Resepter fra leger førte til USAs største helsekrise − nå står Norge for tur
Akkurat da amerikanerne trodde de hadde fått en slags kontroll på krisen som spredte død og elendighet selv i de beste familier, tiltok flommen av nye dødelige gifter. Narko-kartellene sto klare til å overta markedet legemiddelindustrien hadde skapt.
Stoffet ble nødløsning for tusener på tusener amerikanere. En nødløsning i dobbelt forstand: Det syntetiske stoffet Fentanyl kunne demme opp for suget da tilgangen på smertestillende opioid-piller fra apotekene tørket inn. Men det høypotente stoffet bidro også til å både forlenge og forverre nøden, skapt av legemiddelbransjen i USA.
Mens legemiddelprodusenter står i kø for å kjøpe seg ut av rettssaker med enorme erstatningsutbetalinger, tjener narkotikakartellene stort én av de største krisene den amerikanske befolkningen har opplevd.
Død på resept
Minst en halv million amerikanere døde som følge av misbruk av opioider tidlig på 2000-tallet. De tok medisiner utskrevet av leger og endte opp med å bli avhengige. Mest brukt var oxycontin. Døden rammet familiefedre, kvinner og barn i alle samfunnslag. De smertestillende pillene var ufarlige, fikk de vite. Komponert slik at pasienter ikke ble avhengige.
I stedet skapte legemiddelindustrien i USA narkomane i hopetall.
For legemiddelgigantene var salget av opioider ekstremt lønnsomt, og de pøste ut penger i alle retninger for å øke omsetningen ytterligere. Ifølge Center for Public Integrity brukte legemiddelindustrien 880 millioner dollar, mer enn ni milliarder kroner for å lobbyere for smertestillende opioider i årene mellom 2006 og 2015.
I løpet av de siste årene har det syntetiske opioidet tatt livet av hundretusenvis av amerikanere – flere tusen av dem ungdommer i tenårene. I 2021 mistet 106 000 mennesker livet på grunn av overdoser. Fra august 2021 til august 2022 var tallet på overdosedødsfall 107 735 ifølge tall fra US Centers for Disease Control and Prevention (USCDP).
To tredeler av dødsfallene skyldes syntetiske opioider.
Nå slår myndigheter på det aller høyeste nivået på den store alarmklokken.
Fentanyl
Syntetisk opioid som er 75–100 ganger sterkere enn morfin.
Brukes som legemiddel mot sterke smerter, både akutte og kroniske.
Rask potent effekt øker risikoen for pustestans når stoffet inntas uregulert.
Misbruk av fentanyl ble først registrert i 1970-årene. Siden har sterkere varianter blitt utviklet for det illegale markedet.
I USA er fentanyl nå hovedårsaken til dødsfall fra overdose. I Europa er stoffet mindre utbredt som rusmiddel enn andre opioider.
– For fem år siden var det ikke mye snakk om fentanyl, nå snakker hele verden om det, sa den amerikanske Mexico-ambassadøren Ken Salazar i midten av april.
– Kampen mot fentanyl og andre opioider krever en global strategi som i kampen mot koronaviruset. Verden må gå sammen. Dette dreier seg ikke bare om USA og Mexico, sa den amerikanske ambassadøren.
Svært mye av fentanylet som tar amerikanske liv smugles inn fra Mexico. Og det er ingen grunn til å tro at stoffet bare finnes på den andre siden av Atlanterhavet. Norge har for lengst hatt sine første dødsfall som følge av fentanylbruk.
Krigserklæring
Rebecca Kiessling, advokat fra Rochester Hills i Michigan, vet bedre enn de fleste hvor brutal fentanyl kan vær. Den 29. juli 2020 døde hennes to sønner, Caleb (20) og Kyler på 18 da de uforvarende fikk i seg fentanyl. Også sønnenes venninne, 17 år gamle Sophia Harris, mistet livet av samme årsak. De tre ungdommene døde da de tok det de trodde var Percocet-piller. Pillene viste seg å inneholde det svært potente stoffet fentanyl som kan være dødelig i små mengder.
– Jeg bruker ikke begrepet «overdose» fordi dette ikke var en overdose. Dette var drap, sa Kiessling da hun vitnet om sin historie til en komité i Representantenes hus.
Gråtende hevdet hun at regjeringen ikke på langt nær gjør nok for å bekjempe opioidkrisen og stoppe ulovlige rusmidler ved grensen.
– Barna mine ble tatt fra meg, sa Kiessling, som har engasjert seg sterkt i kampen mot det livsfarlige dopet.
Langeren som hadde solgt pillene til de tre ungdommene som døde, tok også pillene. Han ble reddet fordi han fikk en dose av sprayen Narcan, som reverserer virkningen av fentanyl.
– Dette er en krig. Derfor må man behandle det som skjer som i krig, tordnet Rebecca Kiessling.
Dør i flokk
Den amerikanske opioid-krisen begynte tidlig på 2000-tallet: Anerkjente amerikanske legemiddelgiganter som Purdue Pharma, Insys og Johnson & Johnson lanserte nye smertestillende medikamenter der Oxycontin ble det mest kjente.
Tablettene med virkestoffet oksykodon ble skrevet ut på resept til helt vanlige mennesker. Mange av dem endte opp som misbrukere, hundretusenvis døde og enda flere fikk livene sine ødelagt. Legemiddelfirmaene, lokket, lurte, betalte og overtalte leger til å skrive ut opioidresepter som smertestillende midler for en lang rekke plager og sykdommer.
Selskapenes fortjeneste gikk til himmels.
Det aller verste året var i 2012. Da mener man at mer enn to millioner mennesker brukte en eller annen form for opioider. Dette året ble det skrevet ut mer enn 250 millioner resepter for smertestillende opioider.
Det er flere enn det bor voksne mennesker i hele USA.
Utallige familier og en lang rekke lokalsamfunn ble rammet av krisen. Opioidepidemien er en av de verste folkehelsekatastrofene som har rammet USA og Canada. I løpet av de siste to tiårene har nesten 600 000 mennesker dødd av en opioidoverdose i disse to landene, og anslagsvis 1,2 millioner mennesker kan dø av opioidoverdoser innen 2029, skriver nettstedet Norsk Helseinformatikk.
Gikk etter produsentene
Først for drøyt ti år siden begynte epidemien for alvor å vekke oppmerksomhet. Leger begynte å varsle, politikere, økonomer, intellektuelle og mediene hengte seg på. Regler ble strammet inn, nye rutiner for kontroll av leger og pasienter ble innført. Legemiddelselskapene fikk press på seg og begynte blant annet å hindre misbruk for eksempel gjennom å gjøre piller uknuselige og uløselige slik at de ble vanskeligere å injisere.
I USA bestemte lokale og sentrale myndigheter seg for å gå etter produsentene av de avhengighetsskapende medisinene. I lange og tidkrevende rettssaker ble det dokumentert hvordan legemiddelgigantene gjorde sitt ytterste for at amerikanske leger skulle skrive ut deres medisiner for alle mulige slags lidelser.
I USA fikk legekontorer, sykehussentralene eller klinikkene som pøste ut de smertestillende stoffene sitt eget navn: «Pillmills», pillefabrikker, ble de kalt. Omfanget var enormt. I 2014 slo for eksempel New York-politiet og det føderale narkotikapolitiet DEA, til mot en gruppe «pillmills» i New York. En rekke klinikker under navnet Astramed, alle eid av samme person, hadde i flere år skrevet ut resepter på flere millioner oksykodonpiller. En av legene hadde alene skrevet ut 17 000 resepter i løpet av halvannet år, enkelte dager over 125 resepter i løpet av en dag. Legene fikk betalt per resept de skrev ut, noen ganger flere hundre dollar per resept.
I hovedsak endte de rettslige prosessene mot legemiddelindustrien med at selskapene betalte seg ut av anklagene. Selskapet Purdue Pharma måtte betale mest; over 8 milliarder dollar i bøter og erstatninger − om lag 85 milliarder kroner etter dagens kurs.
Som en del av forliket innrømmet selskapet at de hadde gått for langt og at de var skyld i at opioidkrisen hadde blitt så alvorlig. De innrømmet at de over lang tid feilinformerte både leger, pasienter og myndigheter om virkningen av medikamentet. I etterkant av skandalen erklærte selskapet seg konkurs som et ledd i en plan for å håndtere flere tusen søksmål.
I et forlik fra 2021 gikk tre av selskapene som har distribuert opioidene med på å betale til sammen 21 milliarder dollar over en periode på 18 år, selskapene er Cardinal, McKesson, og AmerisourceBergen – USAs tre største distributører.
Noen av de ansvarlige for opioid-skandalen slapp ikke unna med bare å betale seg ut. John Kapoor, grunnleggeren av legemiddelselskapet Insys, er blant annet blitt dømt til fem og et halvt års fengsel for å ha bidratt til opioid-krisen.
Ifølge anklagen skal Insys ha betalt leger for å skrive ut selskapets avhengighetsskapende og smertestillende medisin Subsys til pasienter som ikke trengte dem.
USAs myndigheter trodde de var på rett vei i kampen mot opioidkrisen.
Det livsfarlige alternativet
Men mange som var blitt avhengige av de angivelig harmløse smertestillende tablettene, begynte å lete etter alternativer på det illegale markedet.
Fentanyl ble ett av alternativene.
Fra 2015 til 2021 økte antallet overdosedødsfall nesten 7.5 ganger. Bare fra 2014–2015 økte dødstallet med 72 prosent. «Overdoser og forgiftning er den tredje største dødsårsaken hos barn og unge under 19 år,» meldte USCDP. Mange som døde etter bruk av fentanyl var ikke klar over hva de fikk i seg, de trodde de hadde skaffet seg et mindre kraftig stoff.
Den første tiden var man ikke oppmerksomme på stoffet og den nådeløse virkningen det kunne ha. Men et oppsiktsvekkende og høyprofilert dødsfall for syv år siden gjorde at amerikanere flest for alvor fikk høre om det nye stoffet som var i bruk.
21. april 2016 ble artisten Prince – en musikkindustriens aller største stjerner – funnet død i en heis i hjemmet sitt i Minnesota. Dødsårsaken fremsto til å begynne med uklar. Så kom det frem at superstjernen i årevis hadde slitt med misbruk av smertestillende piller.
Det tok livet av ham, var en overdose fentanyl. USA fikk opp øynene for den nye trusselen − men uten at det hjalp så mye:
Landet sto rett og slett overfor en ny krise med overdosedødsfall, og fentanyl er hovedårsaken. Krisen, som involverer både foreskrevne opioider som oksykodon og ulovlige stoffer som heroin, nådde nye høyder midt under koronapandemien, ifølge en leder i The Lancet Public Health. I 2022 beslagla US Drug Enforcement Administration over 50 millioner falske, reseptbelagte piller og mer enn fem tonn fentanyl i pulverform.
En vesentlig del av råstoffene til fentanyltablettene kommer fra Kina. Meksikanske kriminelle kjøper produktene fra Kina, lager tablettene i hjemlandet og smugler dem inn til USA. Kinas «slepphendte» praksis har for lengst begynt å gnage på forholdet mellom dem og USA.
En annen sak er at kinesiske aktør de senere årene har kommet til å spille en økende rolle i hvitvasking av penger for meksikanske karteller, inkludert de viktigste distributørene av fentanyl til USA, Sinaloa-kartellet og Cartel Jalisco Nueva Generación (CJNG). Og nå er krisen i ferd med å spre seg også til land utenfor Nord-Amerika, blant annet England og Norge (se undersak).
Finnes også i Norge
Høsten 2022 ble det for alvor kjent at fentanyl også var i omløp i rusmiljøet i Oslo.
De første norske overdosetilfellene ble også rapportert i fjor. Men allerede i 2021 gjorde Kripos 12 beslag av stoffet – i hovedsak i form av fentanylplaster.
I mars i år siktet Kripos to personer for salg av fentanyl, blant annet på det mørke nettet.
Analyser har viste at det handler om stoffet furanylfentanyl – 20 til 50 ganger mer potent enn heroin. Senioringeniør Elisabeth Drange i seksjonen for narkotikaanalyse på Kripos opplyser til Politi.no at det er tatt beslag i små mengder, men det kan gi mange doser og er svært farlig.
Personer som tar for mye fentanyl vil miste bevisstheten og slutte å puste. De kan dø i løpet av minutter fordi hjernen og andre organer ikke lenger får oksygen.
Natt til lørdag 21. januar i år forsvant det 13 ampuller med fentanyl fra Universitetssykehuset i Narvik. Saken ble meldt til politiet, men er ikke oppklart.
Hvor mange overdosedødsfall her i landet som direkte kan spores til fentanyl, er ikke klart.
– Fordi fentanyl er et så potent opioid, kan det å ta selv en liten mengde være dødelig. Et annet element som gjør fentanyl så farlig er at mange ofte ikke er klar over at de tar det kraftige stoffet. Det er veldig billig å lage, så noen narkotikahandlere blander fentanyl med andre ulovlige stoffer, som heroin, benzodiazepiner, kokain, MDMA (ofte kjent som ecstasy eller molly) og metamfetamin, sier Leana Wen, akuttlege og professor i helsepolitikk og ledelse ved George Washington University forteller til CNN.
Kilder: cnn.com, detroitnews.com, Norsk Helseinformatikk, erlik.no, NRK,
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr
Denne saken ble første gang publisert 10/05 2023.
