Tina Jørgensens mor om livet etter sjokket
Torunn Austdal Rasmussen ble nedringt av «klarsynte»: – Vi ba aldri om den hjelpen
Høsten 2000 ble datteren Tina Jørgensen funnet død under et kumlokk. Drapssaken er fortsatt uløst. – Jeg får ikke ro før den skyldige er dømt, sier Torunn.
Forus 23. september 2000:
«Ha det bra og kos dere!» er Tina Jørgensens siste ord til sin mamma og stepappa. De var invitert i et bryllup i Bergen, og datteren møtte dem ved brorens hus for å hente hunden Wicky.
– Jeg kan se henne for meg, sier Torunn Austdal Rasmussen (73) – savnet står skrevet i øynene hennes.
– Hun var kledd i en rød fleecejakke, og de naturlige krøllene i det lyse, lange håret var glattet ut. I hånden holdt hun båndet til en logrende Wicky, som egentlig var hennes hund.
Idet de kjørte, husker Morten Rasmussen (73) at han tittet i bakspeilet.
– Tina satt på kne og klappet hunden. At hun var snill og god, det merket både mennesker og dyr. En kvalitet som mange fikk glede av i hennes yrke som omsorgsarbeider.
Ble meldt savnet
Dokumentar om drapet på Tina Jørgensen:
I 2023 vil TV 2 vise en dokumentar om drapet på Tina Jørgensen. Det er Novemberfilm står bak de seks episodene. Torunn har medvirket ved å la seg intervjue.
– Det har vært en fin opplevelse med et filmteam som jeg har stor respekt for, sier hun.
Den kvelden dro Tina på en innvielsesfest, som endte med en tur til Stavanger sentrum. Det var en varm og fin høstdag som snart skulle bli tung og grå – i dobbelt forstand.
Den unge jenta kom aldri hjem den natten.
– Neste morgen ringte jeg henne uten å få svar, og jeg skjønte at noe var galt, forteller moren.
De var så nært knyttet at hun kunne sanse det. Tinas kjæreste ringte til politiet.
– Han prøvde å melde henne savnet. De sa det var for tidlig, at det er vanlig at folk forsvinner.
Det fantes ingen trøst i det.
To dager senere ble hun etterlyst. Familien hadde selv kontaktet Rogalands Avis, som slo forsvinningen opp på førstesiden. Snart var førerkortbildet av Tina delt av alle landets medier, en vakker jente med hvite perler i ørene og det blonde håret i en hestehale.
Lykkelig uvitende om hva som ventet henne smilte hun mot kamera.
Før vi går videre, la oss høre hvordan Torunn fant ham som skulle bli en viktig klippe i sorgen.
Giftet seg med Morten
I anledning 100-årsjubileet til fotballklubben Viking var både hun og Morten ute på byen, hver med sine venner. Torunn fikk øye på ham i danselokalet på Hotel Atlantic i Stavanger. Uredd som hun er av natur, gikk hun bort til ham og spurte: «Husker du meg?»
«Torunn! Så hyggelig! Hvor mange år er det siden sist?»
Sist de så hverandre var de 18 år gamle. Det viste seg at begge var skilt og single. De møttes igjen, gikk turer og pratet. Han fikk høre at hun ni år tidligere hadde mistet sin eldste datter, Ann Elin, på grunn av sykdom. Hun ble bare 20 år.
Morten, som selv har tre barn, viste seg å være en god lytter. Fengselsbetjenten hadde en lun trygghet ved seg, og fikk henne også ofte til å le.
De giftet seg høsten 2001. Da hadde de bodd sammen i ett år.
Dagen etter at Tina ble drept, pøste regnet ned. Det vasket bort mange spor.
– Hver dag i fire uker lette Morten og jeg og rundt 500 fantastiske frivillige etter henne – på alle tenkelige og utenkelige steder. Vi klatret opp i containere, gravde i søppelkasser, løftet på kumlokk og søkte langs vannkanten. Det var et mareritt, og midt i det var vi.
– Lenge trodde jeg at hun var kidnappet, forteller Torunn.
– Det gjorde også de «klarsynte». En haug av dem ringte meg – konstant!
Les også: Moren til Tina Jørgensen: - Jeg fikk en voldsom reaksjon
Ble ringt av «klarsynte»
Varmen forsvinner fra stemmen. Det er ikke til å misforstå hva hun mener om dem.
– Vi ba aldri om den hjelpen, og det bør være et valg. Desperate etter å finne spor etter Tina våget vi ikke annet enn å lytte til samtlige som ringte.
Tipsene fra de «klarsynte» synes hun var forvirrende.
– De ble en ekstra belastning. ‘Hun er i Danmark, men kommer snart hjem’, mente en. ‘Hun ligger dopet i et hvitt hus med blå karmer’, sa en annen. Samtlige mente at Tine levde. Jeg liker ikke å bli lurt!
Den siste som ringte sa at Tina var på vei hjem.
– Leser ikke de «synske» aviser? spør Torunn retorisk – og spisst.
– Vedkommende ringte nemlig to uker etter at hun ble funnet av en politimann.
Han var ute på et annet oppdrag; å finne våpnene etter et ran. Han søkte rundt Bore kirke i Klepp kommune, like nedenfor der Torunn og Morten bor, et samlingssted for «løse fugler».
Les også: Vil du ha besøk av klarsynte Lilli Bendriss?
Ble funnet drept
Under en dreneringskum på kirkens parkeringsplass, på dagen én måned etter at hun ble etterlyst, fant han den unge jenta drept.
At det var funnet en kvinne inntullet i en hvit plastsekk ved Bore kirke, hørte moren hennes via nyhetene på radio. Politiet hadde glemt å orientere familien.
– Jeg hadde som vanlig på radioen om ettermiddagen og stivnet til. Det måtte være Tina!
Torunn hadde trodd at datteren var kidnappet, men var likevel ikke i tvil da hun hørte varselet.
– Som et såret dyr vrengte det seg et hyl ut av meg. Hysterisk ringte jeg til Morten.
Han kjørte sporenstreks hjem fra jobb. Sammen gikk de ned til kirken, men fikk ikke vite mer.
– Resten av dagen var preget av regn og tårer. Jeg, som sjelden gråter, klarte ikke å stoppe. Heldigvis hadde jeg Morten ved min side! Uten hans solide støtte hadde jeg neppe stått på bena, mener hun.
– Vår kommune hadde dessverre ikke et system for å tilby krisehjelp. Senere fikk jeg via fastlegen timer hos en psykolog. Han lærte meg å si fra hvis jeg følte meg tråkket på.
Samlet seg rundt kumlokket
Da det ble bekreftet hvor Tina var funnet, samlet familie og venner seg rundt kumlokket. Lys ble tent og blomster lagt ned.
– Hun hadde på seg de nye klærne jeg hadde kjøpt til henne, skjørtet og toppen som gjorde henne så glad, forteller mammaen hennes – rørt i stemmen, nesten 22 år etterpå.
– Begge mine døtre ble tatt fra meg som tyveåringer. Det er ikke til å fatte! Men bitter, nei, det er jeg ikke. Det ville ha blitt enda en bør å bære. Den er tung nok som den er.
Morten nikker taust. Siden vi kom inn døren hos dem, har han vist at det fremdeles er rom for humor mellom dem. Men nå bærer ansiktet hans preg av alvoret.
Undersøkelsene viste at Tina ble slått i hjel med en jernstang. Hun hadde syv brudd i kraniet.
– Jeg er sikker på at hun kjempet for livet. Tina var en atletisk villkatt. Hun klarte til og med å legge storebroren sin Tor Ove i bakken.
Første siktede i saken var kjæresten til den drepte.
– Den snille gutten kunne aldri ha gjort noe så makabert, sier Torunn bestemt.
– Da vi hørte at han var siktet, ble Morten og jeg sinte.
Kjæresten ble løslatt. Tidspunktet han ble observert tilsa at det ikke kunne ha vært ham.
I dag er datterens tidligere kjæreste gift og har barn.
– Det unner vi ham, sier hun raust.
Les også: Juma opplevde alle foreldres verste mareritt: – Jeg savner dem så det gjør vondt
«Jeg er Torunn Austdal Rasmussen»
Det hender folk kommer bort til Torunn og spør om hun er moren til Tina Jørgensen. Da svarer hun: «Jeg er Torunn Austdal Rasmussen».
– Jo da, jeg er moren til Tina, men det er ikke navnet mitt. Jeg må bli sett for den jeg er og ikke bare gjennom mine barns skjebner.
Den viljesterke damen er blant annet politisk aktiv i Frp og sitter lokalt i kommunestyret, formannskapet og senior- og brukerrådet. Hun er også leder for utvalg for barn og unge.
– ‘Det kommer ingenting inn i en lukket hånd’, pleide faren min å si. Han lærte oss fire søsken gleden ved å gi. Våre foreldre ga meg en god start på livet, en indre trygghet som har kommet godt med i motgangstider.
Hun henter også frem en annen nyttig kvalitet:
– Ingen har hittil klart å målbinde meg.
Hun ler da det blir sagt, men sier at det har vært til hjelp.
– Å være pårørende i en drapssak har gitt meg innblikk i det beste og verste i andre mennesker. Gang på gang har jeg også opplevd hvor tankeløse enkelte kan være.
Pårørende til drap er rystende nok en gruppe som øker i Norge. Ekteparet roser støtten fra Stine Sofies Stiftelse i Grimstad.
– Grunnleggeren Ada Sofie Austegard har blitt en ny, nær venn. Hennes datter ble drept det samme året som Tina. En gang i året møtes vi som har mistet våre barn på grunn av drap. Sammen kan vi være oss selv fullt og helt, og gråter og ler om hverandre. De andres fortellinger går dypt inn på meg. ‘Stakkars, hvordan holder dere ut?’ tenker jeg. Min egen historie bærer jeg jo med meg hver dag. Hver gang vi drar hjem derfra kjenner jeg på at de som vet hvem som drepte sine barn er «heldige».
Det sies med et tungt sukk.
Siktet for drapet på Tina og Birgitte Tengs
Mot slutten av fjoråret ble en mann siktet for drapet på Birgitte Tengs. Samme mann er også mistenkt for drapet på Tina Jørgensen. Han sitter fremdeles varetektsfengslet. Den mistenkte er tidligere straffedømt.
Torunn ønsker ikke å uttale seg om hun tror det er ham eller ikke, men synes det er riktig at han fremdeles er varetektsfengslet.
Hun nøyer seg med å erklære:
– Til siste åndedrag skal jeg kjempe for at Tinas drapsmann blir dømt!
Det sies at tiden leger alle sår. Torunn er dypt uenig i det.
– Det er et idiotisk ordtak, sier hun bestemt.
– Livet må gå videre, men sårene er i hjertet. Tiden gjør det bare litt lettere å leve med dem.
Hun tenker mye på jentene sine.
– Jeg lurer blant annet på hvordan de ville ha sett ut i dag, sier hun mykt.
– Kanskje ville de ha vært gift og hatt barn? Begge hadde mye godhet å gi. Når Morten og jeg er på store og små reiser, tar jeg med en sten til hver av dem. De legges på deres felles grav.
Les også: (+) Da mamma fortalte det som det var, tok jeg til tårene
Bekhterevs sykdom
Nettene er verst for Torunn.
– Da kommer tankene om hva som har skjedd med full tyngde.
– Før vi mistet Tina, sov jeg vanligvis godt. Nå er jeg heldig om det blir noen få timer.
Inflammatorisk ryggsykdom, tidligere kalt Bekhterevs sykdom, er smerter hun lever med. Legene mener det kan være vekket av traumene. Blodtrykket er også for høyt.
– Jeg får nok ingen indre ro før denne saken er avsluttet. Tusenvis av ganger har jeg om nettene fulgt Tina over bybroa i Stavanger, og tenkt: ‘Kunne hun ha levd om jeg hadde gjort sånn eller sånn?’ Som mamma har jeg jo kjent på ansvaret.
Torunn har knapt felt en tåre siden den dagen datteren ble funnet.
– Jeg trenger en å rette sinnet mot, en som må stå til ansvar for drapet!
Tilbud for pårørende
En gang sendte hun blomster til en ukjent familie som opplevde et drap – av solidaritet.
– Jeg vet hvor skrekkelig vondt det gjør! Hvert eneste drap siden Tina har jeg kjent i kroppen.
Hun har fremdeles et godt glimt i øynene og viser en stor omsorg for andre, selv om hun hver eneste dag kjenner på tapet av sine døtre.
– Å miste et barn på grunn av drap var annerledes enn å miste Ann Elin på grunn av sykdom. Begge deler er selvsagt forferdelig, men ved sykdom er man som regel varslet om at døden kan være ventet. Et drap kommer som lyn fra klar himmel.
Hun mener det bør opprettes flere tilbud for pårørende etter drap.
– Vi ble i altfor stor grad overlatt til oss selv uten krisehjelp.
Vendt mot ektemannen, som sitter med deres yndige firbente, Dennis, på fanget, sier hun:
– Takk for at du hjalp meg å hente livsgleden tilbake, Morten.
Han blunker og svarer skøyeraktig.
– Selv om du fortjener det, kan jeg ikke love å komme hjem med blomster, altså.
Da vi er på besøk, har det nettopp vært Valentinsdagen – uten at han ga henne blomster. Godlynte har de kjeklet litt om det.
Denne saken ble første gang publisert 09/05 2022, og sist oppdatert 10/05 2022.
