- Her dømmes ikke folk etter utseendet, slik som på «tekstilstrendene»
På Askøy finner man den eneste offisielle fristranden i Hordaland. Bergensavisen testet den ut i sommervarmen.
Den smale stien mellom løvtrærne fra parkeringsplassen er lang og kronglete.
Akkurat som kampen som ble kjempet for at drømmen om det som ligger i enden ble en realitet på 1970-tallet, skriver Bergensavisen.
Vi befinner oss i Kollevåg, nærmere bestemt på vei ned til den eneste offisielle fristranden i Hordaland.
- Jeg har ikke et behov for å vise meg naken. Det handler ikke om det. Det gjør meg bare ingenting, sier Linda mens hun rusler ved siden av meg på stien.
Det er årets varmeste dag, og den klamme luften hjelper ikke på nervene.
Ironisk nok føles det å teste ut det naturlige, veldig unaturlig.
Fordomsfrihet
Linda er styremedlem i Vestlandets Naturistforening. Hun ønsker ikke å stå frem med fullt navn i avisen av private årsaker.
Naturisme
* Naturister ønsker å fremme en måte å leve på som er i harmoni med naturen, ved felles nakenhet når det er naturlig. Som blant annet ved bading. Naturisme er ikke det samme som nudisme, da de er nakne også i andre situasjoner.
* Naturistbevegelsen startet rundt 1900 i Tyskland og Sveits. Etter første verdenskrig spredte dette seg også til andre land.
* Vestlandets Naturistforening har 155 medlemmer fordelt på Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Foreningen ble stiftet i 1976. På vinteren bader foreningen innendørs med badstue.
* I Bergensområdet finnes det én offisiell fristrand i Kollevågen, samt en uoffisiell strand i Rishamn ved Krokeid.
- Å bade naken gir meg en følelse av frihet. I motsetning til hvordan det er på en «tekstilstrand», dømmer man ikke folk ut ifra hvordan de ser ut. Det det handler minst om, er nettopp kropp, sier Linda med et smil.
I en lysning mellom trærne dukker det opp en solbrun mannskropp utstrakt på et lite håndkle. Tre steg frem, og plutselig blir de mange flere. Rundt 20 mennesker. I alle former, kjønn og fasonger.
- De fleste naturister er nok i godt voksen alder, men det finnes også både de som er eldre og yngre, sier Linda med smil til meg.
Hun går bort til to blide, nakne mennesker. Ekteparet Bjørn og Merete Skarsvåg, som også er medlemmer av styret.
- Hippietiden er forbi. Naturister finner du overalt i samfunnet. Vi er bare vanlige mennesker, sier Bjørn.
Ingen vei tilbake nå. Vi har kommet frem til det alle som skal teste ut naturismen for første gang muligens frykter mest. Det er bare å bli kvitt hver eneste tråd på kroppen. Midt på et offentlig sted.
Sommerfuglene flyr ikke bare på blomsterengen denne vakre sommerdagen.
Varm i «trøyen»
Det føles merkelig. Jeg sitter splitter naken med mennesker jeg møtte for første gang for åtte minutter siden. Den milde sjøbrisen finner nye veier, der den aldri har vært før.
- På stranden gjør vi egentlig akkurat sånn som alle andre. Vi soler oss, og snakker sammen, sier Merete Skarsvåg, mens hun lener seg tilbake for å utnytte solstrålene.
I motsetning til henne, sitter jeg relativt sammenkrøket på dette tidspunktet. Banner litt inni meg i det jeg finner ut at jeg ikke har forberedt meg så godt som jeg trodde likevel.
Solkrem tenkte jeg ikke på.
- Jeg synes det er trist at så mange unge i dag er flau over sin egen kropp. Noen dusjer ikke engang etter at de har hatt gym, fordi de er redde for at noen skal se om de har mer eller mindre av noe, sier Merete.
Ved siden av meg hjelper Bjørn Linda med å få ut en flis i fingeren. De snakker lett og ledig om alt mulig.
Glemt badetøy?
Etter en god halvtime begynner journalisten å bli varm i «trøyen».
Badevannet må testes ut. Noe som innebærer å krysse de ti meterne frem til vannkanten, med en side av meg selv som ikke har sett mye sol før, vendt direkte mot disse 20 ukjente menneskene på stranden.
Følelsen kan best beskrives som en tur med berg- og dalbane.
Det er ikke akkurat flust av fornuftige fluktmuligheter, og når turen har startet er det ingen sjanse for retur.
Et smilende kjærestepar passerer meg hånd i hånd. Jeg får nytt mot.
Ut i vannet bærer det, og det er rett og slett ganske herlig. Selv om jeg ikke helt klarer å bli kvitt følelsen av at jeg har glemt noe essensielt.
Kort tid etterpå kaster også pressefotografen klærne. BAs eneste kvinnelige pressefotograf, vel å merke.
Naken natur
Styreleder i Vestlandet Naturistforening, Arild Hauge, venter på oss inne på land.
Han har selv vært naturist i omtrent seks år.
- Det å bli naturist har forandret meg. Jeg har blitt mer tolerant for at andre har ulike meninger, og at alle ser ulike ut. Dette er noe jeg ønsker at også mine barn skal lære, sier Arild Hauge tankefull.
Vestlandet Naturistforening ble stiftet i 1976, og har i dag 155 medlemmer. På det første møtet ved oppstarten var det åtte mennesker til stede.
- Jeg ville ikke kalle meg selv nudist. På norsk har naturist og nudist to forskjellige betydninger, sier Arild Hauge.
Nudister går gjerne naken også i andre settinger enn når man bader. Naturister foretrekker først og fremst å være naken ute i naturen, eller i forbindelse med bading. På vinterstid arrangerer foreningen innebading.
- Mange forbinder automatisk nakenhet med sex. Naturisme har ingen seksuelle sider ved seg, sier Arild.
Han gir meg et ark med overskriften «Trivselsregler». De tre første punktene: Vis respekt for andres integritet, spør før du tar bilder og ingen seksuell aktivitet.
Bak rustningen
Bjørn forteller at de sjelden har problemer med kikkere, selv om den mer populære «tekstilstranden» ligger like i nærheten.
- Hvis noen kommer hit for å kikke i buskene, synes jeg faktisk mer synd på dem enn de som blir kikket på. Dette tolerer vi ikke, sier Bjørn.
Fristranden driftes av Bergen og Omland Friluftsråd, og er åpen for alle som ønsker å bade der.
Det begynner å nærme seg kveld, og min aller første dag som naturist begynner å gå på slutten.
Bak meg kan jeg høre at noen spiller lav rockemusikk fra en høyttaler, mens andre fortsatt ligger å soler seg.
Ved siden av meg prater fortsatt styremedlemmene om hverdagslige ting. Fra tid til annen ler de litt.
- Vi er kanskje mer åpne av oss, og lystige. Det kan være fordi all rustning er fjernet. Tilbake står bare mennesket, sier Bjørn Skarsvåg blidt.
Les flere saker i Bergensavisen