To ting gjør at polakkene ved grensen frykter Ukraina 

Smale, polske landeveier dekkes av våt snø. Atmosfæren er hyggelig. Og stille.

− Ikke så merkelig, kan hotelleier Radosław i landsbyen Wola Uhruska fortelle.

For turistene er borte.

− Du kommer ikke hit for å se på natur og fugler når krig og terror er like ved.

I samme åndedrag påpeker Radosław at han ikke er veldig redd for at Putin skal angripe Polen.

− Var litt bekymret i starten da flyktninger kom over grensen og vi følte konflikten på kroppen. Men så dro flyktningene videre og hverdagen kom tilbake.

− Du kan jo ikke gå rundt å være bekymret hele tiden, resonnerer han.

Men noe plager hotellverten:

− Vi bor et steinkast unna Ukraina. Det er disse grensestrøkene mye av våpentransporten passerer på vei fra Vesten til Ukraina. Russland vil neppe angripe Polen. Men de kan ønske å sette våpentransporten ut av spill. Og da kan Putin fort finne på å bombe oss, frykter han.

Denne engstelsen ble ikke mindre etter 15. november i fjor.

Holdt pusten etter smell

− Jeg var ute i åkeren da jeg hørte smellet.

Bonde, brannmann og borgermester i landsbyen Chłopiatyn, Mariusz Łepik tar vennlig imot meg. Men det glade uttrykket i ansiktet forsvinner straks han begynner å fortelle om novemberdagen i fjor. Den dagen det smalt og Mariusz fikk telefon fra en brannmann-kollega.  

− Et missil hadde truffet landsbyen Przewodów, og vi brannfolk ble blant de første på stedet.

Han viser frem et bilde av et hull i bakken. På mobilen har han også et bilde hvor det ligger en død person på bakken.

Den 15. november 2022 holdt verden pusten da det ble bekreftet at et missil hadde truffet en polsk landsby. To mennesker døde, og mange fryktet krigen brått var på vei vestover − ut i Europa. 

Først var det usikkerhet rundt hvem om hadde skutt den. Kyiv insisterte i starten på at det ikke var deres bombe. Men etter hvert ble det klart at det ikke var Russland som hadde avfyrt missilet. Missilet var ukrainsk, og at det hele mest sannsynlig var et uhell.

− La meg være klar; dette er ikke Ukraina sin feil, sa Nato-generalsekretær Jens Stoltenberg i ettertid. Og presiserte:

− Russland bærer det hele ansvaret fordi landet fortsetter sin ulovlige krig mot Ukraina (The Guardian, 16. 11. 22).

Det er den offisielle versjonen.

Men problemstillingen er klassisk og en gjenganger fra krigssoner over hele verden: Alle nyheter i offisielle kanaler siles. Det eneste man vet er at man neppe får vite alt. Derfor har ryktebørsen gode tider. Å verifisere alle opplysninger er nærmest umulig.

Den uoffisielle er litt annerledes.

Ett missil? Eller flere?

− Vel, jeg ønsker ikke å mene noe om hvorvidt dette var et uhell eller om det var en provokasjon fra ukrainske myndigheter, sier Mariusz.

Men han innrømmer at mange langs grensen tror missilet var sendt med vilje for å gi Vesten en vekker og et hint om at krigen kan ramme andre land i Europa. Et motiv kunne være å gi omverden ytterligere et påskudd til å hjelpe Ukraina militært.

− Fordi, legger Mariusz til; det dreier seg ikke om bare ett missil.

− Minst to missiler har truffet Polen, hevder han.

Påstanden er basert på utsagn fra folk han kjenner, inkludert grensevakter, og ikke minst hva hans kontakter høyere opp i systemet har fortalt.

− Men fordi de andre missilene ikke har drept mennesker, har de ikke blitt omtalt.

Han forstår hvorfor:

− Myndighetene vil ikke vil skape panikk eller at konflikten skal eskalere.  

Mariusz er ikke den eneste som kommer med disse påstandene.

Trusselen fra øst

I Przewodów, på eiendommen til firmaet Agrocom Setniki, hvor det ukrainske missilet traff 15. november i fjor, forteller Aleksandra Jakubska at to av hennes kollegaer ble drept den dagen. En tydelig beveget Aleksandra understreker at det kunne gått langt verre. Skolen ligger bare 200 meter fra der missilet traff.

Også hun hevder også at flere missiler har truffet polsk jord. Minst fire. Aleksandra avslører samtidig at hun kanskje ikke er veldig begeistret for Ukraina. Missiltreff er ikke hele årsaken:

− Jeg selger gresskarfrø, men kan ikke leve av det på grunn av ukrainske jordbruksproduksjon.

Ewelina og mannen Radek har alltid bodd rett ved grensen. De har samarbeidet med ukrainere i alle år, og da konflikten startet og krigens flyktninger dukket opp, hadde de huset fullt i flere uker.

− Men etter hvert forsvant flyktningene videre til mottak andre steder i Polen og Europa, forteller Radek.

Men da dukket et annet, uventet problem opp.

Som mange husker, ble korn mangelvare i verden på grunnet russisk okkupasjon av ukrainske havner. Men så begynte Ukraina å transportere korn og andre jordbruksprodukter gjennom Polen og frem til kysten i nord hvor det gikk videre ut i verden.

− Bra for verden, påpeker Radek,

− Men ikke for oss.

− Ingen har helt kontrollen på hvor mye som kommer over grensen, og heller ikke hvor mye av dette som havner på markedet i Polen. Her selges det til langt lavere priser enn hva bøndene i Polen kan selge for.

− Ukrainerne betaler jo ingen skatter eller avgifter her, påpeker Radek.

I hans tilfelle, har prisen på gresskarfrø blitt halvert. Også andre bønder har nærmest mistet levebrødet.

− Dette fører i noen tilfeller til at folk her ikke ser på Ukraina med samme sympati som resten av verden, medgir Radek.

Misnøyen stikker dypere enn missiler på avveie og konkurranse fra billig hvete og gresskarfrø. For å forstå, må vi tilbake i tid.

Åpne historiske sår

Artur er administrerende direktør i firmaet Aqua East Polska Sp som holder til like ved grensen. Artur har blitt tildelt pris av polske myndigheter for å ha hjulpet ukrainske flyktninger. Han kjenner polens historie godt.

− Jeg er imot krigen. Men samtidig prøver jeg å se det hele fra flere vinkler enn den vi blir servert av media.

Artur understreker at han hjelper hver eneste flyktning som kommer. Men det betyr ikke at han uten videre godtar den etablerte beretningen om konflikten.

− Stoltenberg og Biden har helt klart sin egen agenda, det er jeg sikker på, sier han og spår i samme åndedrag om jeg har hørt om Wołyń massakrene? Der ukrainske styrker mellom mars 1943 og slutten av 1944 massakrerte mellom 50 000 og 100 000 polakker?

Wołyńmassakrene er omdiskutert. Historikere er enige om at ukrainske opprørssoldater, kalt UPA, i samarbeid med lokale ukrainere, torturerte og drepte polske innbyggere i det tyskokkuperte Polen.

− De fleste ofrene var kvinner og barn. Mange av ble torturert, voldtatt, brent – uavhengig om det var barn eller voksne.

Selv mistet Artur sin bestefar i massakrene, og han har hørt altfor mange grusomme fortellinger fra de eldre.

− Ukraina ønsket ikke at territorier som før krigen tilhørte Polen, men som Ukraina mente var deres, skulle tilfalle Polen etter krigen, forteller Artur som forklaring på massakrene.

Polen svarte riktignok med samme mynt i ettertid.

− Men dette var ikke i nærheten av ukrainernes folkemord, hevder Artur.

I juli 2016 vedtok parlamentet i Polen en resolusjon, som anerkjente massakrene som folkemord.

− Ikke bli overrasket om du møter eldre mennesker som er skeptiske til ukrainere, advarer Artur.

− Ikke fordi de selv har opplevd det, men fordi UPA sine herjinger er nærmere og sitter sterkere hos dem som mistet foreldre, besteforeldre, tanter og onkler i massakrene.

I grensestrøkene øst i Polen merkes det faktisk at de unge kanskje er mer ivrige på å snakke Ukrainas sak, enn de eldre.

− Myndighetene i Ukraina har hyllet UPA som helter, og det plager mange i Polen, hevder Artur.

Han påpeker at selv om dette er lenge siden, viser det at fremstillingen fra NATO, EU og USA der Russland er ond og Ukraina er god, trenger en viss nyansering.

Den nye Hitler

Ikke alle deler Artur sitt syn, men det merkes likevel hos flere grensebeboere at de neppe ser på Ukraina som Polens beste venn.

Men de fleste er likevel klare på én ting; de hjelper samtlige flyktninger som kommer. For selv om folk er skeptiske til Ukrainas styresmakter, er det noe annet med landets folk. Én forklaring ligger også i historien:

− Polen var okkupert av Sovjet fra 1945 til '90-tallet. Vi som husker, vet hva det betyr å være under Russisk regime, forteller Danuta.

Hun har alltid bodd ved grensen og hun har opplevd kommunismen og Polen som et såkalt østblokkland; selvstendig, men kontrollert av Sovjet:

− Putin er den nye Hitler, og selv om vi i Polen har vår historie med Ukraina, unner jeg ikke engang min verste fiende å leve under russisk diktatur, påpeker damen. Hun understreker at for Ukraina handler ikke dette bare om å vinne en krig, men om å beholde sin frihet.

Så forandres ansiktsuttrykket;

− Kommer Putin denne veien, skal han være klar over at vi vil kjempe med alt vi har Og han må pokker ikke tro Polen blir et lett bytte, avslutter den hyggelige bestemoren med lyn i blikket.