Sasha gir nytt liv til glemte skatter: – Jeg var redd folk skulle si at jeg ødelegger norsk kulturhistorie
Sasha Stabell (27) har en uvanlig lidenskap og har blitt rørt av tilbakemeldingene han får. – Det gjør dette ekstra spesielt for meg, sier han.

En må tørre å gjøre ting annerledes, ler Sasha mens han og kompisen Anton bærer det tunge skatollet opp fjellet forbi nysgjerrige turister.
I utsikten til de ikoniske akantusrankene som pryder byen, setter Sasha seg ned. Han tar opp en sølvskje og begynner å forme den om til en ring. Flere kommer bort og lurer på hva han holder på med.
Til vanlig jobber Sasha med skjeene i den lille leiligheten sin midt i hjertet av byen. Hver ring starter her, i sentrum av Norges vakreste by, som Sasha mener Ålesund er.

Høyt verdsatt tradisjon
Det var en tid da sølvskjeer var en av de mest tradisjonelle gavene man kunne få.
– Før i tiden var sølvskjeer en slags investering. De var ment å vare hele livet.
Mange hadde sett sine besteforeldre ta frem disse skjeene med stolthet, pusse dem og bevare dem. I dag ligger mange av disse skjeene urørt i skuffer og skap. Tradisjonen med å gi sølvskjeer i gave har sakte forsvunnet, og de fleste unge har ingen tilknytning til dem. Men Sasha har funnet en måte å gi dem nytt liv på.

Kreativ familie
Sasha ble født i Russland, men flyttet til Norge med moren like før barnehagealder. Han vokste opp i Horten, hvor stefaren introduserte ham for fotball og friidrett, mens moren sørget for at han fikk med seg pardans, korps og andre kulturelle aktiviteter.
– Mamma er helt klart grunnen til at jeg har den kreative siden min.
Kontrastene i livet hans har alltid vært tydelige.
– Jeg har en hobby som handler om å kaste meg utfor fjell med en liten skjerm – og en annen hvor jeg sitter helt stille og bøyer sølvskjeer til ringer, sier han.
Etter videregående gikk han på folkehøgskole i Nord-Norge, på ekstremsportlinje. Der fikk han smaken på både ski og flyvning – og tok etter hvert steget videre til sykepleiestudier i Ålesund.
Les også: (+) Katherines store lidenskap står i fare for å dø ut: – En del av vår kulturarv
– Jeg ante ikke hva jeg ville bli, men Ålesund og fjellene gjorde at jeg ble værende.

Fra sykepleier til smykkedesigner
Ideen om å lage ringer av sølvskjeer ble født en desemberdag i 2020, foran en bruktbutikkdisk med blankpusset sølvbestikk bak glasset. Sasha hadde nettopp begynt å bruke ringer, men syntes det som fantes i butikkene, var for kjedelig – minimalistisk og masseprodusert. Sølvtøyet i bruktbutikken fanget oppmerksomheten.
– Det var vakkert, unikt og fullt av detaljer – helt ulikt det som var trendy akkurat da.
Da koronapandemien traff, var Sasha sykepleierstudent. For ham, som for mange andre, ble livet snudd på hodet, og behovet for en kreativ avkobling meldte seg. Noen begynte å strikke, andre tok opp maling eller baking – Sasha begynte å bøye sølvskjeer.
– Etter å ha sett det fine sølvbestikket i bruktbutikken, så jeg en video på internett av en fyr i USA som lagde ringer av gamle skjeer. Jeg tenkte: Hvorfor ikke prøve selv?
Først var det bare for moro skyld – Sasha lagde ringer til seg selv og noen venner. Etter kort tid eksploderte etterspørselen. I dag sender han ringer til kunder over hele landet – og til og med internasjonalt.
Han jobber lite som sykepleier, kun når det blir helt nødvendig, som han sier. Sølvskjeene er en liten inntektsgivende hobby, men han prøver å vide den ut så langt det går og håper at han kanskje kan leve av interessen.
Les også: (+) Da Mona ryddet i arven, fant hun en mystisk skatt med åtte navn på: – Hvem savner denne?

Vises frem med stolthet
Noe mange kjenner seg igjen i, er den «stille skuffen» med sølvskjeer.
– Det er jo litt slik at dersom bestemor fortsatt lever, tør man ikke bruke sølvskjeene – man vil jo ikke ødelegge noe hun har spart på hele livet. Og hvis hun er gått bort, og man har arvet skjeene, blir det nesten enda vanskeligere. Det føles feil å bruke dem, feil å gjemme dem bort, og likevel ender de ofte bare opp der – liggende i en skuff, sier Sasha.
Så er det noen som bryter terskelen og tenker: «disse skjeene skal ikke bare ligge der og vente på å arves videre. De skal bli noe som kan brukes hver dag, og vises frem med stolthet».
– Jeg vil beholde sjarmen ved å lage hver ring for hånd.
– For mange av kundene handler det ikke bare om å kjøpe en ring. Det handler også om å bevare minner. En dame kom til meg med en hel samling sølvskjeer fra bestemoren. De hadde ligget i en skuff i flere tiår.
I stedet for at de skulle samle støv, lagde Sasha 19 ringer – én til hvert familiemedlem.
– Jeg synes det er rørende og meningsfullt, sier Sasha.


Alltid på skjejakt
Mønstrene på skjeene har ofte referanser til norsk kunsthistorie. Mange er inspirert av akantusranken, en detaljrik dekor som også preger Ålesunds ikoniske jugendstilbygninger. Disse motivene passer perfekt til den norske folkedrakten, og også mange menn har begynt å bruke Sashas ringer til bunad.
– Mange tror at sølvringer er forbeholdt kvinner, men det er helt feil! Menn kler dem også, spesielt til bunad, forteller Sasha.
I en tid der forbruk og kastementalitet dominerer, vil Sasha vise at gjenbruk er både meningsfullt og vakkert.
Han kjøper selv sølvskjeer fra bruktbutikker og auksjoner, alltid på jakt etter sjeldne og vakre mønstre. Restene fra skjeene som ikke kan brukes til ringer, smelter han om eller bruker til andre smykker, som øredobber og armbånd.
Han viser frem en liten skål med restemetall.
– Alt brukes!


Både unge og eldre kunder
Sasha forteller at responsen har vært overveldende positiv. Mange eldre kjenner igjen mønstrene på skjeene og synes det er fantastisk at noe så nostalgisk blir til et moderne smykke. De yngre kundene elsker det unike og håndlagde preget.
– Jeg var redd folk skulle si at jeg ødelegger norsk kulturhistorie, men det har vært motsatt. Folk elsker ideen! Det handler jo om å gi nytt liv til noe som ellers ville blitt glemt, sier han.
Han får daglig meldinger fra kunder som forteller hva ringene betyr for dem.
– En gang fikk jeg en melding fra en dame som sa at hun aldri hadde følt seg så nær sin avdøde bestemor som da hun fikk ringen, laget av hennes sølvskje. Slike tilbakemeldinger gjør dette ekstra spesielt for meg, sier han.

En lys fremtid
Etterspørselen etter Sashas ringer vokser langt utover Norges grenser, og han sender nå smykker til både Danmark og Sverige. Likevel har han ingen planer om å gjøre det til fabrikkproduksjon.
– Jeg vil beholde sjarmen ved å lage hver ring for hånd. Hver skje har en historie, og den historien fortjener å bli ivaretatt, sier han.
Blikket glir over Ålesund. Solen begynner å gå ned og en stor ørn svever dovent nedenfor oss. Fingrene til Sasha holder fortsatt rundt den neste skjeen som skal bli til en ring.
– Jeg lurer på hvem som brukte denne sist, sier han tankefullt før han begynner å forme den om til en ring.
Et lite stykke historie, klar til å leve videre i en ny form.
Her er sølvskjeene som er mest etterspurt hos Sasha
Oldemor
Et av Norges mest tradisjonelle sølvbestikk. Mønsteret er grasiøst og klassisk. Laget i 830-sølv av Th. Marthinsen.
Bred Telesølv
Kraftig og dekorativ, med mønster inspirert av rosemaling. Denne skjeen har røtter i norsk folkekunst og gir et tydelig og vakkert inntrykk.
Smal Telesølv
Inspirert av klassisk norsk treskjæring og rosemaling, og har vært en del av norske hjem i generasjoner.
Juvel
Stilren og tidløs. Dette mønsteret har enkle linjer og ikke for prangende.
Viking Rose
En kombinasjon av vikingtidens former og et romantisk blomstermotiv.
Anne
Et diskret og enkelt mønster med myke former. Perfekt for minimalistiske ringer med et klassisk uttrykk.
Polar
Designet av John Gulbrandsrød i 1961, og laget i ekte 830-sølv. Polar passer for den som ønsker et smykke med særpreg – litt utenom det vanlige, men uten å «gå all in». Et kult og nedtonet valg med norsk designhistorie i ryggen.