Hypersonisk missil tillegges ekstreme egenskaper

Putins nye supermissil sprer skrekk i Vest-Europa

En håndfull treffere i den ukrainske industribyen Dnipro i fjor høst, overbeviste Vladimir Putin om at det russiske hypersoniske Oresjnik-missilet ikke kan stoppes av vestlige forsvars­systemer. Foreløpig er ekspertene usikre på om den russiske presidenten har rett. Men bekymringen brer seg.

VOLDSOMT MISSIL: Oresjnik-missilet kan nå mål hele 5000 kilometer unna. Store deler av Europa er innenfor rekkevidde.
Publisert

Mest oppsiktsvekkende og rystende med angrepet var ikke at Putins raketter traff ukrainske hus, garasjer og et rehabiliteringssenger for funksjonshemmede. Heller ikke at to sivile ble drept i angrepet. Eller at Russland beskrev angrepet på infrastrukturen i industribyen Dnipro 21. november 2024 som svar på Ukrainas krigføring.

Mest oppsiktsvekkende var missilet som ble brukt under angrepet. 

For første gang testet Vladimir Putin sitt nye hypersoniske våpen − 3M22 Zircon, bedre kjent som Oresjnik-missilet.

Presidenten gikk selv ut på russisk TV og bekreftet at det hypersoniske kryssermissilet ble brukt i angrepet på den ukrainske industribyen Dnipro, og at missilet inneholdt seks forskjellige stridshoder uten atomladninger.

Putin kaller angrepet en vellykket test av det nye supervåpenet, og en advarsel til Vesten. Presidenten mener nemlig at våpenet er ustoppelig for moderne luftforsvarssystemer. Og; missilet kan utstyres med atomladninger.

21. november 2024 gikk ikke bare den russiske invasjonen av Ukraina over i en ny fase. Angrepet med russernes nye hypersoniske våpen tvinger alle til å tenke nytt om anti-rakettforsvar. Ikke minst Norge. 

– Vi mangler alt som skal til for å beskytte oss, og vi har heller ikke avskrekkende raketter å forsvare oss med, sier den tidligere oberstløytnanten Tormod Heier, professor ved Forsvarets høyskole.

HUS I FLAMMER: Både hus, garasjer og annen infrastruktur fikk unngjelde under angrepet på Dnipro i Ukraina i november i fjor. Men til forskjell for tidligere angrep, ble dette utført med en helt ny type missil som angivelig skal være umulig å stoppe.

Avgjørende minutter

Putin kalte Oresjnik-angrepet mot Dnipro et svar på at Ukraina nylig hadde fått grønt lys til å bruke langdistanseraketter til å angripe russiske byer. Den russiske presidenten advarte sam­tidig om at våpenet kunne bli brukt mot Ukrainas allierte i NATO som tillot angrepene på Russland.

Oresjnik-missilet er et hypersonisk kryssermissil med en rekkevidde på 2400–5500 kilometer.

Missilet skytes ut i en fart på ti ganger lydens hastighet, noe som tilsvarer 12 348 kilometer i timen eller 3.43 kilometer i sekundet.

Med denne farten kan Oresjnik nå NATOs hovedkvarter i Brussel på 17 minutter. 

Dersom missilet hadde blitt skutt fra Murmansk mot Oslo, ville det kun tatt i overkant av fem minutter før Oresjnik traff målet sitt.

Missilet slipper de seks stridshodene mot hvert sitt mål ved hjelp av en bevegelig utskytningsseksjon i missilets spiss, en såkalt «MIRV». Denne teknologien er velkjent og brukt i mange år i interkontinentale ballistiske raketter.

AVSLØRENDE RESTER: Den ukrainske etterforskeren viser frem restene av Oresjnik- raketten som rammet Dnipro i november i fjor. Den mest avslørende delen er til venstre: karusellen som seks stridshoder var festet til før de ble sendt mot hvert sitt mål.

Ønsker bedre luftvern

Norge har foreløpig kun NASAMS, et mellomdistanse-­system, til å forsvare de norske F-35-flyene sine. Norske byer er i prinsippet uten luftforsvar for øyeblikket.

2023 uttalte det norske Forsvaret at de ønsket å få på plass «et mer langtrekkende luftvern» etter å ha sett hvordan krigen i Ukraina hadde utviklet seg.

«USÅRBAR»: Oresjnik-missilet har et meget kort liv: Fra avfyring til nedslag av seks sprengladninger går ferden i hypersonisk fart. Putin mener missilet er umulig å stoppe. Andre mener at mottrekk allerede finnes.

Tormod Heier, professor ved Forsvarets høyskole, kaller det norske forsvaret et fredstidsforsvar som ikke er rigget for krig.

− Prisen på moderne høyteknologisk materiell har økt betraktelig. Styrkene våre har blitt overforbrukt og slitt ned av å ha måttet stå i land som Afghanistan, Libya, Syria, Det indiske hav, Somalia og Bosnia samtidig som vi har forsøkt å opprettholde et troverdig forsvar i Finnmark og Barentshavet. Dette har gjort at det norske Forsvaret har slitt seg til bunnen, sier Heier.

Selv om Heier sier at missiler som Oresjnik først og fremst er ment som en form for avskrekking og tvangsdiplomati, mener han det norske Forsvaret er langt fra godt nok til å beskytte seg mot en eventuell trussel.

Han påpeker samtidig at det generelt er en mangel på missilforsvar i Europa, noe han kaller «en liten bekymring».

Skaper hodebry

At nye våpen tilskrives voldsomme og banebrytende egenskaper, er ingen nyhet. Ikke sjelden har skrytet vist seg å være overdrevet, ikke minst fra Russland og tidligere Sovjet. Spørsmålet er om man kan ta russernes skryt med et skuldertrekk eller bør bli engstelige.

Selv om ingen har konkludert endelig med at Oresjnik er umulig å stoppe med nåværende vestlige forsvarssystemer, er det flere grunner til at det kan bli vanskelig å stoppe missilet.

SLAGKRAFTIG: Amerikanerne har allerede utviklet og testet SM-3 Block 2A-missiler som har vist seg effektive mot innkomne interkontinentale raketter. Men holder de mot russernes siste generasjon hypersoniske våpen?
RAKETTSKJOLD: Israels «Iron Dome» missilforsvar kan i teorien stanse russernes nye våpen, men har også vist seg å komme til kort mot enklere raketter og droner.

Oresjnik flyr svært lavt og kan manøvreres, noe som ifølge russiske militæranalytikere gjør den vanskelig å få øye på for radarene.

Militæranalytikeren Vladislav Shurygin sa til den russiske avisen Izvestija at missilet er kapabelt til å ødelegge bunkere langt under bakken, selv uten atomstridshoder.

Analytikere hos tankesmiene Center for Strategic and International Studies, Jane’s Defence, og The International Institute for Strategic Studies er alle enige i russernes påstand.

De påpeker at selv om forsvarssystemer som S-400 er effektive mot det meste, er det lavtflyvende Oresjnik-missilet en helt ny type utfordring. Pentagon deler bekymringen.

Andre er ikke like urolige: Nyhetsbyrået Reuters viser til flere forskere som følger utviklingen innenfor atomvåpenteknologi som påpeker at hypersoniske missiler ikke er noe nytt: I praksis er alle missiler med stor rekkevidde for hypersoniske å regne, og flere systemer som Israels Arrow 3 og USAs skipsbaserte SM-3 Block 2A er designet for å stanse innkomne missiler i stor hastighet.

Hypersonisk snubling

Oresjnik-missilet er heller ikke det eneste våpenet som skaper hodebry for Russlands fiender.

Mye har blitt sagt og skrevet om de hypersoniske missilene Khinzal, og lynraske Avangard.

Ukrainske myndigheter hevdet allerede i mai 2023 at de hadde skutt ned flere slike hypersoniske raketter. I så fall kan det være grunn til å spørre om Putin har oversolgt egenskapene til Russlands nye missilvåpen. 

I tillegg er Russland i ferd med å erstatte atomvåpen fra Sovjet-tiden med Sarmat-missiler − også kjent som Satan II − til tross for flere mislykkede oppskytinger og spørsmål rundt om våpenet i det hele tatt er kampklart.

DØREN OPP FOR FLYGENDE DØD: Mange kaller Sarmat – også kjent som Satan II – det dødeligste atomvåpenet i verden. Bildet er tatt under en test i Russland.

Verdens dødeligste atomvåpen

Satan II er et interkontinentalt ballistisk missil, og kan ifølge The Moscow Times utstyres med 10–15 atomstridshoder. Med sin rekkevidde på 18 000 kilometer, kan missilet nå mål over hele verden.

I likhet med Oresjnik er Satan II utstyrt med avanserte systemer som angivelig skal gjøre den umulig å stoppe for de fleste systemer. Blant disse systemene er HGV (Hypersonic Glide Vehicle), som er et russisk hypersonisk glidefly som festes på missilet for å gjøre det i stand til å endre bane i hypersonisk hastighet.

SAMMENLIGNINGSTABELL: Tabellen viser de forskjellige missilenes type, hastighet, rekkevidde og type stridshode det kan utstyres med.

Glideflyet, som også festes til Avangard-missilene, skal gjøre at missilet kan nå en hastighet på hele 24 500 kilometer i timen.

Satan II har blitt kalt verdens dødeligste atomvåpen, og har fått oppmerksomhet over hele verden som en viktig del av Russlands militærstrategi. Selv uttalte Vladimir Putin i oktober 2023 at Satan II først og fremst er utviklet i et forsøk på å avskrekke USA fra å ruste opp ytterligere. Filosofien synes å være den samme som bak utviklingen av russernes atomdrevne dommedagstorpedo Kanyon.

USA har lagt seg på en annen linje.

Gyllent skjold

Under sin tale til den amerikanske kongressen første uken i mars, kunngjorde president Donald Trump at han vil få utviklet en «Golden Dome», et skjold som skal beskytte hele USA mot missilangrep.

− Ronald Reagan ville gjøre det for lenge siden, men teknologien var ikke klar. Nå har vi teknologien. Andre har det, Israel har det, og USA burde ha det også, sa Trump.

Reagans «Starwars»-program ble i 1983 utsatt for sterk kritikk, ikke minst fordi det ville rokke ved ett av fundamentene for terrorbalansen som holdt stormaktene fra å gå til atomkrig: MAD-­doktrinen tilsa at et angrep med atomraketter ville bli møtte med et tilsvarende motangrep − med gjensidig total ødeleggelse som resultat.

Om én av partene utviklet usårbarhet for motstanderens missiler, ville risikoen ved å gå til et utslettelsesangrep være mindre.

SYV MINUTTER UNNA: Et fremtidig perfekt missilforsvar hos Norges allierte kan gjøre et Norge uten tilsvarende forsvars­våpen utsatt for å bli mål for angrep rettet mot Nato som sådan. For et Oresjnik-missil er Oslo sentrum ikke mer enn fem minutter unna Kolahalvøya.

Kostnaden for å beskytte hele USA mot angrep ved hjelp av missilskjold finnes ingen pålitelige kalkyler for − om det i det hele tatt er mulig å lage. USA er vesentlig større enn Israel som har sin Iron Dome, og selv ikke israelernes skjold har vist seg 100 prosent tett. 

En måte å omgå et rakettskjold er å sikte mot mål utenfor skjoldets rekkevidde. For eksempel hos allierte land uten tilsvarende beskyttelse. Om Russland velger å rette baker for smed og sende et Oresjnik-missil fra Kola mot Oslo, har vi syv minutter på å forberede oss.