Karibia på sparebluss

På nordspissen av Cuba finner vi Varadero, en langstrakt halvøy med hotell-resorter på rekke og rad, med strender, hoteller og fasiliteter som kan måle seg med det beste Karibia har å tilby. En stor tilstrømning av russiske og andre østeuropeiske turister sørger da også for at hotellene for det meste er fylt opp, selv om fremskrittene i samarbeidsklimaet mellom USA og Cuba under Obama, ble kraftig reversert under Trump. Handelsblokaden fra den mektige naboen i nord har satt sine spor, i tillegg til at pandemi og en krig mellom to av landene som normalt har Cuba som feriedestinasjon, er i ferd med å spenne ben under det økonomiske fundamentet for området som er så veldig avhengig av turisme.

− Butikkhyllene er tomme og kafeene mangler det meste, forteller drosjesjåføren vår Jose. Han kjører oss fra hotellet til Varaderos beskjeden sentrum, der det til gjengjeld florerer av små dinere og gatekjøkken som ser ut som om de er bygget etter en mal fra USA på 1950-tallet. Og apropos USA. Bilen vi kjører er en 50-talls amerikaner, restaurert etter beste evne. 

− Dere får se om dere finner noe mat. Det er ikke så mange valgmuligheter, gjentar han i det han setter oss av, og stikker til oss et visittkort: vi kan ringe ham når vi vil tilbake.

Hermetiske pølser

Jose har selvsagt helt rett. Det viser seg at gatekjøkkenene, som er rikt illustrert med bilder av kyllingvinger, hamburgere, pommes frites og andre hurtigmatklassikere, ikke kan tilby noe som helst. Flere av stedene har noen hermetiserte bleke sosisser i en slags rødlig saus, som det eneste på menyen.

Det står to eller tre ansatte bak disken på hvert sted, men ingen av dem tar nevneverdig ansvar for service eller tilberedning av maten. Resultatet er noen pølser som ikke engang er tilstrekkelig varmet opp. De eneste som sitter igjen med en viss tilfredsstillelse er løsbikkjene som får restene etter det smått motbydelige måltidet.

Forskjell på folk

Et kjapt søk på Google Maps avslører imidlertid at det skal være en asiatisk restaurant et eller annet sted i nærheten, og jaggu, plutselig står vi ved en spennende og variert meny utenfor restauranten Sakura. En titt inn i restauranten avslører at de faktisk har ekte mat her. Kelneren bekrefter at de i store trekk kan tilby alt på menyen.

Med noen hermetiske pølser og hotellbuffé-mat som siste dagers matmålestokk, var de lett asiatiskinspirerte rettene rene gourmetmåltidet. De hadde til og med både importøl og kubansk øl, i tillegg til en velfylt bardisk. Liten tvil om at noen på Sakura har gode kontakter. Selv i det sosialistiske Cuba er det forskjell på folk.

Etter det overraskende gode måltidet, tar vi downtown Varadero nærmere i øyesyn. I normale tider skulle det vært livlig her, med gateselgere, markeder og et yrende butikkliv, men som med gatekjøkkenene er det mangel på det meste. Varadero Street Market fremstår som et tilfeldig sammenrasket møtested for et par appelsinselgere og noen som selger håndlagde vaser. En liten titt inn på et supermarked avslører at vareknappheten også her er enorm. Trenger du noe annet enn fruktjuice og tomatsaus, er sjansen stor for at du går slukøret hjem. 

Annonsørinnhold

Dette er årets lekreste festkjoler

Det er heller ikke spesielt mye folk i gatene, så vi ringer Jose igjen. Like greit å dra tilbake til hotellet igjen.

− Det har vært tøffe år. Jeg jobbet som snekker hos faren min i halvannet år, men han hadde ikke mye å gjøre. Nå er jeg tilbake her (som drosjesjåfør, red anm.), men det er ikke nok oppdrag. Folk holder seg på hotellene når det er tomt i butikkhyllene, forklarer han.

Han mener imidlertid det skal være tegn på bedring etter hvert som koronarestriksjonene også slipper tak på Cuba.

− I forrige uke ble det påbudt med munnbind igjen. Men det gjelder heldigvis ikke her i Varadero. Her er det andre regler, smiler han.

Russisk køkultur

Reiseoperatør Nordmanns-Reiser har plassert oss på Sol Palmeras, et resort-hotell som ligger omtrent på midten av den tynne stripen av en halvøy som er Varadero. Teknisk sett er den en øy, i og med at man må krysse Kawamakanalen på bro for å komme til selve Varadero.

Fakta om Varadero

Varadero er kjent for naturen, og det er mulig å besøke en rekke nasjonalparker og spektakulære grotter.

Du finner også Cubas eneste 18-hulls golfbane på Varadero.

I overkant av 25 000 personer har fast bostedsadresse på Varadero. De aller fleste av dem jobber i turistnæringen.

Det er enkelt å orientere seg på Varadero. Det går fire gater på langs og gatene på tvers er nummerert fra 1 til 69, med Calle 1 nærmest fastlandet og Calle 69 ytterst mot tuppen.

Det er iverksatt strenge tiltak for dem som vil inn til Varadero. Vi må gjennom en strikt sikkerhetskontroll. Det betyr at antall lokale som vil ha penger for ulike tjenester er lavt inne på selve Varadero. Kanskje stygt å si, men fordelen er at det er mindre masete enn i de øvrige delene av Cuba.

Inne på de mange resortene er det enda mindre mas, i og med at de fleste gjestene har fullpensjon eller «all inclusive». Det betyr at man kan gå fritt omkring og få servert det man måtte ønske. Dessverre innebærer det også at de ansatte har få eller ingen intensiver til å gjøre sitt ytterste når det gjelder service. Eller at det du får servert lever opp til noen som helst standard.

Spesielt buffé-måltidene er relativt begredelige, og det hjelper heller ikke at en overvekt av hotellgjestene er rike russere, med en total mangel på folkeskikk og køkultur. Står man ikke klemt inntil serveringsstasjonene kan du være sikker på at det kommer en eller annen og sniker seg forbi på innsiden.

De innledende måltidene ut­-
artet derfor litt som en kamp på savannen, der russerne er rovdyr­ene mens vi andre er småskremte flokkdyr som tar det som blir igjen når Ivan har forlatt scenen. Heldigvis er vi mennesker kjappe med å tilpasse og utvikle oss, og innen dag tre er vi alle rovdyr i vill kamp om matfatet.

Hummer med hvitløksmør

Buffé-maten er uansett ikke mye å skrive hjem om. Heldigvis har hotellet også à la carte-restauranter. Deriblant en italiensk, en asiatisk, en biffrestaurant og en mexicansk. Her er det begrenset med plasser, så kampen her utkjempes i form av en endeløs kø hver morgen. Igjen er det russere med spisse albuer som må bekjempes. Greier man å komme seg helskinnet gjennom køen i tide, kan man booke et bord på en av de nevnte restaurantene.
Vi klarte å få til en bestilling på hver av dem i løpet av våre fire dager. Ved siden av besøket på Sakura ble dette de kulinariske høydepunktene på ferien.

Det vil si, aller best på hotellet var nok lunsjserveringene. Da fyrte betjeningen opp grillen, klasket på fisk og kjøtt, og ikke minst hummer, servert med ris og en form for pasta. Spesielt grillet hummer med hvitløksmør var redningen for oss matglade nordmenn.

Krigen i Ukraina

Vårt aller beste måltidet inntok vi imidlertid på en karibisk øy en liten båttur unna Varadero. Sjåfør Jose anbefalte oss nemlig en utflukt med katamaran, ganske sikkert mot en liten belønning.

Hele opplegget var så klisjé­aktig som det er mulig å få det.
Vi snakker snorkling midt på havet, bading med delfiner, og en klassisk sydhavsøy med kritthvite strender, palmer, drinker i kokosnøtter og nyfanget sjømat på grillen. Reiselederen på båten underholdt med et innøvd repertoar av vitser med relativt slitte poenger, innlagt applaus for kapteinen og øvrig mannskap. En eneste gang var stemningen til å ta og føle på, og det var da vi gikk gjennom nasjonalitetene som var med på turen. Et knippe nordmenn og noen polakker, greit, men de to største turistgruppene viste seg å være russere og ukrainere. Et ørlite øyeblikk kunne man føle at dette kunne bli riktig så stygt, men så var det akkurat som om alle bare slo seg til ro med at akkurat her, 9500 kilometer fra Ukraina, var det ikke noe poeng å lage bråk.

Eller kanskje skyldes det at alle var dypt nede i sin andre eller tredje mojito.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 02 2023

Denne saken ble første gang publisert 11/01 2023, og sist oppdatert 12/01 2023.