Irsk whiskey tilbake i Dublin
Skal ta tilbake tronen
Den grønne øya er fortsatt kjent for sitt mørkebrune livets vann, til tross for at produksjonen i mange år har vært marginalisert. Men på samme måten som Dublin og Irland sakte men sikkert reiser seg etter økonomiske nedgangstider, er whiskeyen deres i ferd med å gjøre det samme.
Under en tur til Dublin på midten av 1990-tallet ble jeg tipset om et destilleri på den irske siden av grensen mot Nord-Irland, i kommunen County Louth. Jobben i Dublin var unnagjort, og jeg hadde akkurat oppdaget whiskyens gleder, så vi tok en rask telefon opp til Cooleys destilleri, og fikk booket et besøk. Fotografen og jeg ble plukket opp på togstasjonen av destilleriets direktør, og etter noen høflighetsfraser fant vi raskt tonen. På vei til destilleriet ringte direktøren opp sekretæren og fortalte at han tok fri resten av dagen. Deretter kjørte han oss omkring på den irske landsbygda, gjennom «sniper alley», og over på den nordirske siden der alle fortsatt snakket gælisk.
– Nå skal dere få se det virkelige Irland, forklarte John Teeling, direktør ved Cooleys destilleri.
Cooleys ble den første av flere utfordrere til Irish Distillery, som fram til 1987 hadde hatt monopol på whiskey fra den irske øya.
Stammer fra Irland
Vi stoppet på ulike puber og kafeer i alle små landsbyer vi kom til, og alle stedene vi kom satt folk med whiskeyen sin, ofte i tillegg til en pint med lager eller sider. Her passer det med en liten klargjøring, som strengt tatt alltid må med når det er snakk om whiskey fra Irland. På den grønne øya heter det nemlig whiskey med e, mens det i Skottland ... og vel, resten av verden ... skrives whisky uten e.
– Hva resten av verden måtte mene bryr jeg meg fint lite om. Whiskey stammer fra Irland og hører hjemme her. Bare se på alle stedene vi har besøkt nå, fortalte direktør Teeling.
Dagen etter ble vi vist rundt på Cooley-anlegget, der de blant annet lagde Kilbeggan – en blended whisky –og Tyrconnell, som er en single malt. John Teeling var en foregangsmann innenfor den nye generasjonen av whiskey-produsenter, blant annet innførte han at spriten bare skulle destilleres to ganger, mot normalt tre, noe som medførte at de kunne beholde mer av smaken.
Sin fars sønner
Guinness
Dublin er en by med svært mye historie når det kommer til bryggerier og destillerier. Da kommer man selvsagt ikke utenom Guinness, som har holdt til på adressen St. James's Gate i Dublin siden 1759. De vil nok heller ikke flytte på seg med det første, siden man tegnet en leiekontrakt på hele 9000 år, og med en leiepris på 45 pund i året var det også økonomisk sett et varp. Ikke minst siden turistene nå strømmer til Guinness Storehouse, besøkssenteret som i dag finnes på tomten. Siden åpningen i 2000 har mer enn 20 millioner besøkende vært innenfor dørene, og fått et skikkelig innblikk i Guinness' og Dublins historie - og selvfølgelig en smaksprøve eller tre. Selv journalister som får spesialbehandling og slipper å stå i kø har ingen problemer med å bruke en hel dag på Guinness Storehouse, men det er selvfølgelig et svært lystbetont «dagsverk».
I tiårene etter besøket på Cooley’s har det skjedd enormt mye med irsk whiskey. Den har i en årrekke vært en av de raskest voksende alkoholproduktene i verden. I løpet av de siste ti årene har eksporten økt med 300 prosent. Bare i USA i fjor gikk importen opp med 25 prosent, og amerikanerne kjøpte irsk whiskey for hele 8,5 milliarder kroner i fjor.
Det er fortsatt flaggskipet Jameson som drar det meste av dette lasset, men med 32 destillerier i landet er også bredden stadig bedre sikret. En av dem som håper å sette ett avtrykk på kartet er Teeling’s distillery i Dublin, som startet opp i 2015.
Bak det forholdsvis nystartede whiskey-brandet finner vi sønnene til John Teeling, Jack og Stephen, som bokstavelig talt ble flasket opp på whiskey-produksjon på 1990-tallet. De har tatt med seg farens kunnskap og tilført moderne produksjonsmetoder og systemer.
– Dette er det første nye destilleriet i Dublin på mer enn 125 år, og første gang det er whiskey-destilleri i byen siden Jameson flyttet sine produksjonslokaler til Cork i 1976, forteller Adam, som er guiden vår denne dagen.
Gått i arv
Han forteller at det slett ikke bare er faren de to sønnene slekter på når det kommer til whiskey.
– Deres forfar Walter Teeling etablerte et lite håndverksdestilleri her tilbake i 1782, bare noen hundre meter oppi gata her. Området vi er i nå, kalles Det gylne triangel, og var senter for all whiskey-produksjon i byen i gamle dager. At det er her det skal etableres et nytt destilleri, og at det bærer det tradisjonsrike Teeling-navnet, er bare naturlig, slår Adam fast.
Fyll din egen flaske
I tillegg til å videreføre rike tradisjoner, har Teeling-brødrene vært opptatt av å være nyskapende. Der det var direktøren selv som var guide, både på destilleriet og den irske landsbygda da vi besøkte Cooley's tilbake på 1990-tallet, har Teeling’s et stort kommersielt fokus, med et eget besøkssenter, fokus på publikumsvisninger, bedriftsbesøk, kurs og smakinger. De har eget utsalg av whiskey, og en cocktailbar med drinker laget på egne produkter.
– Vårer dører er alltid åpne, du kan smake på varene, fylle din egen flaske med whiskey fra fat, eller ta med vennegjengen eller kolleger på en rundtur og avslutte i vår prisvinnende bar, slår Adam fast.
Markedsavdelingen
De har noen klisjefylte visjoner, av typen «gjøre ting annerledes», «være nyskapende» og det i våre tider selvsagte «en bærekraftig kjerne», men Adam insisterer på at det handler om mye mer enn noen svulstige setninger fra markedsavdelingen.
– Vi har en ukonvensjonell tilnærming til alt vi gjør. Det er det inne i flasken som teller, og får å få det beste resultatet eksperimenterer vi med tid, stil og antall fat som brukes i modningsprosessen, forklarer han.
Det vil si, han uttrykker seg med markedsavdelingens ord og uttrykk, og sier ting som lerret, subtilitet og kompleksitet. Han merker vår journalistiske skepsis til disse høytflyvende beskrivelsene, og smiler.
– Blenderne våre er svært oppfinnsomme og prøver ut det aller mest. Alt er lov. Det blir det mye spennende resultater av, slår han glisende fast.
Bærekraft
Det er vel knapt nok mulig å gjøre noe som helst i dag uten at ordet bærekraft skal skinne tydelig gjennom, og Jack Teeling har vært spesielt opptatt av dette.
– Irland har et velfortjent rykte som et land med et miljø av høy kvalitet i en tid med stadig økende miljøtrusler. The Teeling Whiskey Company henter sin inspirasjon fra dette velfortjente ryktet og vil forsøke å nærme seg bærekraft med dette i tankene når vi ser på fremtiden, fortalte han i en pressemelding nylig, i forbindelse med at destilleriet ble medlem av Irish Food Board Origin Green-programmet.
De samler blant annet inn regnvann, og har en egen brønn, for å redusere vannforbruk, overskuddsenergien fra produksjonen blir benyttet til oppvarming av besøkssenteret og kornrester etter whiskey-produksjonen blir videresolgt som dyrefor.
– Vi tilstreber også at våre leverandører driver grønt, og er opptatt av bærekraft, forteller Adam.
Ukonvensjonell
Teeling har foreløpig ingen ambisjoner om å ta igjen gigantene i markedet, som Jameson, Bushmills og Tullarmore Dew, men satser heller mer som et mikrobryggeri, med stor bredde og små volum.
– Vi deler inn whiskeyen i fire kategorier, nemlig small batch, ukonvensjonell, vintage og limited edition, forteller Adam.
Det er de førstnevnte som er flaggskipet til destilleriet, Teeling Small Batch er en whiskey som har ligget på romfat i opptil 12 måneder, etter at det først er ferdiglagret på bourbonfat.
– Dette gi en fruktprofil, som dere sikkert kan merke dere, sier han mens vi sitter og smaker på godsakene. Deretter går vi over på neste kategori – de ukonvensjonelle, med blant annet en single malt og en single grain.
– Her merker du at destillerne har tenkt utenfor boksen. Grain-whiskeyen har vært lagret på amerikanske Cabernet Sauvignon-fat, mens malt-whiskyen er påvirket av fem ulike typer vinfat – sherry, portvin, madeira, hvit burgunder og cabernet sauvignon. Vi liker å si at denne har «en symfoni av smaker», sier han, og smiler når han ser floskelskepsisen hos journalist og fotograf.
– Veldig god, må imidlertid fotograf Adrian medgi.
37-åring
Her stanser imidlertid det offisielle smaksprogrammet, men vi insisterer på at det må være noen virkelige godsaker han kan tilby det norske pressekorpset.
– Vent litt her, smiler han lurt, og forsvinner noen sekunder. Vel tilbake har han med en flaske Teeling 30 year old Single Malt.
– Dere skal få smake på denne, en av eldste irske single malt-whiskeyene i verden. Vi har også en 24 år gammel whiskey og en 28 år gammel, i tillegg til en på 37 år. Men den siste ble det bare laget 175 flasker av. Jeg tror denne kom i 4000 flasker, forklarer han.
Deretter geleider han oss inn i på the Bang Bang bar, der bartenderen John serverer oss noen fantastiske drinker. Skal du innom anbefaler vi New Fashioned, med Small Batch, appelsinlikør, honning og bitter, samt Teelings egne Irish Coffee.
Vil du ha enda mer whiskey-historie, er det vel verdt å ta en tur til The Irish Whiskey Museum, som åpnet i Grafton Street midt i hjertet av Dublin i 2014. Her blir Irlands lange og rike historie når det kommer til de edle dråpene levendegjort, ved hjelp av skuespillere som gjenforteller historien, og man har et veldig fokus på den veldige utviklingen nettopp de siste årene. Da museet ble begynt bygget i 2012 var de fortsatt bare fire destillerier i drift, mens det allerede ved åpningen var 24.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 51 2022
Denne saken ble første gang publisert 19/10 2022, og sist oppdatert 19/10 2022.
