Johnny Haglund i New Mexico, USA
White Sands National Park er en gigantisk strand uten vann
Verdens største sanddyner, kritthvite og opptil ni meter høye. Bare én ting mangler for den perfekte dagen på stranden.
Kritthvit myk sand. Blå himmel og 30 varmegrader. Folk kommer langveis fra. De ruller sine store SUV-er inn på perfekte tilrettelagt parkeringsplasser, slik amerikanere er vant med. Med seg har de piknikkurver, parasoller, campingstoler, solkrem, kjølebokser med øl og alt som hører et strandbesøk til. Det er bare én hake:
Nærmeste hav ligger i Mexico. Mer enn åtte timer med bil unna.
Minner om Mars
Navnet «White Sands National Park» kan lure deg. For ikke er det strand, og ikke er det sand. Dette er verdens største dyner av gips. Det finnes faktisk ikke et eneste lignende sted i hele verden.
White Sands har veldig mye til felles med overflaten på planeten Mars.
Men White Sands har veldig mye til felles med overflaten på planeten Mars, opplyser NASA. Den amerikanske romfartsorganisasjonen forklarer at det finnes lignende gipsdyner på vår naboplanet, og at disse, i likhet med landskapet her, ble formet på samme måte – med vann og vind.
Vann?
Som lim
4,1 milliarder tonn med gipssand, fordelt på opptil 14 meter høye dyner, beveger seg med en hastighet på nærmere 12 meter i året. Og til tross for at dette best kan beskrives som en ørken med nærmere 40 plussgrader om sommeren, er det faktisk vann som holder det hele på plass.
− Under den fine gipssanden ligger et tynt lag med vann. Dette fungerer som et slags lim på dynene så de ikke blåser av gårde, forteller en av parkvokterne. Han har nok å gjøre; årlig kommer rundt 400 000 besøkende hit.
Dødelig varme
De fleste holder seg rundt parkeringsplassene og nyter livet i gipsdynene der. Forståelig nok, fordi du trenger ikke gå lengre. Stillheten, heten, den fine gipsen; alt kan oppleves der. Men det er også mulig å bevege seg unna folkemengden. Du behøver ikke gå langt før du er mutters alene i et underlig landskap.
Under den fine gipssanden ligger et tynt lag med vann.
Men White Sands mange turister, tilgjengeligheten og de besøkendes avslappede feriemodus, kan etterlate et forrædersk inntrykk av evig harmoni og god stemning. For flere har møtt sin skaper i den hvite ørkenen opp gjennom årene. Blant annet sommeren 2015.
Dødsfall
En fransk familie, mor, far og sønn, skulle på fem ukers feriereise i det vestlige USA. På lista over severdigheter sto de hvite gipsdynene. Den lille familien la ut på gåtur med altfor lite vann i bagasjen. For selv om avstandene kan virke korte, blir de likevel lange når underlaget er tungt å gå i og sola steker på sitt mest ubarmhjertige.
− Vi fant ekteparet døde. Deres sønn på ni år lå ved siden av faren, men gutten var i live, uttalte parkvokterne som fant familien. Det viste seg at begge foreldrene døde av dehydrering, men gutten overlevde.
Vi fant ekteparet døde.
Om folk lærer av slike historier, er usikkert. Like før mitt besøk, døde nok en besøkende mellom de hvite gipsdynene.
Slikt kan ta gleden fra enhver. Naturen er vakker, men krever respekt og fornuft.
White sands
Rundt 1450 tallet kom apasjene til området ved White Sands. Tidlig på 1860-tallet kom hvite immigranter og jagde dem vekk.
Gipsen kommer fra de omkringliggende fjellene. Tid, vann og vind har ført til at gips i fjellene har blitt løst opp og dannet feltet med gipsdyner
I 1942 ble Alamogordo Bombing Range grunnlagt – i dag kalt White Sands Missile Range. Samme året ble også Holloman Air Force Base grunnlagt, et treningssenter for piloter.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 57 2022