Sjekketrikset funker fortsatt:
Steen (55) bruke klisjé-sjekketriks nummer én – og det virket!
«Vil du bli med hjem og se på frimerkesamlingen min», spurte Steen (55) da han inviterte Lærke (55) med hjem. Det viste seg at det var ikke bare frimerkene som fanget interessen.
Noen ganger overgår virkeligheten fantasien. I dette tilfellet kom verdens eldste sjekkereplikk, «Vil du være med hjem og se på frimerkesamlingen min?», til å virke over all forventning.
Det er snart seks år siden Lærke Brøchner Wibrand gikk inn på en frimerkesamlerside på Facebook, som Steen Brøchner Hansen var administrator for. Hun spurte om noen frimerker, og de kom i snakk. Da Steen en dag fortalte at han hadde noen australske frimerker som Lærke kunne få, var det helt uten baktanker, bedyrer han.
Vi møter Steen og Lærke, begge 55 år, i deres felles hjem i Fredericia på Jylland i Danmark for å høre hvordan fritidsinteressen brakte dem sammen. Og hvorfor de er så opptatt av frimerker.
– Jeg hadde jo vært inne på Lærkes egen side for å se hvordan hun så ut. Og jeg syntes at hun var søt, men det var ikke mer enn det, forteller Steen.
– Jeg ville gjerne se Steens frimerkesamling, sier Lærke og smiler.
Arvet interessen
Lærke, som vokste opp i Fredericia, og Steen, som kommer fra Fyn, har nesten parallelle samlerhistorier. De begynte å samle på frimerker som barn. De hadde begge foreldre som samlet, og som inspirerte dem til å gå i gang med album og damping av frimerker.
Steens morfar døde da han var fire år, og Steen arvet noe av samlingen hans. Lærke delte interessen med sin mor, og de reiste sammen til på frimerkemessen «Frimerker i Forum».
– Vi var alltid der når det var messe, både for å se og kjenne på stemningen, forteller hun.
Steen og Lærke var med i hver sin junioravdeling av en frimerkeklubb. Men i ungdomsårene forsvant noe av interessen deres for frimerker, det var andre ting som tok oppmerksomheten.
Begge giftet seg. Steen har i dag to voksne sønner, mens Lærke har tre sønner. Begge opplevde å bli skilt.
Så på frimerker hele dagen
– Da jeg var i gang med en opprydding, fant jeg igjen de gamle albumene mine, og da var jeg i gang på nytt, forteller Steen.
For Lærke ble frimerkeinteressen vekket til live igjen i noen sommerferier alene. Hennes mor kom og hadde med seg frimerkekataloger. Det førte Lærke inn på den «skjebnesvangre» Facebook-siden. Og det førte til at hun og Steen fikk kontakt.
Da Lærke en lørdag kom til Steen slepende på kataloger over australske frimerker, endte de to med å se på frimerker hele dagen. Da hun kom hjem igjen til Fredericia, hadde Steen skrevet en melding til henne og spurt om hun skulle noe på tirsdag.
Siden den tirsdagen har de ikke vært fra hverandre. Etter bare to måneder flyttet Steen fra Fyn og inn hos Lærke og hennes gutter på Jylland for å starte i en jobb der.
Sammen opplevde de kjærligheten på nytt, noe ingen av dem hadde regnet med etter hver sin skilsmisse.
Frimerker i alle bryllupstalene
For to og et halvt år siden spurte Steen sin hjertenskjær om hun mente at det var en helt alminnelig torsdag? Da han ba henne bli med ovenpå, fryktet hun at det var noe hun hadde oversett, og at han var på vei vekk. Men det som ventet, var en bukett blomster gjemt under frimerkebordet og et frieri.
– Jeg blir stadig vekk helt rørt når vi snakker om det, sier Steen.
Paret giftet seg 25. august 2018.
– Det var frimerker i alle talene, avslører de.
Lærkes eldste sønn holdt en uforglemmelig tale uten manuskript.
– Vi har det fantastisk godt sammen, og vi har aldri kranglet, sier Lærke.
Det går ikke en dag uten at de begge ser på frimerker.
– Etter at vi møtte hverandre, har det tatt helt av, er de enige om.
Steen samler blant annet på engelske kolonier, franske kolonier og Danmark. Lerke samler i tillegg til Australia blant annet på Danmark, Grønland og Ungarn – de frimerkene som mange barndomssamlere vil huske som «Magyar Posta» og for store fargesprakende frimerker i ulike former.
– Steen erter og kaller dem for glansbilder, men jeg synes de er flotte, påstår Lærke.
Frimerker overalt
Lærke og Steen arbeider begge deltid. Hun som skolelærer, han som salgsassistent. De tilbringer mye tid hjemme sammen. På spisebordet og stuegulvet ligger det ofte frimerker fremme. I førsteetasje har de et helt rom til frimerkehobbyen sin, og på soverommet er en hel reol full av byttemerker.
Å bringe interessen videre har de ikke klart. Ingen av de fem barna samler på frimerker.
Det irriterer dem litt at det blir stadig færre frimerkesamlere og færre unge samlere.
– Det er jo super terapi, også for unge mennesker. Det er virkelig avstressende, sier Steen.
Paret vet nesten ikke noe bedre enn å kjøpe en flyttekasse eller ti med usorterte frimerker på en auksjon.
– Det er kjempespennende å se hva som finnes i kassene. Når vi får slike kasser hjem, er vi nesten ikke til å snakke til, sier Lærke og ler.
– Når man finner frimerker man mangler, blir man jublende glad, forklarer Steen.
Drømmedamen
Han synes også at han gjorde et varp da han fant sin kommende hustru.
– Lærke er unik. Det er ikke mange kvinner som er hektet på frimerker slik hun er.
Som en ekstra gevinst kommer hundene også godt overens. Steens labrador, Emma, og Lærkes krysning, Asta, fant hverandre fra første dag og nyter fortsatt hverandres selskap. De to hundene ligner også på hverandre, og det er kun ett år mellom dem.
Hjemme hos Steen og Lærke har mye gått opp i en høyere enhet med deres felles interesse, og sammen har de opprettet åtte frimerkesider på Facebook som dekker hele verden. Paret frykter ikke pensjonisttilværelsen, for som Steen sier:
– Vi to kommer aldri til å kjede oss.
