Reiselyst
Barrieren på de naturskjønne øyene ble bygget etter en katastrofal hendelse
Orknøyene inviterer til et langt opphold selv om flyturen mellom Westray og Papa Westray er verdens korteste.
Kaffen du ikke får servert, rekker ikke bli kald fra pilot Colin McAllister (53) drar i spakene og til han lander deg trygt et par minutter senere på den andre siden av sundet. Turen mellom de to øyene Westray og Papa Westray på Orknøyene er et yndet mål blant flyentusiaster. Den er oppført i Guiness’ rekordbok som verdens korteste. Rekorden er 53 sekunder fra take-off til touchdown.
– Selv har jeg vært under minuttet et par ganger, men jeg sitter naturlig nok ikke med stoppeklokke, sier McAllister til Vi Menn.
– Fra ruten ble åpnet i 1967 har den blitt fløyet seks dager i uken. Ta dog med i beregningen at været her på Orknøyene er ustabilt, og at kanselleringer forekommer, sier McAllister, som har fløyet ruten siden 2004.
– Ikke bare har vi Westray til Papay (som Papa Westray kalles på folkemunne, journ. anm), men jeg vil tro vi også har to andre ruter blant verdens korteste, for flyturen mellom Sanday og Stronsay tar normalt sett tre minutter og reisen mellom Sanday og North Ronaldsay – den nordligste øyen på Orknøyene – tar rundt fire.
– Hvordan er prosedyrene foran en flytur som bare skal vare i ett minutt?
– Sikkerheten må bestandig komme først. Derfor følger vi nøyaktig samme prosedyrer som når vi flyr for eksempel langruten vår fra Kirkwall på Mainland (hovedøya på Orknøyene) og til North Ronaldsay. Denne turen tar «hele» 15 minutter, humrer McAllister.
– Sikkerhetsrutinene er de samme. Der er bare tiden i luften som er kortere når vi flyr Westray – Papay, legger han til.
Værutsatt
Alle flyrutene på Orknøyene opereres av Loganair. Flytypen som brukes på verdens korteste kommersielle flyrute er en Britten Norman BN2 Islander, som har blitt produsert av Storbritannias eneste uavhengige produsent av kommersielle fly, Britten Norman, siden 1965. Flyet har et vingespenn på 15 meter, en rekkevidde på 1400 kilometer, og er bygget for å ta opptil 10 passasjerer inkludert besetning. Det kan nå en toppfart på 272 km/t.
– Vi kommer aldri opp i toppfart på Westray-Papay-ruten, sier McAllister til Vi Menn.
– Vi når en høyde på omtrent 100 meter og en fart på cirka 240 km/t før vi begynner nedstigningen, legger han til.
Det er ikke så ofte at McAllister kommer under minuttet på ruten.
– Det forekommer, men normaltid er nærmere to minutter. Det skyldes at vi ofte må ta av og lande i motvind, og værforholdene her på Orknøyene er ustabile. En flytid på tre minutter er ikke uvanlig, og hvis værgudene er riktig lunefulle, kan vi kjempe mot omgivelsene i det som føles som en evighet, før vi i en del tilfeller må innse at slaget er tapt, og snu. Sterke sidevinder har stukket kjepper i hjulene mang en gang, og enkelte ganger kan tåken komme sigende. Vi kan naturlig nok ikke lande hvis vi ikke kan se rullebanen, og da er det ikke annet å gjøre enn å returnere til utgangspunktet.
Flyr du London-New York på første klasse er det vanlig å få servert et treretters måltid. Noe slikt kan man ikke regne med på Westray-Papay-ruten.
– Men tro det eller ei, i forbindelse med en TV-dokumentar hadde vi ved ett tilfelle servering av nettopp et treretters måltid om bord. Besetningen rakk å presentere desserten innen jeg landet, humrer McAllister. – Men, nei, ellers er det ingen servering, utover det passasjerene selv ønsker å ta med.
Les også: Den en gang norske giganten seiler fortsatt – mot alle odds
Rimelig svipptur
En enveisbillett på verdens korteste kommersielle flyrute koster 17 pund – 14,50 pund tur/retur – dersom man flyr kun Westray-Papa Westray. Tar du hele ruten Kirkwall-Westray-Papa Westray, er prisen 21 pund t/r dersom du også tar en overnatting på Papa Westray. 36 pund uten overnatting. Ingen av delene er noen ublu pris.
– Absolutt ikke. Jeg vil si man kan få ta del av en historisk rute, en slags reise i tid, og det attpåtil til en svært overkommelig sum, sier McAllister, som har vært pilot i 21 år. Han har fortid som bushpilot i det afrikanske landet Botswana. De siste 17 årene har han fløyet for Loganair på Orknøyene.
Flyentusiaster over hele verden reiser til Westray for å ta flyturen mellom de to øyene.
– Vi har mange av dem, og jeg synes det er gøy å fly dem. Å fly verdens korteste kommersielle flyrute, og på Orknøyene generelt, er rett og slett en drømmejobb. Jeg flyr de fleste rutene vi har her, og for meg er det en ære å få være en del av dette. Westray-Papa Westray-ruten har blitt en institusjon, sier Colin McAllister til Vi Menn.
– En gang fløy jeg stjernekokken James Martin. Jeg lever drømmen, og hvis din drøm er å komme hit og fly verdens korteste rute så vil det være min ære å ha deg om bord.
Les også: Man sier at øya kun har tre farger: Grønt, svart og hvitt – og himmelen ser du nesten aldri
Orknøyene – perlen i havgapet
Orknøyene er en øygruppe som ligger nord for fastlands-Skottland. Øygruppen består av cirka 70 øyer, hvorav 16 er bebodde. Orknøyene deles inn i North Islands, South Islands og The Mainland. The Mainland er en annen betegnelse på den største øyen, Mainland, som med sine 523 kvadratkilometer utgjør omtrent halvparten av Orknøyenes areal.
Mainland er Skottlands sjette største øy. Her finner man også øygruppens to største byer, Kirkwall og Stromness, der Kirkwall er «storebror» med sine i underkant av 10 000 innbyggere. Totalt bor det om lag 22 000 mennesker på Orknøyene.
Orknøyene har vært bebodd i cirka 8500 år, og var, i likhet med store deler av Skottland, underlagt vikingene. Øyene ble bosatt av nordmenn rundt år 800, og erobret av Harald Hårfagre i 875 – visstnok fordi Norge var utsatt for vikingangrep derfra. Ifølge kongesagatradisjonen ga han øyene til Ragnvald Mørejarl, som ble stamfar til de senere jarler. Øyene forble norske fram til Skottland overtok på 1400-tallet.
Orknøyene, beliggende der Nordsjøen og Atlanterhavet møtes, har et klima preget av milde vintre og kjølige somre. Som med så mange andre lignende øygrupper, rår sterke vinder, noe som medfører at både flygninger og båtavganger ofte innstilles.
Her følger en liten guide til noen av tingene man kan foreta seg på Orknøyene.
Les også: 141 døde på ett sekund
Vakker soloppgang ved Stromness, Orknøyenes nest største by. Foto: Orkney.com
St. Magnus-katedralen
St. Magnus-katedralen ble bygget over en periode på 300 år fra 1137, og var dedisert til jarlen av Orkney, Magnus Erlendsson, som var kjent som en fredelig hersker som foretrakk å synge salmer for sine fiender fremfor å angripe dem med øks. Selv om han var en fredens mann, ble han allikevel drept av sin fetter Håkon Paulsson på øya Egilsay i år 1115, bare 35 år gammel. Det hører med til historien at mannen Håkon Paulsson utpekte til å ta livet av Magnus Erlendsson, nektet å utføre oppgaven. Det ble til slutt Paulssons kokk som måtte forestå henrettelsen. Katedralen til minne om St. Magnus er den nordligste i Storbritannia, og er bygget av rød og gul sandstein. Katedralen ligger inne i byen Kirkwall på hovedøya, Mainland.
Prøv øyhopping
Det går båter og fly mellom flere av øyene, så hvorfor ikke prøve deg på litt øyhopping à la den du tar i Hellas? Samme varme eller bademuligheter som hos grekerne får du neppe, men til gjengjeld er avstanden mellom øyene kortere. På øya Hoy finner du en av Orknøyenes største attraksjoner, den 137 meter høye søylen The Old Man of Hoy, som står staut mot Atlanterhavet. Den er viden kjent i Storbritannia, og tiltrekker seg klatreentusiaster fra hele verden. Den ble først besteget i 1966, noe som ble direktesendt på TV.
Den 48 kvadratkilometer store øya Rousay (med 200 innbyggere), nord for Kirkwall og Mainland, er kjent som Nordens Egypt på grunn av sine mange arkeologiske utgravinger. Gravkamrene er et fascinerende skue. Når man først er i området, kan man ta fergen videre til de nærliggende Egilsay og Wyre.
Disse to øyene er betraktelig mindre enn Rousay, men har allikevel mye kultur å by på. Rundtårnet på Egilsay markerer stedet Magnus Erlendsson ble drept i 1115, og på Wyre finner man vikingslottet Cubbie Roo’s Castle, påbegynt på 1150-tallet. Man kan så ta ferden videre nord til Sanday, den største av Nord-øyene. 500 innbyggere bebor denne perlen i havgapet, som er kjent for sine hvite strender.
Og når man først har kommet så langt, hvorfor ikke dra så langt nord som man kommer, til North Roaldsay? North Ronaldsay er naturlig nok ekstra værutsatt, men det forhindrer ikke 72 mennesker fra å bo der. Det sies dog at gjennomsnittsalderen på innbyggerne blir høyere for hvert år nyttårsrakettene avfyres.
Øya blir beskrevet som noe annerledes enn resten av Orknøyene, blant annet fordi det går et steingjerde rundt hele øya. North Ronaldsay er forbundet med fly fra Kirkwall, og det blir sagt at idet Loganair-flyet går inn for landing, blir du tatt med til en annen verden. Her spiser sauene sjøgress!
Papay Fun Weekend
Westray-øyene har mer å by på enn kun verdens korteste flyrute. På Papa Westray (ofte kalt Papay), arrangeres i juli hvert år Papay Fun Weekend. Folk fra hele Orknøyene strømmer til for å delta i alt fra sekkeløp, hinderløype, racing med trehjulssykkel, ansiktsmaling, live-musikk samt dans og annen moro. For øvrig kan man kanskje kalle Papa Westrays innbyggere for norgesvenner. I alle fall forlot to av dem øyene for noen år siden, og seilte opp til Nord-Norge. Der likte de seg så godt at de ble boende, ifølge Tim Dodman ved det lokale turistkontoret.
Ring of Brodgar
Ring of Brodgar er en forhis-torisk steinsetting på øya Mainland, som dateres tilbake
til år 2500 f.Kr. Den har visse likheter med den verdensberømte Stonehenge-formasjonen i England. Sirkelen er
104 meter i diameter og besto opprinnelig av 60 steiner, hvorav 27 fortsatt står.
Whiskysmaking
Er det én ting skottene er gode på, så er det whisky, denne skarpe, men ytterst velsmakende drikken. Skottene er viden kjent for sine whiskyer og sine mange destillerier. Det kommer derfor ikke som noen overraskelse at også Orknøyene har flere. Et par av de mest kjente er Highland Park Distillery og The Orkney Distillery. Begge tilbyr guidet tur – hvor man naturlig nok får smake litt på godsakene.
Opplev naturen via West Coast Walk
Det sies at ingen steder på de britiske øyer, er helt som Orknøyene. Dette gjelder ikke minst for naturen og dyrelivet. Flere dyrearter har sine habitater her, mer eller mindre uforstyrret. I tillegg har man alt fra bugnende blomsterenger til steile klipper der sjøsprøyten formelig slikker veggene. Mye av den betagende faunaen og floraen kan beskues ved å ta en guidet tur, for eksempel West Coast Walk fra Yesnaby til Stromness på Mainland. Turen tar 4-5 timer, og da har man god tid til å ta naturen i nærmere øyesyn.
Les også: Her bodde det mennesker i 2000 år - én dag forsvant alle
Scapa Flow og Churchill Barriers
Havnebassenget Scapa Flow er et sund som ligger sør for Mainland og nord for Hoy og South Ronaldsay. Den skjermede og relativt trygge beliggenheten gjorde Scapa Flow til hovedbase for de britiske flåtestyrkene under begge verdenskrigene.
TIPS
Det finnes nok av muligheter til ekskursjoner og utflukter. Nettstedet www.orkney.com har samlet sammen masse nyttig informasjon. De er også gjerne behjelpelige med forslag før man ankommer øyene. Spør etter Andrew eller David. På god skotsk maner; det er bare å ta kontakt! Journalisten Mark Rowe har også skrevet en fin guide til Orknøyene, simpelthen kalt "Orkney". Fås i bokhandelen.
Men en oktobernatt i 1939 klarte en tysk ubåt å snike seg forbi sperringene i Scapa Flow. Slagskipet HMS Royal Oak lå for anker da den første torpedosalven kom. Kun en av torpedoene traff, og gjorde bare mindre skade forut. Smellet skapte imidlertid stor forvirring om bord, og besetningen trodde at det var en innvendig eksplosjon uten å forstå at de var under angrep. Kaptein på ubåten U-47 var Günther Prien.
Han rakk å opparbeide seg et renomme som en av den tyske ubåtflåtens dyktigste og dristigste ubåtsjefer inntil han selv ble senket i 1941.
Prien utnyttet forvirringen på Royal Oak og sendte av gårde en ny salve, som bommet fullstendig.
Det forhindret ham ikke fra å sende av gårde en tredje torpedo som ga skipet nådestøtet. HMS Royal Oak sank på ett kvarter, og de som overlevde torpederingen måtte svømme nesten en kilometer i olje og kaldt vann. Av besetningen på 1200 omkom 834 mann.
Katastrofen gjorde at Winston Churchill straks beordret byggingen av en barriere for å stanse mulig inntrengning til Scapa Flow fra øst. Churchill Barriers er i dag veiforbindelse mellom hovedøyen Mainland og South Ronaldsay.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 17 2021
Denne saken ble første gang publisert 16/04 2021, og sist oppdatert 29/04 2021.
