Odd-Bjørn Hjelmeset likte å ligge mest mulig i senga under VM
Den norske gull-oppskriften
Forrige gang det var VM på ski i Oberstdorf tok Odd-Bjørn Hjelmeset gull på stafetten og bronse på femmila, der det ble tredobbelt norsk. I år er han i VM som ekspert for TV 2, og tipper nesten et helnorsk mesterskap i langrenn.

Oberstdorf er en veldig hyggelig by med flotte hoteller og kort vei til langrennsstadion. Hvis du vil, kan du ta på deg skiene utenfor hotellet og gå bort til stadion. Blir du kjørt, fordi du skal teste ski foran et løp, tar det bare noen minutter. Det er behagelig, det skaper mindre stress, og jo roligere du har det, desto bedre gjør du det i et mesterskap. Det er i hvert fall min erfaring, sier Odd-Bjørn Hjelmeset.
– Hvordan er livet innad i en tropp i et viktig mesterskap?
– Det er harmonisk, vil jeg påstå. Men det er selvsagt litt forskjellig fra løper til løper, avhengig av hvor sikker du er på hva du skal gå. I Oberstdorf har Norge en tittelforsvarer i alle de individuelle løpene, og det er en stor fordel. Det gjør at flere får gå. Og så har vi løpere som Johannes Høsflot Klæbo, Therese Johaug og Heidi Weng, som nærmest kan bestemme selv hvilke distanser de vil gå. De har ikke det ekstra stresset over seg. Det er en klar fordel å vite på forhånd hvilken distanse du skal gå, sier Odd-Bjørn.

Sjelden gnisninger
– Det oppstår ikke gnisninger når lag tas ut og folk blir skuffet og føler seg forbigått?
– De aller fleste er veldig profesjonelle på dette. De vet at ledelsen har en vanskelig oppgave, og det vil alltid være minst én som føler at han eller hun skulle vært på laget. De blir selvsagt skuffet. Men åpenlyse gnisninger skjer veldig sjelden. Jeg vil ikke bruke ordet aldri, men sjelden. Spesielt på skiathlon for herrene vil minst én føle seg forbigått. Vil Johannes gå, er det nok ikke plass til både Simen Hegstad Krüger og Hans Christer Holund, selv om begge er mer enn gode nok til å gå, og begge er medaljekandidater, sier Odd-Bjørn.

Odd-Bjørn Hjelmeset.
Selv likte Odd-Bjørn å slappe mest mulig av under mesterskap. For når man først er der, er det for sent å gjøre noe med formen. De fleste tar det helt med ro, og går bare koseturer når de ikke konkurrerer. Det er få som trener.
– For meg gjaldt det å bruke minst mulig krefter på andre ting. Slappe av, og gjerne ligge mest mulig i senga. Vi bodde stort sett på dobbeltrom. Jeg delte ofte rom med enten Frode Estil eller Anders Aukland. I år får nok de fleste enkeltrom. Det kan være både en fordel og en ulempe, sier Odd-Bjørn.

– På hvilken måte?
– Du trenger sosial kontakt under et mesterskap. Deler du rom med en person du liker, kan du ligge på senga og snakke skitt. Det gjorde jeg mye. Men på den annen side: Du kan også ha et ønske om å få være helt i ro og slappe helt av. Den muligheten er begrenset på et dobbeltrom. Derfor er det veldig viktig at ledelsen lager såkalte sosiale rom på hotellet, sier Odd-Bjørn.
Med sosiale rom mener han steder der de aktive kan møtes uformelt, et sted de kan se TV sammen, eller bare sitte og snakke om alt og ingenting. Et sted de kan være sosiale.
Norsk meny
– Den norske ledelsen er veldig flinke til å skape slike steder. Ofte er folk fra sjømannskirken til stede også. De kan dette med å skape uformelle møteplasser, som å spise en vaffel. Og under mesterskap er mat veldig viktig. Vi har med egne kokker og spiser mat vi er kjent med.
– Hvor viktig er det å ha «norsk» mat?
– Det er viktig å spise det kroppen er vant til, for å unngå trøbbel med magen. Vi så jo eksempler på det under håndball-VM i Egypt, der noen lag fikk magetrøbbel. Får du det under et mesterskap, er du sjanseløs. Men skiforbundet har vært flinke til å dra inn sponsorer som dekker det behovet. En så enkel ting som juice og smoothie, det har vi med fra Norge. Ikke fordi de er bedre, men fordi det er de vi er vant til. Norge har med egen kokk som lager all maten.
– Hva likte du best å spise under mesterskap?
– Det er alltid helt nybakt brød hver morgen. Jeg spiste mye brød med veldig enkelt pålegg. Jeg er fornøyd med brunost og syltetøy. Det har vi alltid med. Men små detaljer kan være viktig. Jeg husker under VM i Sapporo da jeg vant femmila. Der fikk vi vannbakkelsboller som var helt utrolig gode. Da spiste jeg desserten før middagen.

Tomt og bratt
Nordmenn flest forbinder Oberstdorf med hoppuka og skiflyvning. Men det er flotte forhold for langrenn der også, og et skistadion i skogen i gåavstand fra byen der det normalt er plass til mange tusen tilskuere. Men i år blir stadionet tomt.
– Hva betyr det for løperne?
– Selv fikk jeg ekstra energi når det sto folk og heiet. Men nå må alle forholde seg til at det ikke er tilskuere, så det har veldig lite å si. Langrenn er og blir fortsatt en kamp mann mot mann og kvinne mot kvinne inne i skogen.

– Hvordan er løypene?
For meg gjaldt det å bruke minst mulig krefter på andre ting.
– Det er veldig mye opp, og da selvsagt like mye ned. Det gjør at det, iallfall i herreklassen, blir vanskelig å gå fra. Selv om det vil bli gått fort i teten, vil det danne seg en lang, lang rekke av løpere. Og da er det en stor fordel å komme bakfra. Det er mulig å gli inn så mye som 15 sekunder i nedoverbakkene der. Å stikke fra med mer enn 15 sekunder, er vanskelig. Jeg er ganske sikker på at det på 30 kilometer skiathlon vil være en relativt stor gruppe med helt til det siste. For selv om noen stikker fra oppover, vil de som ligger på rekken bak ha bedre glid, rett og slett.
– Kan det ligge an til litt knall og fall i de relativt bratte utforløypene?
– Det vil nok bli fall, ja. Det er en meget skarp sving i løypa, og i fellesstart kan det fort bli fall. Men det er en del av gamet.

VM-faktoren
– Man konkurrerer jo stort sett mot akkurat de samme i et VM som i et verdenscuprenn, så hvordan opplever en utøver forskjellen?
… det er ikke sikkert det blir lett å treffe riktig på smurningen
– VM er sesongens store mål for alle. Man har dessuten ligget og trent kun for dette i forkant. Selv var jeg enten på hytta på Beitostølen eller i Seiser Alm i Italia. Da tenker man mye på VM. Derfor kommer mange med nerver og høye skuldre. Og jo mer usikker man er på om man får gå, desto vanskeligere er det. Ideelt sett burde man vite på forhånd om man skal gå eller ikke. Men det er umulig på alle distanser. Spesielt til stafettlagene, der vil jo resultater i tidligere renn i VM være helt avgjørende. Rent bortsett fra at Johannes Høsflot Klæbo skal gå siste etappe for herrene, og at Therese Johaug er sikker på damelaget.
– Hvem ville du tatt ut på stafettlagene, hvis du var trener?
– Hvis det ikke skjer noe helt spesielt, ville jeg satt opp herrelaget slik: 1. etappe Pål Golberg, 2. etappe Emil Iversen, 3. etappe Sjur Røthe og 4. etappe Johannes Høsflot Klæbo. På damesiden er Therese Johaug, Heidi Weng og Helene Marie Fossesholm selvskrevne, med Heidi på siste etappe. Men om den siste plassen kjemper nesten alle de andre som blir tatt med i VM-troppen.
– Kan noen få «is i rubben» i Oberstdorf?
– Vi har ofte gått på rubbeski i Oberstdorf. Men de norske smørerne er blitt så gode på det, spesielt etter det som skjedde med meg i OL i 2010, at jeg ikke tror det blir noe problem. Men det er mye vær i Oberstdorf, så det er ikke sikkert det blir lett å treffe riktig på smurningen.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 101 2021