Skottlands ingeniørbragd
Roterende båtheis
Falkirk Wheel – eller Falkirk-hjulet på norsk – er noe så sjeldent som verdens eneste roterende båtheis. Den spesielle og elegante futuristiske oppfinnelsen har gjort hjulet til en turistattraksjon.
Falkirk-hjulet – oppkalt etter en by cirka midt i Skottland – er en heis for båter i stedet for sluse som sørger for båtforbindelse mellom to kanaler. Kanalsystemet ble opprinnelig benyttet til båttransport av kull til industrien. Og siden det var en høydeforskjell på hele 24 meter på kanalene måtte det 11 sluser til for å lose båtene gjennom. Dette tok lang tid.
« Falkirk-hjulet er egentlig
en «gjenoppfinnelse».
Etter hvert ble derfor konkurransen fra de mye raskere togene for stor og den kommersielle bruken av kanalene ble avviklet på 1930-tallet. I de påfølgende tiårene forfalt både slusene og kanalsystemet. Men på 1990-tallet falt det noen lyse skotske hoder inn å sette i stand kanalene med tanke på retro-turisme og rekreasjon. Selve slusene så de seg ingen råd med, de hadde forfalt så mye at det ville kreve store pengebeløp og mye arbeidsinnsats å sette alle 11 i stand.
Da kom noen på tanken om bygge en futuristisk båtheis, den eneste av sitt slag i verden. Forslaget ble lagt ut på anbud i 1999 og patenten presentert av designteamet Butterley & M G Bennetts vant. Konstruksjonen ble satt i gang i år 2000 og konseptet hjul-for-sluse med både hjul og besøkssenter sto ferdig i 2002. Prislappen ble på cirka 17 millioner britiske pund, rundt 200 millioner norske kroner.
Tyngdeloven
«Å være med på en båt som blir heist opp av hjulet er et ’must’.
Oppfinnelsen fungerer på den måten at hjulet roterer 180 grader slik at en gondol med en båt inni senkes ned samtidig som det motsatte slusekammeret løftes opp. Det finurlige konseptet er løselig basert på tyngdeloven. Gondolen i slusekammeret fortrenger en vannmasse som tilsvarer vekten av vannet. De to kamrene vil dermed alltid veie like mye selv om barSe ett av dem inneholder en båt.
Takket være denne konstante likevekten kreves det minimalt med energi til å drive hjulet. Og det bruker bare cirka fem minutter på å rotere de 180 gradene. Dette tar naturligvis mye kortere tid enn å passere 11 sluser. Hadde det geniale konseptet sett dagens lys for 90 år siden er det ikke sikkert at jernbaneskinnene hadde utkonkurrert kanalene innen hurtig transport av kull.
Men den futuristiske oppfinnelsen har likevel funnet sin kommersielle hylle. Den er blitt en hit blant folk med fritidsbåter og andre turister – ikke bare fra rundt om i Storbritannia – men fra en rekke land både i Europa og resten av verden som vil se og oppleve verdens eneste roterende båtheis.
Hvordan komme dit
« Oppfinnelsen er blitt en turistattraksjon.
Den enkleste ankomsten til båtheisen er å ta tog til stasjonen Falkirk High. Derfra går det busser. Er du forholdsvis ung og sprek og været er på din side kan du også spasere de fire-fem kilometerne gjennom skotsk kulturlandskap. Når du kommer frem finner du det før nevnte besøkssenteret – Visitor Center – med både museum, kafé og toalettfasiliteter.
FALKIRK-WHEEL
«Hjulet» ble designet i 1999 og bygd i perioden 2000–2002. Det er 35 meter høyt, 28 meter langt, veier cirka 1800 tonn, slusekammeret rommer cirka 250 000 liter vann og hjulet har to gondoler. Selve oppfinnelsen må strengt talt kalles en «gjenoppfinnelse». Den skotske oppfinneren Robert William Thomson leverte nemlig en patent til en roterende båtheis så langt tilbake som i 1845.
Størst stas – og nærmest et must – er å være med på en av båtturene gjennom hjulet. Turene varer cirka en time og du får oppleve hele pakken. Først blir båten hvor du er passasjer heist opp, deretter tar den en liten tur på kanalen for så å vende tilbake til hjulet og bli heist ned igjen.
Det er gratis å besøke og beskue Falkirk-hjulet, men båtturen koster cirka 150 norske kroner, en vel anvendt investering i noe som blir et minne for livet. Det er også greit å vite for den som er ute etter å gjøre så mye som mulig ut av utflukten at det på besøkssenteret er mulig å booke lengre båtturer.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 47 2023
Denne saken ble første gang publisert 03/10 2023, og sist oppdatert 03/10 2023.