Rovdyrene har kanon isteden for tenner − og er blant verdenshistoriens mest dødbringende

En ung gutt ser spørrende på sin far. Pappa nikker. Litt usikker, men med stor iver, går guttungen bort til en stridsvogn med mobilkamera foran seg. Et hakekors på stridsvognens front blir foreviget. Så løper han raskt tilbake til sin far, som om han har gjort noe galt og er redd for å bli oppdaget.

For i dagens Tyskland er hakekors og andre symboler fra nazi-tiden forbudt. Men på et museum over krigens brutalitet hører det med. Far og sønn er ikke nazisympatisører, men turister på vandring blant 150 fryktinngytende dødsmaskiner.

I Deutsches Panzermuseum i Munster hylles ikke krig – snarere tvert imot. På 10 000 kvadratmeter står noen av de mest voldsomme krigsmaskinene verden noensinne har sett. De gir en enestående vitnesbyrd om krigens brutalitet gjennom flere tidsepoker, verdenshistoriens mange konflikter, kriger og ikke minst den kalde krigen.

Fikk ikke nok

Stridsvogner spilte en svært viktig rolle i 2. verdenskrig, og ble masseprodusert i nær alle land som var involvert i krigen.

− Én av grunnene til at Tyskland tapte krigen, var at nazistene ikke kunne produsere stridsvogner like raskt som Russland og Amerika, spesielt i det siste året av krigen, kan museet informere om.

Likevel, selve stjerna, om det kan brukes i stridsvogn -og krigssammenheng, er Panzer IV. Den er blant de første metallmonstrene besøkende til museet møter. Den står stille og rolig, massiv og kanskje litt skremmende med både hakekors og de fleste andre detaljer fra krigens dager intakt.

Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderpartiet organiserte en parade med stridsvogner i Nürnberg i 1935.

Her viste de med stolthet frem stridsvognen Panzer I. Denne hadde nettopp blitt utviklet, og skulle demonstrere moderniteten til Wehrmacht, Nazi-Tysklands væpnede enheter, og styrken til nazistpartiet.

Selv om Panzer I ikke var en særlig vellykket stridsvogn, var Panzer I likevel den vanligste stridsvognen i bruk av tyske styrker under invasjonen av blant annet Frankrike, Danmark og Norge. Under invasjonen av Norge hadde ikke norske styrker et effektivt panservern. De kunne ikke hamle opp selv med en lett stridsvogn som Panzer I.

Panzer I var den første stridsvognen designet og satt i produksjon i Tyskland siden første verdenskrig, og er forløperen til de mer avanserte Panzer III og Panzer IV.

useet gjør nemlig et stort nummer av at deres utstilte krigsmaskiner er korrekte fra tidsepoken de stammer fra. Og det er ganske underlig å se dette symbolet lyse fra to av nazismens mest vellykkede dødsmaskiner; stridsvognene Panzer IV og forløperen, Panzer III. Og nettopp dette eksemplaret av Panzer IV var i bruk nord under krigen. Bygget i Plauen (Sachsen) i 1942 og deretter skipet til Tobruk, Libya. Men bare dager senere kjørte den i stykker og ble etter hvert tatt av britene.

Ingen glorifisering

Å stå foran en slik dødsmaskin og tenke på hvordan det må ha vært tilbake på 1940-tallet, gjør noe med alle som har litt kjennskap til 2. verdenskrig. Frykten hos dem som støtte på dette tungt bevæpnede metallmonsteret må ha vært forferdelig. Nettopp Panzer IV var selve arbeidshesten til det tyske kavaleriet, og var i bruk på alle frontene gjennom hele krigen. Den var også den mest produserte stridsvognen til tyskerne fra 1939 til 1945.

− Panzer IV utgjorde 28 % av alle de tyske kampvognene, opplyser en dame på museet. Hun forteller at Panzer-vognene ble oppgradert mange ganger gjennom krigen for å møte nye trusler og utfordringer.

− Dessuten var Panzer IV så vellykket, at en rekke andre kampmaskiner ble bygd ut fra Panzer IV sitt design. Som Hummel-tanksen og Jagdpanzer IV.

Men det er alt hun sier. Brått og uventet blir damen opptatt med andre ting, og et bilde vil hun helst ikke stille opp på.

− En annen gang, smiler hun høflig, men litt brydd.

Hun sier ikke det med rene ord. Men ansiktsuttrykket forteller alt. Å snakke stolt om objekter på et krigsmuseum mens det pågår krig ikke langt unna, er neppe politisk korrekt.

Særlig ikke hvis du er en godt voksen tysker.

Utstillingsobjektene på hennes arbeidsplass har bidratt til utallige dødsfall gjennom historien. Samtidig er det tydelig at museet overhodet ikke glorifiser krig. Til tross for både krigen i Ukraina og tyskernes grusomme handlinger under 2. verdenskrig, beroliger mest sannsynlig dette museet selv de mest sensitive sjeler.

Høyaktuelt

Deutsches Panzermuseum handler ikke bare om teknologi og stridsvognenes historie. Besøkende inviteres også til å tolke og utforske de kulturelle og historiske implikasjonene av museets krigsmaskiner. Nazistenes handlinger under 2. verdenskrig og den menneskelige kostnaden ved å bruke stridsvogner i kamp presenteres åpent og utilslørt. går de andre veien. Blant annet er grusomme bilder fra konsentrasjonsleirer og andre ugjerninger utført av tyskerne under siste verdenskrig, brutalt utstilt mellom de rundt 150 stridsvognene i museet.

Museet ønsker tydelig å stimulere til spørsmål og kritiske blikk på stridsvognenes historie innenfor tysk historie. Det er lenge siden temaet har vært mer aktuelt. Tyskproduserte stridsvogner har sterkt ønsket av Ukraina, men for Tyskland har det sittet langt inne å bidra med slike våpen.

Dødbringere i kø

Men museet kan by på flere pansrede metallbeist. Å vandre gjennom disse hallene, er på mange måter en konflikt-historisk opplevelse. Det hele starter med 1. verdenskrig og A7V – Tysklands første stridsvogn fra 1918. I alt ble 22 slike lagd. Én rekonstruert utgave står her.

Deretter følger 2. verdenskrig med rundt 40 stridsvogner. Den kanskje mest fryktede, beryktede og kjente av nazistenes stridsvogner er den voldsomme Tigeren. Og den underlige og svært sjeldne Sturmtiger (ble kun produsert 18 stykker), samt den svært effektive stridsvogn-ødeleggeren; Jagdpanzer IV. Men også britenes Comet-stridsvogn, amerikanernes Sherman − en av verdens mest produserte stridsvogner, og Sovjetiske T-34, er plassert her.

Sistnevnte overrasket Tyskerne med både kvalitet og kvantitet da nazistene invaderte Sovjet i 1941. Dette førte til at Hitler beordret sine menn til å kopiere T-34. Slik startet produksjonen av tyskernes Panther, som av mange blir sett på som 2. verdenskrigs beste stridsvogn.

Etter en stor dose 2. verdenskrig, kan besøkende fordype seg i en av de kanskje underligste periodene i nyere tid; Den kalde krigen. DDR, Sovjet og et unikt historisk innblikk i denne perioden blir gitt blant annet med inngående beskrivelser av hvordan grenseovergangen mellom Øst-Tyskland og Vest-Tyskland var bygd opp i 1970. Her er også flere sort/hvitt bilder utstilt fra tiden der virkeligheten fremsto sort/hvitt. Og selvsagt stridsvogner og andre kjøretøy fra denne perioden – 40 stykker.

Forskjellige dokumenter forteller at de fleste av disse ikke-tyske stridsvognene ble brukt av Vest-Tyske Bundeswehr i treningssammenheng. Og disse stridsvognene var alle basert på amerikansk design. Som M48 Patton II og selvsagt dennes arvtager, Leopard 1 og 2.

På den andre siden hadde Nationale Volksarmee, Øst-Tysklands forsvar, tilsvarende sovjetisk designede stridsvogner. Flere av disse sovjetbygde metallmonstrene står også i museets utstillingslokaler, og vitner i stillhet om den kalde krigen.

De har selskap at tyskernes mer moderne krigsmaskiner som Puma og Leopard 2.

Kjørbare

Men til tross for at de fleste stridsvognene er godt oppe i årene er de fleste av fortsatt i kjørbar stand. Så er da også en rekke av disse stridsvognmodellene, til tross for at de ble produsert for flere tiår siden, fortsatt i bruk rundt om i verden. Ett eksempel er den sovjetbygde T-55. Basert på T-54, og bygd mellom 1964 og 1971, er denne stridsvognen visstnok konstruert så enkelt at «alle» kan kjøre den − selv de som hverken kan lese eller snakke russisk (alt i vognen er skrevet på russisk). I dag brukes T-55 av begge sider i krigen i Ukraina. Ukraina bruker riktignok en langt mer oppgradert variant av T-55 enn hva russerne gjør.

Et siste inntrykk står rett utenfor museets inngang. Den enorme Brückenlegepanzer M48 (M48 AVLB). En amerikanskprodusert brobyggervogn, basert på skroget til M48 Patton stridsvognen. Denne 58 tonn tunge maskinen med en 19,2 meter lang metallbro av saksevarianten på toppen, ble blant annet brukt av amerikanerne under Vietnamkrigen.

Fra det fjerne kommer en lydkulisse som forteller hva stålmonstrenes oppgave er. For museet er nærmest omringet av Truppenübungsplatz Munster. Her trener det tyske forsvaret, blant annet med stridsvognen Leopard 2.

Det høres.

Skudd, granater og bomber, ljomer idet fjerne og gjør de massive krigsmaskinene inne på museet enda et hakk mer skremmende.