Ukrainas nesten usynlige papp-våpen sprer skrekk i Russland

Er du fra Ukraina og skal du angripe en flybase i Russland, beskyttet av noen av verdens mest avanserte luftvernsystemer, kan et kampfly med en stykkpris på nærmere en milliard kroner gjøre nytten. Eller så kan man gjennomføre et vellykket angrep med en sverm av pappdroner til 30 000 kroner − slik det ukrainske forsvaret gjorde i slutten av august.

Angrepet fra Ukraina som endte i en flause for de russiske luftforsvarsstyrkene, skjedde om natten. Svermen av 16 droner var skjult av mørket, ifølge Kyiv Post som viser til kilder i den ukrainske etterretningstjenesten SBU. I tillegg var dronene nesten umulig å fange opp på russisk radar ettersom de var laget av papp som ikke reflekterer radarstråler.

Ødela fly på bakken

Målet var flybasen Khalino som ligger på nordsiden av rullebanen til flyplassen i Kursk i Russland, om lag ti mil fra grensen til Ukraina. Av de 16 dronene nådde 13 frem, hver med en sprengstoffladning på to−tre kilo. Ifølge ukrainske kilder skal ladningene ha skadet fire avanserte Su-30 kampfly på bakken, foruten et Mig-29 jagerfly, to luftvernmissilbatterier og radaren til et langdistanse missilbatteri.

Samme dag ble angrepet bekreftet av Russlands forsvarsministerium etter at flere videoer på russiske sosiale medier viste eksplosjoner rundt flybasen. Russlands myndigheter har ellers ikke innrømmet tap eller kommentert hvordan angrepet fra Ukraina skjedde, men den russiske bloggeren «Fighterbomber» har publisert på den russiske krypterte meldingstjenesten Telegram at det var australskproduserte SYPAQ-droner som gjennomførte angrepet.

Bloggeren hevder at Ukrainas angrep ble vellykket på tross av at flybasen var beskyttet av GPS-jammere, flere mobile enheter med luftvernmissiler og kanoner, foruten søkelys og maskingevær med nattoptikk som var lite effektive mot svermen av små radarusynlige droner som angrep samtidig.

Papp og strikk

Allerede fra tidlig i Ukraina-krigen har ubemannede flygende farkoster vist seg å være like viktige som stridsvogner og kanoner. Mens Russland har pøst på med ubemannede kryssermissiler for å ødelegge byer og infrastruktur, har Ukraina på sin side vist sin oppfinnsomhet med å bruke små billige kommersielle droner til å drive etterretning på slagmarken og bygget dem om til angrepsvåpen utrustet med små bomber.

Ulempen med små droner er at de har kort levetid på slagmarken. De flyr lavt og sakte og har ingen egenbeskyttelse. Det gjør dem til relativt enkle mål å skyte ned når de blir oppdaget. I tillegg gjør GPS-jammere på bakken, dårlig vær og uerfarne piloter at begge sider av konflikten mister droner i hopetall. Behovet for flere droner synes derfor umettelig, med et forbruk på høyde med granater og ammunisjon.

Voks mot regn

Et viktig bidrag kom fra Australia i mars, som siden har forsynt Ukraina med minst 100 droner i måneden som del av en våpenhjelpspakke. Det australske firmaet SYPAQ har utviklet droner til militær bruk med en prislapp fra 7000 til 35 000 kroner avhengig av modell og innmat. Skroget er laget av papp dekket av voks for å tåle regnvær og ser ut som de enkleste modellflyene fra 1960-tallet der vingene er festet til skroget med strikk.

Dronene leveres flatpakket på størrelse med en pizzakartong, og settes sammen på samme vis som en IKEA-kommode på en time.

Men utseendet lyver når det kommer til effektivitet. Flatpakkingen er et nøkkelelement for effektiv transport, ifølge SYPAQs sjefingeniør Ross Osborne: 24 droner kan stables på en pall for å fraktes med varebil til frontlinjene. Der kan de lett monteres og utrustes med modulbasert elektronikk tilpasset oppgaven de skal brukes til. Dronen kan sendes opp hvor som helst ved å kastes i luften, og den finner selv veien til målet og tilbake til Ukrainas soldater på bakken uten fjernstyring fra bakken etter at ruten er lagt inn på forhånd ved hjelp av et vanlig nettbrett.

Selvgående og lite synlig

Underveis beregner den selv posisjonen ut fra hastighet og kurs som oppdateres med GPS når signalene er tilgjengelige.

Opprinnelig ble dronen med navnet Corvo Precision Payload Delivery System (PPDS) konstruert som en billig observasjonsdrone med 120 kilometers rekkevidde, men den kan enkelt modifiseres til å bære sprengstoff.

Selv om pappdronene er langt fra like robuste som de tradisjonelle som er laget av plast og kompositt, har noen av dem klart å gjennomføre 60 flyginger i Ukraina – og uansett materiale er droner ren forbruksvare i krig. At pappskroget i tillegg ikke fanges opp av Russlands radarer er dessuten en god bieffekt, selv om batteriet og motoren kan fanges opp på en radar som er følsom nok.

I praksis er den usynlig for nesten alle de russiske luftvernradarene, som er konstruert for å fange opp fly av metall som veier flere tonn.

Fire flasker vodka

Etter droneangrepet mot Kursk dukket satellittbilder opp som viser russiske Tu-96 strategiske bombefly parkert på Engels-basen ved Saratov, langt fra grensen til Ukraina, med vingene dekket av bildekk. Hovedteorien er at dekkene skal gi beskyttelse mot droneangrep fra Ukraina ved at gummien tar av for sammenstøtet fra en drone. Effektiviteten av tiltaket kan diskuteres, og for ukrainske militærbloggere har det gitt grobunn for mye ironi. «Se hva fire flasker med vodka gjør med russisk militær kreativitet», skriver én.

Uansett blir den militære kreativiteten som utvises i Ukraina fulgt med stor interesse også her hjemme.

– Erfaringene fra Ukraina-krigen har så langt ikke avkreftet den langsiktige militærtekniske trenden det store og dyre plattformer som kampfly og stridsvogner kan ødelegges av våpen som bare koster en brøkdel av verdien på de målene de ødelegger, har general Sverre Diesen, tidligere forsvarssjef og nå sjefforsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, tidligere fortalt til Vi Menn.

Dette viser at med kreativ bruk og enkle modifikasjoner kan en drone til noen få tusenlapper ødelegge et kampfly til flere hundre millioner kroner.