– Vanligere enn du tror

Lynn Steinset Myrdal (43) er sexpositiv aktivist, feminist og BDSM-er.

Hun definerer seg selv som en switch – en person som bytter på å være dominant og underdanig, avhengig av situasjon.

Forkortelsen BDSM står for bondage/disiplin (BD), dominans og underkastelse (submission) (DS), sadisme og masochisme (SM), og er et fellesbegrep på samtykkende og ofte erotisk lek eller samspill.

– Det som er gøy med rollelek i BDSM, er at man kan være noen helt andre enn seg selv, sier Myrdal.

Hun bruker gjerne pisken, deler gjerne av sin kunnskap om BDSM og kan diskutere størrelser og egenskaper på ulike pisker i timevis.

– Men med en dominant partner kunne jeg i neste øyeblikk lagt på røret, gått inn på soverommet og «blitt til» en uskyldig 19 år gammel jente som ikke skjønner hvorfor hun blir kåt, sier hun.

Myrdal poengterer at det at hun stiller opp i dette intervjuet ikke er en invitasjon til å ta kontakt for sex, rollelek eller sexting.

Vanilje-sex

Myrdal slet med dårlig selvbilde i oppveksten som følge av mobbing og hadde ikke den vanlige seksuelle oppvåkningen mange ungdommer opplever. Det hjalp heller ikke at sexhistoriene hun ble eksponert for i magasiner glorifiserte sex.

Det var den klassiske kjærlighetshistorien de fleste av oss kjenner fra utallige filmer og bøker:

To vakre, heterofile mennesker blir forelsket i hverandre i vakre, men vanskelige omstendigheter, før de finner frem til hverandre og deretter har vakker «vanilje-sex».

Vanilje-sex er forresten det BDSM-ere kaller konvensjonell sex – ofte mann og kvinne i misjonærstilling uten elementer av fetisjisme og kink innblandet.

– Det var vakkert ditt og vakkert datt. Jeg tenkte at jeg aldri ville passe inn i alt dette vakre, minnes Myrdal.

Derimot var det bokserien «Sagaen om isfolket» av Margit Sandemo som vekket hennes, inntil da, sovende seksualitet.

– Der var det seksuelle fremstilt mer rått og strippet for alt dette vakre.

Les også: Vi knuser myter: Porno vs. ekte sex

Begynte med dominans

Det gikk lenge før Myrdal dro BDSM inn i eget sexliv. Det startet først i 20-årene, og da hadde hun ingen ord for den seksuelle dragningen sin.

Det begynte med dominans og mye av henne falt inn under begrepet «Domina», som brukes om en kvinne som tar kontrollen og makten over sin partner eller partnere i seksuelle folhold.

– Ikke så mye dask og pisking, men maktstrukturen som ligger i et dominant/submissivt forhold kom til overflaten, forteller hun.

I et såkalt Dom/sub-forhold guider, leder og beskytter den dominante parten den underdanige parten.

Da Myrdal nærmet seg midten av 20-årene, ble hun dratt mer mot frihetsberøvelse i form av å bli holdt fast og holde fast. Det nærmet bondage – en aktivitet som innebærer å binde fast eller hindre en partner.

– Jeg eier ikke så mye skam

Hun hadde vanskeligheter med å være åpen om sin seksuelle orientering helt opp i 30-årene.

– Vi lever i et sex-negativt samfunn – alt handler om sex, men vi skal ikke snakke om det på en ordentlig måte. Vi skal selge sex og seksualisere, men den ekte samtalen om det seksuelle og det sexpositive – alt dette mangler.

Tryggheten fant hun først på nettforum for kink og BDSM, hvor det var likesinnede. Med tiden ble hun i stand til å finne ordene for sin egen seksualitet og sette ord på egne følelser og lyster.

– Det var veldig fint å treffe andre som, i stedet for å se rart på deg og tenke «Du er ekkel», sa: «Åja, det er en fetisj, og den heter sånn og sånn». Akkurat som at vi snakket om hva slags type pålegg vi liker å ha på brødskiva.

Forumene ble veien til å etter hvert kunne kaste fra seg skammen rundt egen seksualitet.

– I språket vårt har vi uttrykket «eier du ikke skam», og jeg kan ganske stolt si at jeg ikke eier så mye skam, men det har tatt meg mange år å legge den fra meg.

Myrdal mener det bør være et mål for alle, uansett seksualitet, å ikke skamme seg – enten man er BDSM-er, vanilje eller aseksuell.

– Det man skal skamme seg over, er å påføre andre skam.

Les også: Når kjæresten din tenner på noe annet enn deg

Fra dominant til underdanig

Myrdal er aktiv i BDSM-miljøet den dag i dag, via lokale BDSM-klubber, nettet og på reiser, men forteller at aktiviteten har gått i bølger avhengig av hva som ellers har skjedd i livet hennes.

Hun kan være «hostess» og bruke pisken på sosiale sammenkomster, men personlig heller Myrdal mer mot det underdanige om dagen, fordi hun ønsker å utforske nye ting.

– Jeg har såpass mye erfaring og år på baken at det etter hvert ligger en forventning til meg seksuelt om at jeg skal være den erfarne kvinnen. Det er flotte greier, men hva hvis jeg ikke vil være hun som tar styringen i dag?

– Er man vanligvis ansvarlig for liv og død på jobben, kan man også få en hverdagsflukt i det seksuelle ved å gå til en partner, legge fra seg alt ansvaret og være som en dukke. Det er terapi for enkelte.

Les også: Nybegynnerens guide til sexleketøy

Mange lever i skjul

Myrdal har oppdaget at mange BDSM-ere hun møter på nett sliter med å være åpne om egen seksuelle orientering når de dater.

– De tør ikke være åpne om at de er BDSM og kinky eller normbrytende i seksualitet og relasjoner fordi de tror det skremmer vekk noen. Hvis noen blir skremt vekk av at jeg synes BDSM er gøy og at jeg identifiserer meg som poly og ikke–monogam, er det veldig bra, for da var de ikke rett for meg, sier hun.

Hun kjenner også til at single BDSM-ere har funnet seg partnere uten å tenke på om de selv passer sammen med noen som er vanilje, eller monogame for den saks skyld.

– Så viser det seg, igjen og igjen, at det å være seksuelt kompatible er mye viktigere enn at begge to liker å feriere ved sjøen eller foretrekker katter over hunder, sier Myrdal og legger til:

– Jeg ser nettet flomme over av folk som lever i skjul, enten de er bifile, submissive, folk som egentlig er poly og forelsker seg i andre, men ikke kan si det. Det er så mange mennesker som lever i skjul med sin identitet og det er trist å se.

Hennes oppfordring til alle som kjenner en dragning mot BDSM, er å prøve det ut.

– Kanskje finner du ut at du liker å bli bundet, at bondage er dødsgøy og pirrende selv om du aldri har tenkt at det er noe for deg. Hvis det eneste du kjenner til er å sitte inni «boksen» din, har du ingen idé om hvordan det vil være å strekke ut en arm. Og det er ikke slik at du ved å ta ett steg inn i universet, trenger å bli helt grisebundet som i BDSM-porno.

– Hva betyr det for deg å være BDSM-er?

– Det gir mitt liv et innhold som er rett for meg. Det gir meg seksualitet og min livsutfoldelse. Det er viktig for meg å kunne være meg, sier hun.

Les også: Slik får du partneren med på å prøve sexleketøy

Dominant sadist

Arild Balog er hedonist – en som er opptatt av sanselige nytelser. Innenfor BDSM definerer han seg selv som dominant sadist.

– Jeg liker å være den aktive, påførende part og påføre andre glede. Jeg er relativt kreativ av meg og følger ikke noe manus når jeg gjør ting, for det avhenger av setting og hvem som er involvert. Men det klassiske er å slå noen, som jeg liker godt, sier Balog.

Han er overhodet ikke masochist eller underdanig.

– Jeg skjønner kun intellektuelt hva de får ut av det, men det gir meg mye glede når jeg får tilbakemelding om at de har det bra, sier han.

Fikk mail av mann i 70-årene

Selv fant Balog ut av sin seksuelle orientering via internett da han var rundt 17 år gammel og han vanket med BDSM-ere før han ble en del av miljøet selv.

Han var med på starte Val Eyja, Vestre Viken BDSM-forening, som er en del av det nasjonale BDSM-miljøet. Foreningen er for BDSM-ere, men jobber også med politisk aktivisme og informativt arbeid.

Balog omtaler seg selv som aktiv i miljøet, også fordi han driver noen av de største norske BDSM-gruppene på nett via forum og Discord.

Balog kan fortelle at mange er voksne før de finner ut av sin seksuelle orientering. I ett tilfelle fikk han en mail fra en mann godt oppi 70-årene som hadde lest en artikkel hvor Balog var intervjuet og plutselig kunne sette ord på det han likte.

– Jeg synes det var hyggelig, og veldig trist. Her er en mann som har gått i to generasjoner uten å ha ordene til å forklare hva han egentlig var interessert i, sier han.

Vanskelig å skille seksualiteten fra BDSM

I tillegg til å like det fysiske som går på slag, innenfor sadismen, har Balog dominansen.

– Når man er dominant gis man makt og bruker den. Det kan ha mange forskjellige former, men kan være for eksempel det å si at «nå skal du rydde». Det er forsåvidt ikke en seksuell ting, men den andre personen gjør det og så får jeg en takk for det.

Bondage er ikke en del av Balogs personlige preferanser – han er nemlig elendig med knuter.

– Hvor stor del av BDSM er sex for deg?

– Det å skille seksualiteten min fra BDSM er veldig vanskelig. Nå har jeg vært aktiv med dette i snart 20 år og har vært heldig nok til at jeg har fått opplevd mye. Så det er absolutt en seksuell komponent, men samtidig trenger det ikke være klassisk sex involvert for at det skal være veldig hyggelig og at jeg koser meg masse.

Balog forteller at han gjerne kan gjøre ting med klærne på, og at det avhenger av sosial setting.

– Men BDSM er en stor del av hvem jeg er og hva jeg identifiserer meg som.

Les også: BDSM for nybegynnere

– Som å lære seg å være god soldat av å se på «Rambo»

For noen år siden gjorde «50 Shades of Grey»-filmene BDSM langt mer tilgjengelig og stuerent for folk flest.

BDSM-miljøet var riktignok ikke overbegeistret for fenomenet, blant annet på grunn av manglende fokus på samtykke.

– Å lære BDSM av «50 Shades» er som å lære seg å være god soldat av å se på «Rambo». Men jeg vil berømme bøkene og filmene for én ting, og det er å sette BDSM på agendaen som ingenting annet, sier Balog.

Selv har han opplevd veldig få negative ting i miljøet, foruten et par hendelser.

I likhet med Myrdal kan han se at åpenheten er varierende blant norske BDSM-ere i dag.

– Jeg vet at det er stor selvsensur. Folk er redde for hva som vil skje om noen finner ut at de er foreldre og BDSM-ere, eller jobber i omsorgsyrker. Og jeg vet at det har vært brukt som motargument i barnefordelingssaker.

Les også: Disse seks minuttene gir deg et bedre sexliv

Ikke lenger en diagnose

I 2010 ble fetisjisme og sadomasochisme fjernet som diagnoser av Helsedirektoratet, sammen med transvestisme.

I 2018 fulgte Verdens helseorganisasjon (WHO) etter og fjernet samtykkende seksuelle minoriteter fra den internasjonale listen over diagnoser. BDSM-ere har imidlertid ikke noe eget diskrimineringsvern per idag, slik som flere andre seksuelle minoriteter.

– Men det står i alle fall ikke at det er ok å diskriminere oss, sier Balog, som kan røpe at de kommer til å fortsette kampen for å bli inkludert i diskrimineringsvernet.

Skulle han eksportert én ting fra BDSM-miljøet ut i samfunnet, er det samtykkeforståelsen, som er grunnleggende for alle BDSM-relaterte aktiviteter.

– Noe av det som er viktigst for meg, og som skiller BDSM fra en haug med ganske kjipe ting, er at det alltid foregår med samtykke. Folk vil oppleve det som i alle andre settinger ville vært forferdelig, og vi er svært nøye på samtykke. Miljøet har faktisk ikke hatt #metoo-problematikken, slik som i resten av samfunnet. Vi er ikke perfekte, men vi har ikke dette «antatte samtykket» man ser mange steder ellers. Hos oss blir det sett ned på, avslutter han.

Les også: Ja, kvinner har også ereksjon

Fikk klienter med helt nye problemstillinger

Sexolog Siv Gamnes sier det er vanskelig å slå fast hvor akkurat hvor mange nordmenn som har en BDSM-orientering.

Det har nemlig ikke blitt gjennomført noen stor norsk seksualvaneundersøkelse her til lands siden 2000-tallet, og det finnes dermed ikke nøytrale, nyere data på området.

Hun tror imidlertid at tallet antakelig er høyere enn vi tror – i alle fall hvis en inkluderer alle de ulike orienteringene som ligger i BDSM-begrepet.

– Begrepet strekker seg fra lightversjoner og opp til de som har det som livsstil. BDSM, som det ble beskrevet i «50 Shades of Grey», var ikke akkurat den mest utagerende formen. Så det kan gå fra det lette med litt håndjern og masker, til de som lever i et rollespill 24/7.

– Jeg tenker at tallet nødvendigvis ikke er så veldig lavt hvis man tar med rubbel og bit. Spesielt ikke etter «50 Shades»-filmene, da man så at salget av sexleketøy føyk i været. Jeg fikk også klienter som hadde problematikker knyttet til dette som jeg ikke hadde hatt før. Så sannsynligvis er det vanligere enn du tror, sier Gamnes.

Gamnes har hatt klienter som lever i skjul og oppsøker henne med problemer med å stå frem for partneren sin.

– Noen har nok gått inn i et forhold, vært uærlige fra starten av, og har blitt etablerte. Da kan det være vanskelig å innrømme at de har seilt under feil flagg. De er redde for at partneren skal tenke at de har lurt dem. Men det kan også handle om skam, og at de egentlig synes at det er litt skittent, det de holder på med.

Hun sier nordmenn er et seksuelt tolerant folk, men at mange likevel sliter med egen seksualitet. I terapien forsøker Gamnes derfor å snu problemer knyttet til skam motsatt vei, og spørre klientene hva det ville betydd dersom det de bekymrer seg for gjaldt noen andre enn seg selv.

For ordens skyld: På grunn av covid-19 er de fleste fysiske aktiviteter i BDSM-miljøet stoppet for tiden, foruten enkelte sosiale sammenkomster som kan gjennomføres med god avstand av hensyn til smittevern. Nettmiljøet er imidlertid fortsatt svært aktivt.