Historien om p-pillen
Historien om p-pillen
Historien om vår tids vanligste prevensjonsmetode er preget av visjonærer som ikke fulgte loven, menn med manglende forskningsetikk og spekulative forsøk på utsatte kvinner. I dag tror mange at p-pillen aldri ville blitt godkjent.
Margaret Sanger ble født som det sjette i rekken av totalt elleve søsken i en fattig New York-familie i 1879.
Etter 18 graviditeter, hvorav elleve førte frem til fødsler og levende barn, døde Margaret Sangers mor i ung alder. Sanger var sikker i sin sak på at påkjenningene av de mange fødslene hadde tatt livet av moren.
Morens harde skjebne fikk Sanger til å drømme om en svangerskapskontrollerende pille for kvinner.
Hun fikk stipend og utdannet seg til sykepleier, hvor hun etter hvert ble dypt involvert i kvinnesaksarbeid.
På tiden hvor Sanger ble født, var det forventet at kvinner skulle føde mange barn– selv om det gikk på bekostning av deres egen helse og kunne ta livet av dem, skrev James Reed i boken The Birth Control Movement and American Society – From Private Vice to Public Virtue fra 1978.
Informasjon om hvordan prevensjon og svangerskapskontroll fungerte ble dysset ned av myndighetene og var ulovlig på slutten av 1800-tallet. Kvinnens største oppgave på denne tiden var ansett å være å bære frem mange barn og på den måten garantere veksten og de kristnes triumf over verden.
Les også: Spørsmålene vi lurer mest på om sex, seksualitet og seksuell helse
Ville gi kvinner grunnleggende rettigheter
Sanger mente at kvinner skulle ha rett til kunnskap og kontroll over egen kropp, anatomi og, ikke minst, reproduksjonssystem. Og kanskje mest av alt var hun opptatt av prevensjon – at det skulle være mulig for kvinner å forhindre og på den måten planlegge når de skulle få barn.
«Det kan virke uverdig å sette inn et pessar eller en stikkpille i påvente av den seksuelle akten. Men det er enda mer uverdig å finne seg selv tynget ned mange år senere med en halvt dusin uønskede barn, hjelpesløse, sultende, dårlig kledd, som drar i skjørtet ditt, mens du selv bare er en skygge av kvinnen du en gang var», skrev hun i helsebrosjyren «Family Limitation» fra 1917.
Sanger jobbet med opplysning rundt prevensjon og ga ut flere informasjonsbrosjyrer om temaet.
Det var faktisk ulovlig å gi ut informasjon om prevensjon på begynnelsen av 1900-tallet, skriver Time.
Hun åpnet USAs første prevensjonsklinikk i Brooklyn i 1916.
På denne tiden var også dette ulovlig, og klinikken ble stengt flere ganger før Sanger måtte i fengsel og politiet tvang utleieren til å kaste henne ut slik at klinikken ble stengt for godt, kun én måned etter at den åpnet.
Sanger fikk tilbud om betinget fengsel hvis hun lovet å aldri åpne en prevensjonsklinikk igjen. Det nektet hun, og sonet 30 dager.
Les også: Slik fikk reklamebransen kvinner til å tro at hår på leggene var «et pinlig problem»
Grunnla Planned Parenthood
Margaret lot seg ikke stoppe i iveren etter å spre kunnskap om prevensjon og familieplanlegging, og etablerte organisasjonen Planned Parenthood.
Den dag i dag er organisasjonen et av USAs største sentre for reproduktiv helse for fattige kvinner.
Selv om motgangen var enorm, ga hun ikke opp.
Velgjøreren
I 1917 møtte Sanger den velstående feministen og aktivisten Katharine McCormick da hun holdt en forelesning i Boston.
McCormick kom fra en rik familie, hadde en bachelorgrad i biologi og var gift med Harvester Company-arvingen Stanley McCormick. Ektemannen utviklet schizofreni og senere demens kun to år etter at de hadde gitt hverandre sitt ja, og McCormick viet sitt liv til aktivisme og filantropi. I tillegg til å være opptatt av prevensjon, arbeidet hun for kvinners rett til å stemme.
Sanger og McCormick fant tonen og holdt kontakt, og McCormick skal ifølge The Public Broadcasting Service ha hjulpet til å smugle pessarer inn i landet til Sangers familieplanleggingsklinikker på 20-tallet.
I 1947 døde McCormicks ektemann og hun arvet formuen på 15 millioner dollar. Som 75-åring kunne hun begynne å donere midler til forskning på prevensjon.
Les også: Sexleketøyenes (tidvis) tabubelagte historie: Derfor overraskes turister når de kommer til Norge
Møtte biolog
I et middagsselskap på begynnelsen av 50-tallet møtte Sanger biolog og professor Gregory Pincus. Han var interessert i hvordan hormoner påvirket pattedyrs reproduksjonssystem.
Noen år tidligere hadde Pincus og professor Min Chueh Chang funnet ut at hormonet progesteron kunne stoppe eggløsning og slik forhindre graviditet hos kaniner.
Sanger og Pincus innledet et samarbeid om å forsøke å utvikle en pille for kvinner som kunne forhindre graviditet.
Sanger introduserte McCormick for Pincus, og etter å ha blitt satt inn i prosjektet, skrev McCormick ut en sjekk på 40.000 dollar på stedet. Totalt skulle filantrop McCormick komme til å bruke på to millioner dollar p-pilleprosjektet.
Pincus' viten, Sangers entusiasme og kampiver og McCormicks visjon og finansielle midler satte i gang noe som skulle få kolossal betydning for kvinner i store deler av verden.
Svært tvilsomme metoder
Pincus gjenopptok forskningen, i samarbeid med den anerkjente legen og fertilitetsforskeren John Rock. De to ble vesentlige i utviklingen av den første p-pillen.
Rock forsøkte å booste barnløse kvinners fertilitet ved medisinsk å stoppe og senere igangsette deres månedlige blødninger.
Denne metoden kunne det jobbes videre med, og i 1956 var «The pill» klar til å bli testet i Puerto Rico.
Metodene de benyttet seg av var preget av juks og sjansespill og hadde ikke gått igjennom i dag på grunn av manglende forskningsetikk.
Forskerduoen valgte å gi fattige kvinner som ville unngå graviditet i Puerto Rico prototypen av den første p-pillen, og på den måte bruke dem som prøvekaniner.
Dette fordi lovgivningen var svak der, og dermed kunne forsøkene pågå uten at de ble stilt rettslig ansvarlig.
På denne tiden var det stor befolkningsvekst i landet, og myndighetene la stort press på kvinner for å sterilisere seg etter sitt første barn, skriver History. Utdannede kvinner var skeptiske og ønsket ikke å teste ut den nye pillen, men de mindre utdannede kvinnene var desperate etter å unngå både graviditet og sterilisering. På den måten ble det lett å skaffe frivillige. Kvinnene visste ikke at pillen var eksperimentell – eller i det hele tatt at de deltok i forskning, for den saks skyld.
200 kvinner deltok, og i forsøksperioden var det ingen graviditeter i gruppen.
Bivirkninger ble det til gjengjeld registrert mange av, og kvinner kunne rapportere om alvorlige bivirkninger som blodpropper og kvalme.
Pincus og Rock fant gjennom forskningen ut at gestagener stopper eggløsningen og på den måten beskytter mot graviditet.
Les også: Coco Chanel: – Nå vet jeg hvorfor menn ikke lenger liker kvinner
Fikk bestemme selv
I 1960 ble verdens første p-pille, Enovid, godkjent i USA. Forskerne hadde fortsatt ikke helt kontroll på bivirkningene, noen av dem ganske alvorlige på sikt. Likevel endret det ikke den revolusjonen pillen førte med seg. Endelig fikk kvinner mulighet til å bestemme selv når de ville ha barn. I tillegg kunne de ha glede av sex uten å bekymre seg for å bli gravide.
Sex ble ufarlig og åpnet for en kroppslig frigjøring og bevissthet om kvinners lyst. Arbeidsmarkedet ble tilgjengelig på en ny måte – med få eller ingen barn hjemme.
Margarets Sangers drøm om en magisk pille var gått i oppfyllelse, og hun rakk akkurat å oppleve suksessen før hun døde i 1966.
Katharine McCormick, kvinnen som finansierte største delen av prosjektet, døde i 1967. Hun blir ofte glemt når legene og forskerne som utviklet pillen listes opp, skriver PBS. De siste årene har imidlertid historikere begynt å anerkjenne McCormicks bidrag, som i det hele tatt gjorde det mulig å utvikle en p-pille.
I dag regner man med at mer enn hundre millioner kvinner verden over bruker p-pillen, ifølge Planned Parenthood.
Les også: Hvilken prevensjon er mest sikker?
Fjernet fra Planned Parenthood-skiltet
Etter at Sanger døde har det hersket store kontroverser rundt holdningene hennes. Oppgjøret med rasistiske holdninger, har har fått konsekvenser for Sangers ettermæle, skriver Washington Post.
Hun var positiv til eugenikk, en nå utdatert og diskreditert lære om hvordan man kunne forbedre menneskets genetikk, skriver Time.
Reguleringen skulle skje gjennom kontroll av reproduksjonen i samfunnet, og gjennom å «avle vekk» sykdommer, handikap, og såkalte «uønskede egenskaper».
«I første rekke ønsket man å sørge for at mennesker med antatt verdifulle arvelige egenskaper skulle få flere barn enn mennesker med antatt mindreverdige arvelige egenskaper» skriver Store Norske Leksikon.
De tidlige tilhengerne av eugenikken mente at folk arvet både psykisk sykdom, kriminelle tendenser og til og med fattigdom og at dette kunne avles vekk, skriver History. De som ofte ble pekt ut som «defekte», var immigranter, minoriteter, syke og fattige.
Eugenikken forbindes ofte med Nazi-Tyskland, hvor man ønsket såkalt «rasehygiene», hvor den germanske «rase» skulle holdes «ren».
«Det mest presserende problemet i dag, er hvordan vi skal begrense og fraråde overfertiliteten blant de mentalt og fysisk defekte,» skrev Sanger i en artikkel fra 1921.
På denne tiden var imidlertid meningene hennes ikke uvanlige, og mange leger, forskere og mennesker i befolkningen generelt delte Sangers syn.
I juli 2020 kunngjorde Planned Parenthood i New York at de ville fjerne Sangers navn fra bygningen sin på Manhattan, skriver CNN.
«Fjerningen av Margaret Sangers navn fra bygningen vår er et nødvendig steg og på tide for å ta vare på arven vår og anerkjenne Planned Parenthoods bidrag til historisk reproduktiv skade innenfor fargede samfunnsgrupper,» sa Karen Seltzer, styreleder i Planned Parenthood.
Dette gjør p-piller
Østrogen og gestagen er kvinnelige kjønnshormoner, og moderne p-piller inneholder varianter av disse. P-piller fungerer som prevensjon fordi gestagen forhindrer eggløsning.
De vanligste bivirkningene som følge av p-piller er humørsvingninger, depresjon, kviser, hodepinne, ømme bryster, økt utflod, kvalme, tørrhet i skjeden og mindre sexlyst, opplyser Sex og samfunn. Bivirkningene er alltid verst i begynnelsen.
Det er kjent at p-piller øker risikoen for brystkreft noe, men på samme tid reduseres risikoen for krefttypene eggstokkreft og kreft i livmorslimhinnen. Det er litt høyere sannsynlighet for å kunne få blodpropp.
Du skal alltid gjennomgå en grundig helsesjekk før du begynner med p-piller.
Les også: Jo blekere, jo bedre var moten. Så gjorde Coco Chanel noe
Uklart navneopphav
I USA kaller de den bare «The pill», men vi kaller den for p-pille.
Forklaringen er ikke helt entydig. Noen mener p-en står for prevensjon, mens andre mener det er en forkortelse for Pincus, som «oppfant» pillen, sammen med et helt team av fagfolk, riktignok.
Kilder: The Birth Control Movement and American Society – From Private Vice to Public Virtue, Store Norske Leksikon, New York Times, The Atlantic, History, The Publich Broadcasting Service, Sex og samfunn, Store medisinske leksikon, Planned Parenthood
