Slik bør du behandle solskader
Rådene som er viktige å huske på når skaden har skjedd.
Årets mai har vært den varmeste på hundre år, og sommeren har kommet ekstra tidlig på mange nordmenn som titter frem i sola etter måneder med kulde og vintermørke.
Mange benytter de solfylte dagene til å få litt ekstra farge på kroppen. Moderat soling kan være bra, men det blir raskt for mye av det gode. For mye soleksponering kan føre til både akutte og langtidsvirkende solskader hvis man ikke er flink til å smøre seg med solbeskyttelse og ta forholdsregler.
De siste dagene har Side2 hatt flere artikler om solskader og forebygging av solskader. Les mer her: Dette er de vanligste solskadene
Vi tok derfor en prat med kosmetisk dermatologisk sykepleier ved Senzie Medispa Karl Johan, Helene Skoje, om hva man kan gjøre når uhellet er ute og solskadene har oppstått.
De vanligste solskadene kan deles opp i to - akutte og langtidsvirkende skader. Akutte skader kan være solbrenthet, soleksem, solstikk og akutte pigmenteringer. Langtidsvirkende skader kan være pigmenteringer, både i øvre og dypereliggende hudlag.
Viktig å dempe inflammasjonen
Helene råder til å droppe solen helt hvis du først har blitt solbrent.
- Har du blir solbrent, er det viktig å kjøle ned og dempe inflammasjonen ved å holde seg unna solen, legge på noe kjølig og gjerne smøre seg med kremer som inneholder aloe vera eller arnica.
Pigmentflekker, som oppstår når hudens pigment - melanin - lager avleiringer i huden, kan kreve mer omfattende behandling.
Les også: Slik beskytter du huden mot solskader
- Har du fått en akutt pigmentering, må du reise til din hudekspert og få et produkt som kan redusere melanin aktiviteten og holde det stabilt gjennom sommeren, forteller den kosmetiske dermatologiske sykepleieren.
- Høsten er en fin tid å reparerer solskader med kjemiske peelinger og andr behandlinger som tvinger huden til nydannelse og regenerasjon.
- Hva bør man gjøre med én gang man oppdager at man har fått solskader?
- Oppsøke en hudekspert man stoler på og følge rådene som blir gitt. Det kan også være at det blir aktuelt for deg å ta i bruk produkter spesielt utviklet for å forbedre hudskader.
Les også: Stor test: Dette er solkremene du bør styre unna i sommer
Produktene eksperten sverger til
Så hvilke produkter bør man egentlig ta i bruk når man oppdager at man har fått skader som følge av for mye sol?
Helene Skoje sier at reparasjonen av solskader må vurderes individuelt.
- Men kjemiske peelinger, A-vitamin i form av retinol og retinol palmitate hjelper huden med å produsere kollagen og elastin som den trenger for å bygge seg opp. Microneedling-behandlinger med riktig nålelengde kan hjelpe på pigmenteringer, men needling med feil lengde på nålene kan gjøre det verre. MElne pigmentering peel er gullstandarden for pitgmentbehandlinger nå om dagen.
Hun påpeker at pigment kan være vanskelig å behandle hvis man ikke er flink med hjemmeprodukter. Da kan nemlig pigmentet komme tilbake igjen enda verre enn før, noe som kalles «rebound»-effekt.
Det finnes også laserbehandlinger for pigmentering, men den kosmetisk dermatologiske sykepleieren sier det kan være risikabelt.
- Man risikerer å ødelegge melanincellene i området og få områder uten pigment (hvite flekker), eller man kan gjøre pigmentet verre.
- Mesoterapi, som er å sluse vitaminer ned i huden, kan i stor grad hjelpe å å dempe pigment. Gjerne i kombinasjon med microneedling eller kjemisk peeling.
I tillegg kan det å ta tilskudd av magnesium og zink, eller spise matvarer som er rike på dette, bedre pigment. Eksempler er spinat og brokkoli.
- Nordmenn er litt naive når det kommer til hudpleie
Helene Skoje forteller at de på klinikken ser alle typer hud, men at nordmenn har forbedringspotensiale når det kommer til hudpleie og solbeskyttelse.
- Vi opplever at de fleste ikke er så flinke med å beskytte seg mot solen. De fleste bruker også hudpleie på måfå og blir påvirket av reklamer uten å egentlig tenke over hva de vil at kremen de bruker skal gjøre for huden deres, hva de skal jobbe med og de fleste tenker ikke på hvilke ingredienser de bør bruke for å oppnå det de vil. Nordmenn er litt naive når det kommer til hudpleie. Vi ser at de fleste nordmenn har en del solskader i huden sin allerede i 20-30-årene, noe som er bekymringsverdig.
- De fleste virker fornøyde med å bruke en krem som kjennes digg ut på huden, men tenker ikke over om produktene de ruker faktisk gjør noe for huden deres annet enn å føles bra.
- Nordmenn ligger på hudkrefttoppen på verdensbasis. Hva tenker du er årsaken til dette?
- Kort oppsummert: overdreven soling, sjokksoling, ønsket om å bli brunest mulig på ferier, solariumbruk og dårlige solvaner generelt. Hud er også noe vi her i nord skal «ordne selv», mens når vi har problemer med andre deler av kroppen oppsøker vi spesialister innen eksempelvis hjerte, lunger, tenner, og lignende. Å reise til hudlege dersom noe på huden ser unormalt ut, gjør vi ikke - eller så er lista ganske høy for å gjøre det.
- Hvorfor det er slik er vanskelig å si. Huden er kroppens største organ, det er også ett signalorgan som gjenspeiler hvordan kroppen har det på innsiden. Huden fortener å bli tatt mer på alvor.
- Hva må til for at vi skal havne lenger ned på de bekymringsverdgie listene, i dine øyne?
- At vi blir flinkere til å sjekke (og fjerne føflekker) som dukker opp eller endres på huden vår, at vi kutter ut solariumbruk, at vi blir flinkere til å beskytte oss mot solen og at vi får et mer reflektert forhold til langtidsvirkningene solen har på huden vår.
Hun tror årsaken til den mangelfulle kunnskapen om solbeskyttelse handler om de to foregående generasjonene.
- Slik som med ved at skadevirkningene av røyking og snusing gir ringvirkninger på vår generasjon nå med at færre gjør nettopp dette, håper vi at det også blir med at skadene ved overdreven soling vil gjøre at våre barn og barnebarn vil bli generasjoner med mindre hudkreft.
Helene Skoje mener mer informasjon om skadevirkninger allerede når barn går på skolen er viktig.
- En generell naivitet og banalisering om at solens stråler er skadelige, avslutter den kosmetisk dermatologiske sykepleieren.
Denne saken ble første gang publisert 02/06 2018.
