Tito-turisme på fire hjul

Den første tanken er at dette ikke er trygt. Jeg sitter i en Lada-lignende doning fra tidlig 80-tall, og den unge kvinnen bak rattet har sin fulle hyre med å buksere den antikvariske kjerra ut i en rimelig hissig hovedstadstrafikk.

– Den er litt tung å svinge, men ikke vær redd. Jeg har kjørt'n før, og etterpå er det din tur til å prøve!

Broren til Lada

Jeg har bestilt «den mest autentiske måten å oppleve byen på», ifølge guidebyrået Yugo Tours i Beograd. Jeg gjør det alltid sånn når jeg besøker en ny by for første gang; bestiller en lokal guide for en privat tur. På tomannshånd. Da kan du stille alle spørsmål du vil, og du slipper å dele guidens oppmerksomhet med andre.

Det kan være til fots, som jeg nylig gjorde i Mostar og Sarajevo. Eller på sykkel, som i Istanbul en sommerdag i fjor. Og jeg foretrekker kvinnelige guider. De tør som regel være litt mer personlige og ærlige om byen de bor i. Og så er de stort sett mye blidere enn menn. Det er i hvert fall min personlig erfaring.

– Oops, jeg skulle tatt til venstre her, men svingradiusen på denne kjerra er dessverre helt elendig!

Stephanie ler en trillende latter og fortsetter rett frem. 26-åringen tar guideoppdrag i tillegg til studier. Hennes arbeidsgiver har kjøpt inn og restaurert 15 biler av merket Yugo fra 1970-tallet. For et utrent øye ser bilen nøyaktig ut som en Lada.

– Men det er ikke en Lada, russerne har ingenting med denne bilen å gjøre! Yugo er basert på et design fra Fiat-fabrikken i Italia, og ble produsert her i Jugoslavia fra 1980. Den ble til og med eksportert til USA, hvor den solgte flere hundre tusen. Den stoppet imidlertid så ofte at folk lagde en vits om den; «Yugo? No, you don´t».

Bedre enn sitt rykte

Den sosialistiske republikken Jugoslavia har vært død i mer enn 30 år. Men minnene om Titos Jugoslavia lever videre;

– Spør du mine besteforeldre, var Jugoslavia himmel på jord. Folk hadde mat på bordet, samholdet var sterkt, og de følte at de levde i frihet. I motsetning til hva dere i Vesten sannsynligvis trodde, smiler Stephanie.

Hun har rett. For oss fremsto Tito som en diktator i et lukket, kommunistisk land. Et regime i ly av det østeuropeiske jernteppet. Han steg til makten som lojal stalinist, men ble raskt oppfattet som for egenrådig av Stalin.

Da Sovjet slo ned oppstanden i Ungarn med brutal makt i 1956 ble forholdet til politbyrået i Kreml langt kjøligere. Bedre ble det ikke med invasjonen i Tsjekkoslovakia i 1968. Tito var ikke en logrende lakei for Kreml og ut over 60-tallet ble det gjennomført liberaliserende reformer i Jugoslavia. Grensene ble åpnet. Mange nordmenn har garantert vært på strandferie i Pula mens Jugoslavia fortsatt var samlet.

– Vår styreform ble populært kalt «Coca-Cola-kommunisme». Fordi vi faktisk hadde Coca-Cola i butikkene – og fordi vi fritt kunne reise til USA. Mange fra Vesten kom også på ferie til Jugoslavia. Vi hadde det mye friere en dere sikkert trodde, sier den vennlige guiden vår.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

Stephanie ratter Yugo›n inn på parkeringsplassen utenfor Tito-mausoleet, litt sør for sentrum i Beograd. Her er det satt av rommelig med plass for å hedre den tidligere president og landsfader i et land som ikke lenger eksisterer. Titos rike er i dag splittet i syv nasjoner; Serbia, Kroatia, Slovenia, Bosnia, Nord-Makedonia, Kosovo og Montenegro.

– Det ble bygget en personlighetskult rundt ham, og han tålte kritikk svært dårlig. De som kritiserte ham havnet fort bak lås og slå. Men samtidig gjorde han en solid innsats for økonomisk utjevningspolitikk. Og han jobbet hardt for å forene de slaviske folkeslagene på Balkan. Tito mot­arbeidet nasjonalisme og religion, og det er jo ofte de to tingene som skaper krig i verden, mener Stephanie.

Vil reparere ryktet

Museet har en stor utstilling av blant annet gaver Tito mottok fra fjern og nær. Han var populær i utlandet, og kanskje særlig blant nasjoner som holdt seg allianse­frie.

Tito likte hverken USA eller Sovjet­unionen særlig godt, og kjørte sin egen linje.

Stephanie var ikke engang påtenkt da Tito døde i 1980, ei heller da Jugoslavia kollapset i borgerkrig i 1991. Nå står hun ved landsfaderens sarkofag og filosoferer om veien videre.

– Jugoslavia hadde et godt rykte i verden, tross alt. Serbia kom ikke ut av borgerkrigen på samme måte, dessverre, sier hun.

Det er ingen overdrivelse. Den serbiske presidenten Slobodan Milosevic ville holde konføderasjonen samlet, og brukte brutal makt, særlig i Bosnia og Kosovo. Bilder av massegraver og konsentrasjonsleirer sitter fortsatt på netthinnen. Det endte med at NATO, med Bill Clinton i spissen, bombet Beograd i 1999. Først da stanset den serbiske aggresjonen.

Stephanie representerer en ny generasjon. Som ble født da borgerkrigen gikk mot slutten, og som har reist ut i verden.

– Jeg har bodd i Miami og satset på tennis. Jeg har studert i Slovenia og Frankrike. Vi som er unge i dag har vokst opp med internett og mange TV-kanaler. Vi vender oss mot vesten, forteller hun.

Serbisk fulltreffer

Stephanie setter oss av og vinker farvel på Nikola Tesla-flyplassen. Ikke fordi vi skal hjem ennå, men fordi vi skal besøke det interessante flymuseet som er bygget opp i og rundt det gamle terminalbygget.

På plassen utenfor er det utstilt en salig blanding av veteranfly, jagerfly og de klassiske JAT-flyene – Jugoslavian Airways som brakte turister til landet på 70- og 80-tallet.

Innendørs er det spesielt én attraksjon som fanger interessen; Restene av det nedskutte stealth-bombeflyet Lockheed F-117 Nighthawk.
27. mars 1999 var NATOs bombing av Milosevics Serbia på det mest intense. NATO, med USA i spissen, var totalt overlegne i lufta, men på bakken fikk kaptein Zoltan Dani inn én skikkelig fulltreffer på et angripende fly. Nighthawk›en gikk i bakken med et brak, men den amerikanske piloten Darrell Zelko fikk skutt seg ut og berget livet. (Artikkel om hendelsen i Vi Menn 50/51 2021)

Senere er de to ført sammen, og det er laget en dokumentarfilm om vennskapet som oppsto. Og flyvraket, det er stolt utstilt på Aviation Museum, Nikola Tesla Airport.

Bohemsk aften

Kvelden siger på, og det er på tide å finne ut hva Beograd kan by på etter mørkets frembrudd. Byen er kjent som «porten til Balkan» og har vært et trafikknutepunkt for denne delen av Europa i mange hundre år.

Stephanie har gitt oss et tips vi har lovet å sjekke ut: Skadarlija Street, rett nedenfor Republic Square, midt i sentrum. Gatestumpen er bare 400 meter lang, men å gå nedover her på kvelden er som å spasere inn i andre halvdel av 1800-tallet.

Det var sigøynerne som kom hit først, deretter kom forfattere, skuespillere, kunstnere og andre tørste sjeler. Paris har sitt Montmartre, Beograd har Skadarlija. Her hang bohemene mellom 1860 og 1. verdenskrig, og både arkitektur og stemning er ivaretatt på en bemerkelsesverdig måte.

Vals med et gjenferd

Skadarlija er som et fluepapir på turister, men vi besøker gata tidlig i oktober, og da er det mest lokale som henger ute. Vi er heldige og får bord på den aller eldste, og kanskje mest berømte restauranten i strøket; Tris Sesira. Den har vært sammenhengende åpen siden 1864, altså i 158 år.

Maten er god, vinen enda bedre, og under desserten kommer brått en gjeng dresskledde musikere inn i rommet og ber om vår oppmerksomhet. De kan fortelle at selveste «Lady of Skadarlija» har begunstiget oss med et besøk, hun er et gjenferd fra 1800-tallets stamkunder, og nå vil hun ha en dans med en kavaler fra det enogtyvende århundre.

En tungt sminket og godt voksen diva entrer rommet. Det blir helt stille i restauranten. Hun lar blikket sveipe lokalet, først én, så to ganger.

Så setter hun blikket i meg.

Jeg svelger tungt, og skjønner at jeg ikke har noe valg. The Lady of Skadarlija vil danse vals, og i kveld er jeg hennes utvalgte.

Dansen går lett, orkesteret spiller opp og ladyen og jeg svever over gulvet til takten av én-to-tre, én-to-tre, og sakte, men sikkert lar jeg meg oppsluke av Beograds eventyrlige, hypnotiske, bohemske natteliv.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 03 2023

20 fete reisemål for 2023

Klar for nye eventyr, kanskje med en dose bærekraft? Vi har plukket ut 20 flotte reisemål der bærekraften hverken spolerer opplevelsene eller komforten. 

Høyt og lavt på "Granca"

Fra gylne strender til svimlende høyder. Gran Canaria har begge deler. Her er våre favoritter.