Stiller du for mange spørsmål, begynner folk å se mistenksomt på deg

Legen William Palmer nøyde seg ikke med å forgifte kameraten sin. Palmer var også mistenkt for å ha forgiftet fire av barna sine, broren sin og svigermoren. Motivet var å få utbetalt livsforsikringene etter de døde − penger han så tapte på hesteveddeløp. Mer interessant var drapsvåpenet: Stryknin, en gift utvunnet av frøene fra et indisk brekknøttetre …

Planteentusiasten John Knox beretter begeistret om den engelske legens forgåelser på 1850-tallet. Bak ham lyser to budskapet «These plants can kill» mot ham fra den svarte, tunge smijernsporten. To dødninghoder er satt opp for å understreke budskapet. Knox låser opp porten og viser vei inn til en av hagene rundt Alnwick Castle i Northumberland på nord-østkysten av England. Her er han i sitt rette element som sjefguide for «The Poison Garden».

− Ikke ta på noe, ikke stikk nesen din for nærme vekstene og for all del ikke spis noe, formaner John Knox.

Brenneslen fra helvete

26 dekar rundt Alnwick Castle kan til forveksling minne om en hyllest til livgivende planter. Men en del av parken, omgitt av et solid gjerde, er viet planter som utmerker seg mer gjennom å forårsake hallusinasjoner, lammelser og død: Alnwick Poison Garden huser mer enn 100 potensielle drapsvåpen og torturhjelpemidler, som for eksempel storhjelm, kjempebjørnekjeks − og klassikeren belladonna:

Italienske Giulia Tofana drepte hundrevis av menn på 1600-tallet ved hjelp av et produkt kalt Aqua Tofana, hvor belladonnaurt var en av ingrediensene. Belladonnaurt har bær som kvinner gned i kinnene sine for å få fin farge, men planten er svært giftig. Inntak av ett enkelt blad eller 10 bær er dødelig. I en tid med arrangerte ekteskap uten mulighet for skilsmisse, var den eneste veien ut av et ulykkelig forhold døden. Giulia Tofana ga kvinnene en kjapp og diskré løsning på det problemet.

Om hvis brå død ikke er ille nok, kan hagens siste tilskudd med det forrædersk søte navnet gympie-gympie være til hjelp?

Gympie-gympie er en av de mest giftige i verden, og kalles ofte «brenneslen fra helvete». Stikkene fra den neslelignende busken føles som å få elektriske støt og varm syre helt over seg samtidig. De mest dødelige plantene i hagen dyrkes innelåst i bur, for sikkerhets skyld, og denne grufulle australske planten er blant dem som lever bak lås og slå.

Til tross for at det kun er lov å besøke gifthagen i følge med en spesielt opplært guide som passer godt på, skjer det rett som det er at folk svimer av eller får et illebefinnende. Noen fordi de har vært rampete og kommet plantene for nær, andre på grunn av angst og indre uro.

Morbid aristokrat

Jane Percy, Hertuginnen av Northumberland, står bak attraksjonen. Et dødsfall bidro til at ideen om en dødelige hage tok til å spire. Hertuginnen flyttet til Alnwick slott da svogeren hennes, Henry, den 11. hertugen av Northumberland, tok kvelden etter en overdose amfetamin. Janes mann arvet hertugdømmet og det 217 800 kvadratmeter store slottet som har vært i familien i mer enn 700 år.

Så hva gjør man med et slott ved grensen til Skottland?

Slottet ble strategisk plassert ved elven Aln på 1000-tallet for å vokte den engelske grensen i nord. Det behovet har avtatt noe med årene. I stedet ble to meter tykke murer, syv meter dyp vollgrav og to kraftige eikeporter, en yndet kulisse for filmproduksjon. Steinslottet er å se i blant annet de to første «Harry Potter»-filmene, flere sesonger av «Downton Abbey» og gamle klassikere som for eksempel «Star Trek: The Next Generation».

Selv om Hollywood-kjendiser kom og gikk, kjedet hertuginnen kjedet seg. Men så foreslo mannen hennes at Jane Percy kunne renovere den 12 mål store, men forsømte prydhagen ved det gamle familiesetet. Jane, som hele sitt liv har vært glad i blomster og planter, gikk løs på oppgaven med liv og lyst. Resultatet skulle bli det motsatte av liv og lyst.

Opprinnelig tenkte hertuginnen å lage en liten park med medisinplanter, som kunne brukes i utdanningsøyemed og kanskje også tiltrekke seg barn på skoleutflukt. Men på egne studieturer til andre medisinhager, slo det henne at hun er mer fascinert av den mørkere siden av plantevitenskapen.

– Barn bryr seg vel ikke om at aspirin kommer fra bark på et tre? Det som virkelig er interessant er å vite hvordan en plante dreper og hvordan pasienten dør, og hva du føler for før du dør, har hertuginnen tidligere uttalt til Smithsonian Magazine.

Hertuginnen ble fast bestemt på å lage en hage med planter som kunne drepe i stedet for å helbrede.

Det er ikke noe nytt at hertuginnen har en hang til det morbide. Hjemme i slottet hennes har hun pyntet med døde og utstoppede ekorn, slanger, pinnsvin og høner, og i familiens bibliotek ligger en utstoppet Yorkshire-terrier til pynt. Etter sigende skal hun ved flere enn ett tilfelle har gitt bort utstoppede rotter som bryllupsgave.

Potent pynt

Sjefguide og planteelsker John Knox starter forsiktig og viser frem én av de snillere artene her i hagen; ‘laburnum’, på norsk kalt gullregn. Den er i erteblomstfamilien og ser ut som et tre det vokser små sukkererter på. Utspekulert nok er det den delen som ser ut som erter som er giftig. Svelging av små mengder erter eller frø vil gi deg symptomer som magebesvær og sikling.

Veien videre går til ‘helleborus’, eller hvit julerose, som den heter her hjemme. En nusselig plante med hvite blomster som er populær å pynte med i desember. Men skinnet, eller rettere sagt rosebladene, bedrar. Planten kan ha en dårlig innflytelse på hjertet ditt, og virker også kraftig avføringsfremmende, urindrivende og brekningsfremkallende. For kvinner stimulerer den i tillegg livmoren, forårsaker kraftige menstruasjonsblødninger og er abortfremkallende.

Med andre ord: En plante som kan ødelegge julestemningen like raskt som den kan skape den.

Botaniske bøller

De botaniske bøllene står side om side og skjuler sine verste egenskaper godt. John Knox passerer revebjellen med sine avskrekkende Barbie-rosa blomster og grønne blader som inneholder nok gift til å gi deg hjertestans. Ved siden av står nattskyggeplanten, hvis bær kan forårsake delirium og død. ‘Conium maculatum’ har uskyldshvite blomster, men selv små mengder forårsaker alvorlige kramper, paralyse og død. De fristende bærene på laurbærheggen inneholder blåsyre – et stoff som blir brukt i rottegift, men også i forbindelse med utførelse av dødsstraff.

Den søramerikanske planten ‘brugmansia’, på norsk kalt engletrompet, har blekrosa blomster formet som trompeter. Vakker ja, men å lukte på den, ta på den, eller Gud forby spise hvilken som helst del av denne trompeten kan i verste fall føre til døden. Det skal visstnok være en herlig måte å dø på, for planten oppfører seg som et afrodisiakum før du dør, og når selve døden inntreffer, så er den smertefri.

Det er ikke bare her i Poison Garden du kan se disse plantene. Faktisk er flere av dem helt vanlige innslag i norske hjem og hager, og de fleste kan kjøpes fritt på Plantasjen. En av de vanligste og helt lovlige er også en av verstingene: ‘ricinus communis’, eller castorplanten.

– Én enkelt bønne er dødelig nok til å ta livet av minst tusen mennesker, forteller John Knox, og historien om «Paraplymorderen» tjener til illustrasjon: I 1978 ble den bulgarske BBC-journalisten Georgi Markov stukket i låret med en paraply, mens han ventet på en buss i London. Tuppen av paraplyen var fylt med giftstoffet ricin. Markov døde fire dager senere, og obduksjonen viste at han ble drept av 0,2 milligram ricin.

Ricin forårsaker symptomer som kvalme, oppkast og blodig diaré, og gir indre blødninger og ødelagte organer. Har du klart å svelge denne giften, dør du av organsvikt. Og har du bare snust litt på den, dør du da også, fordi åndedrettet blir lammet. Det finnes ingen behandling eller vaksine, og stoffet kan heller ikke spores i offerets blod. Ikke overraskende er planten derfor svært populær blant mennesker som har sett seg såpass lei av folk at de ønsker å ta livet av dem.

Ricin egner seg like godt som masseødeleggelsesvåpen og én-til-én-aksjoner hvor man putter ricin i maten eller sender det i pulver- og brevform til noen man vil ta av dage. Ikke til å undres over at det i juni i år ble oppstandelse her hjemme da en tenåring hadde eksperimentert med ricin hjemme i blokkleiligheten sin på Bøler i Oslo.

Fatale forgiftninger

På ferden blant de mange voldsomme vekstene i «dødens hage», forteller John Know historier om flere grufulle drap og drapsforsøksforsøk som er begått ved hjelp av jordas «natural born killers». Planter er blitt brukt til uhyggelige formål gjennom mesteparten av menneskehetens historie, og gjennom århundrene har Storbritannia hatt sin del av gifthistorier som har sjokkert nasjonen. Noen av disse historiene står skrevet på store gravsteiner i Alnwicks gifthage.

Graham Young, kjent som «the teacup poisoner», er én av dem. Han var fascinert av giftige planter og stoffer fra ung alder, og begynte å forgifte familiemedlemmene sine da han var bare 14 år gammel. Han forgiftet mange mennesker, blant andre søsteren sin og stemoren. Mer nylig, i 2009, prydet nyhetssaker om «The Curry Killer» de fleste avisforsider i England. Lakhvir Kaur Singh, en gift kvinne i 40-årene, serverte elskeren sin curry krydret med giftstoffet akonitt, som finnes i en pen, blålilla blomst som vokser vilt her hjemme i Norge. Etter middagen begynte mannen å kaste opp, ansiktet ble numment, han mistet synet og fikk lammelser, og etter kort tid var ikke livet til å redde. Motiv? Hennes elsker hadde bestemt seg for å gifte seg med en annen kvinne.

Ikke alle plantene har innhegning for å beskytte klåfingrede besøkende. Noen planter trenger selv beskyttelse. Giftplanter som er egnet som råstoff til narkotika, for eksempel. Dyrking av planter som er råstoff for kokain, opium og cannabis er normalt ikke lov i England, men Alnwicks gifthage har fått spesiell tillatelse.

Alnwics gifthage trekker ikke bare turister og kanskje potensielle mordere i researchfasen. Den er også en verdifull ressurs for forskere og lærere. Forskere bruker hagen til å studere effekten av giftige planter, mens lærere tar med seg elever hit og bruker den som skrekk og advarsel, samt for å lære barna om farene ved eksperimentering med narkotiske stoffer.

Er du heldig får du kanskje også øye på hertuginnens utstoppede hund. Hvordan hunden døde kan man jo bare lure på …

Merk: Reisen til Northumberland ble dekket av Visit Britain, Storbritannias offisielle turistkontor, i forbindelse med en pressetur.