.
Da Chanel selv ble spurt om forholdet til den 13 år yngre offiseren, ga hun det famøse svaret; "Virkelig, sir, en kvinne i min alder kan da ikke forventes å se på hans pass, om hun får sjansen til å få en elsker".
Det ryktes også at hun arbeidet som spion under krigen, men hun ble aldri siktet for å ha samarbeidet med tyskerne. Hennes landsmenn så imidlertid ikke blidt på hennes forhold til en tysk offiser, og etter krigen reiste hun til Sveis.
Der bodde hun i ni år, før hun returnerte til Paris, med ny adresse på det ærverdige hotellet Ritz.
Som 71-åring, i 1954 åpnet hun butikkene sine igjen. Hun fortalte venninnen sin, skuespiller Marlene Dietrich at det var fordi hun "kjedet seg til døde".
Hun døde 87 år gammel, på hotellet i Paris. Hun skal ha sagt til sin stuepike Celine:
- Ser du, dette er slik man dør.
I dag huskes hun ikke bare for sine bidrag til moteverdenen, men også for å ha hevdet seg som kvinne i en manns verden. Hennes sterke meninger om mote og livet lever også videre.
Her noen av Coco Chanels beste sitater:
1. - I am not a heroine, but I have chosen the person I wanted to be.
2. - Simplicity is the keynote of all true elegance.
3. - A girl should be two things: classy and fabulous.
4. - Fashion changes, but style endures.
5. - Don’t spend time beating on a wall, hoping to transform it into a door.
6. - In order to be irreplaceable one must always be different.
Kilder: The Telegraph, The Guardian, Vogue, Biography, Time