Aktuelt

Gunhild Stordalen sliter med dårlig samvittighet. Slik takler hun klimakritikken

Gunhild Stordalen får både ros og kritikk for sitt miljøarbeid. – Vi har et forbruk og en reisevirksomhet som gjør det vanskelig å ikke fremstå dobbeltmoralsk, sier miljøforkjemperen.

HYLLES OG KRITISERES: Gunhild Stordalen får mye av æren for at nordmenn blir stadig mer miljøbevisste. Samtidig får hun kritikk for at hun bruker privatflyet sitt altfor mye.
HYLLES OG KRITISERES: Gunhild Stordalen får mye av æren for at nordmenn blir stadig mer miljøbevisste. Samtidig får hun kritikk for at hun bruker privatflyet sitt altfor mye. Foto: Christine Olsson / TT / NTB scanpix
Først publisert Sist oppdatert

Gunhild Stordalen (40) kjemper ikke bare for å holde seg frisk selv – hun kjemper for å gjøre hele verden til et bedre sted. Hun taler for verdens mektigste mennesker om miljø og klima, og nå er hun igjen aktuell med EAT Forum 2019 i Stockholm 12.-13- juni. Her møtes politikere, næringslivsledere og eksperter for å snakke sammen om hvordan matindustrien kan gjøres mer bærekraftig.

Men selv om mange hyller hennes store engasjement, har hun også mottatt kritikk.

Les også: Gunhild Stordalen lar seg ikke påvirke av sykdommen

Flyr 19 ganger mer enn gjennomsnittet

Tidligere i år regnet Dagbladet ut at hun flyr 19 ganger mer enn gjennomsnittsnordmannen, og ofte i familien Stordalens eget privatfly til en verdi av 221 millioner kroner. I boken «Det store bildet» innrømmer Stordalen at hun har dårlig samvittighet for de mange reisene.

Hun er blitt kalt en hykler for å fortelle «vanlige folk» at kostholdet deres er skadelig for miljø og helse, mens hun selv reiser rundt med et privatfly som setter et enormt klimaavtrykk.

– Vi har et forbruk og en reisevirksomhet som gjør det vanskelig å ikke fremstå dobbeltmoralsk. Og selv om det ikke alltid finnes gode utslippsfrie alternativer til for eksempel flyreiser, har jeg dårlig samvittighet fordi jeg vet at jeg har et altfor stort økologisk fotavtrykk, og ikke føler at jeg gjør nok, skriver hun ifølge Dagens Næringsliv.

Hun understreker at hun og Petter kjøper klimakvoter for å kompensere deres private forbruk, og at de prøver å ta så bærekraftige valg som mulig. Nettavisen laget en artikkel som viste at privatflyet deres ble benyttet til 12 turer i løpet av april i år, og at disse utslippene tilsvarer en nordmanns gjennomsnittlig kjøring av dieselbil i 19 år.

Rapport fikk massiv oppmerksomhet

I januar fikk hun massiv oppmerksomhet etter at hun publiserte en rapport fra EAT-Lancet-kommisjonen. Med rapporten ønsket hun å se på hva som skal til for å sørge for at det er nok mat til hele jordens befolkning i 2050.

Svaret er at vi må endre vår levemåte dramatisk. Blant annet må vi redusere forbruket av rødt kjøtt og sukker med omtrent 50 prosent, mens vi må doble forbruket av grønnsaker, frukt og nøtter, ifølge rapporten.

Mange jublet for rapportens innhold, mens andre mente at den var overdrevet. Selv tok Stordalen kritikken med ro.

– Det har vært overveldende. Vi håpet jo at det skulle bli masse diskusjon og debatt. Og det er kjempeviktig, sa hun til NRK, og la til at hun ikke tok seg nær av kritikken:

Brutalt ærlig om fattigdommen og glemselens slør: – Jeg er ikke flau over å...
Pluss ikon
Brutalt ærlig om fattigdommen og glemselens slør: – Jeg er ikke flau over å ta imot hjelp

– Jeg tenker at er det noe jeg er villig å ta kritikk for, så er det å stå opp for den beste forskningen vi har.

- Handler om mer enn helse og miljø

Stordalen er klar over at endringene ikke kan skje over natten.

– Jeg har lite sans for fanatiske løsninger, og vi kan ikke forvente at folk skal endre kosthold før sunne og bærekraftige alternativer ikke bare er blitt tilgjengelige, lettvinte og rimelige – men også smaker fantastisk. Mat handler om så mye mer enn helse og miljø, sier hun til VG.

Nå er hun klar for å prege nyhetsbildet igjen. Denne uken samles nesten 100 talere og omtrent 1000 inviterte gjester i Stockholm. I fjor rørte Stordalen alle ved å vise frem et gammelt bilde av familien ved julemiddagsbordet og fortelle om livlige – og til tider heftige – diskusjoner i barndomshjemmet.

– Vi ble lært opp til å stille spørsmål ved ting. Men vi visste alltid at vi ved slutten av dagen likevel ville være en familie, sa hun ifølge VG.