Indonesiske arbeidere er folkehelter
Fabrikkarbeidere på dagtid, kroppsbyggere på fritiden
De jobber med jord og leire på dagtid. Men når de entrer scenen som kroppsbyggere blir de hyllet av elleville fans. Amatørenes årlige cup er bare åpen for takstein-arbeidere i en region i Indonesia.
Et drøyt dusin menn kledd i shorts og intet annet ankommer rommet og marsjerer en og en over det sorte teppet som dekker golvet på scenen. Spotlights danser som dotter over de nakne overkroppene.
Lokal vri
Publikum applauderer entusiastisk, roper og skriker etter hvert som navnene på favorittene deres blir annonsert over høyttaleranlegget. På scenen strammer deltagerne i kroppsbyggings-stevnet musklene og poserer i til sammen fem forskjellige stillinger.
De tre første øvelsene er poseringer fremført i egenkomponert fristil, noe som er vanlig i de fleste stevner innen kroppsbygging. De to siste konkurransene derimot er øvelser med en lokal vri. Istedenfor å løfte vanlige manualer og vektstenger løfter konkurrentene taksteiner mens dommere følger nøye med og gir stilpoeng.
Fabrikkarbeidere
Under poengutdelingen vurderer dommerne både posering, styrke, kreativitet og selvsikkerhet. Det blir gjort mange fargerike forsøk på å få dommernes oppmerksomhet og dermed flere poeng. Som for eksempel å løfte takstein med tennene. Kroppsbyggerne er ikke profesjonelle idrettsutøvere. De er vanlige fabrikkarbeidere som jobber med takstein. Jatiwangi, området vest i Indonesia hvor denne konkurransen finner sted, er nemlig tuftet på takstein. Lokalbefolkningen sier da også med en viss stolthet at «takstein er vår identitet».
20 i finalen
På 1970-tallet fantes det over 1000 takstein-fabrikker i denne regionen på rundt 80 000 innbyggere. Markedet har krympet siden den gangen, men selv i dag er fremdeles 200 fabrikker i drift. Og det er disse fabrikkene som er grunnsteinen i det som kalles Jatiwangi Body Builder Cup. Hver fabrikk kan stille med to deltagere. Det årlige spetakkelet er inndelt i flere utslagsrunder. Til slutt står 20 kroppsbyggere igjen i den store finalen som arrangeres den 11. august hvert år.
Det jukses
Jatiwangi Cup
Cupen i kroppsbygging er årlig og kun åpen for amatører som jobber i takstein-industrien i den indonesiske regionen Jatiwangi hvor produksjon av takstein er viktigste næringsvei. Selve finalen som arrangeres etter flere utslagsrunder går av stabelen den 11. august hvert år. Det er samme dag som starten på Indonesias årlige feiring av uavhengighetsdagen. Finalen finner alltid sted i den fabrikken som hadde siste års vinner. I år arrangeres cupen for 7. gang.
Det er så stor prestisje for en fabrikk å få vinneren at eierne legger treningsforholdene til rette for de beste kroppsbyggerne. I likhet med Melodi Grand Prix eller Eurovision så arrangeres neste finale på fabrikken vinneren kommer fra. Da kommer tusenvis av betalende gjester til fabrikken for å oppleve begivenheten. Noe som gir en hyggelig ekstrainntekt.
Det hviskes til og med om at enkelte fabrikkeiere er så desperate etter å vinne at de hyrer inn profesjonelle kroppsbyggere som poserer som takstein-arbeidere. Siste gang dommerne ble mistenksomme var så sent som i 2020. En av deltagerne var mye mer muskuløs enn konkurrentene. Dommerne mente han umulig kunne ha fått musklene av fabrikkarbeid. Utøveren ble derfor tatt til side og forhørt.
Vil gjør familien stolte
Da han fikk diverse spørsmål om hvordan takstein ble produsert ble han svar skyldig. Han kunne ingenting om faget. Juksemakeren ble utvist og fabrikkeieren satt i skammekroken. For eierne handler det både om ære og fremtidig ekstrainntekt. For kroppsbyggeren handler det også om ære og litt cash. Det følger nemlig en sjekk med en seier. Men skal vi tro en av deltagerne, Iwan Radiwan, så betyr pengene minst.
– Ja, jeg vil vinne, sier han. – Selv om jeg jobber med skitt, jord og leire så vil jeg at familien min skal være stolt av meg. Det er min fremste motivasjon for å delta.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 19 2021
Denne saken ble første gang publisert 27/04 2021.