Norge hadde kornlagre i tilfelle krise – så ble de tømt: – Kan allerede være for sent

Med litt velvilje kan man si at «sikkerhet» fortsatt står sentralt innenfor de rå betongveggene med spor etter røff forskalings­plank.

Møblering av rommet har budt på utfordringer for studenten Hanna Elisabeth Juel Tangen: For veggene er buet − tilpasset en annen tid og et annet formål.

Én gang var bygget lager for korn. I dag lagres studenter i 226 hybler i 19 etasjer, bygget inn i det som en gang var Nedre Foss kornsilo, nå omdøpt til Grünerløkka studenthus − eller bare «Studentsiloen».

– Det er fint og sentralt å bo her, sier Juel Tangen.

Utenfor vinduet i studenthybelen suser Akerselva, og på motsatt side syder utelivskvartalet Vulkan av liv store deler av døgnet. Innenfor veggene som i sin tid ble reist av hensyn til det norske folks matsikkerhet, leser Hanna Elisabeth Juel Tangen seg opp i faget cybersikkerhet.

For ikke lenge siden mente man at cybersikkerhet var viktigere en matsikkerhet. Men det var før pandemi, råvare-krise, energikrise og krig i Ukraina – en av verdens største produsenter av korn.

Lagre var gammeldags

I 1953 ble Nedre Foss kornsilo bygget på Grünerløkka. Tonnevis av korn ble fraktet fra kaia med egne korntrikker på et sidespor fra byens trikkelinjer, for å bli lagret i 21 silosjakter i den 53 meter høye betongbygningen.

I 1984 var kornreserver for ett års bruk, godt over en million tonn korn, lagret i oppunder 30 siloanlegg rundt i landet. Mange av dem lå i havner eller nær sentrale kommunikasjonsknutepunkter. Det gjør både tomter og bygg svært ettertraktet blant eiendomsutviklere.

I 1993 fant norske myndigheter ut at «korn kan man kjøpe på verdensmarkedet».

En ny global krise virket usannsynlig. Matlagre ble sett på som gammeldags.

Staten Norge overlot matberedskapen til kommersielle aktører. De kommersielle aktørene trenger nå bare å ha et såkalt “forretningsmessig lager”, som på det laveste kun vil dekke behovet til omtrent to måneders forbruk.

Annonsørinnhold

De fineste festkjolene i butikk nå

Et drøyt år etter at Sovjetunionen ble oppløst, ble Nedre Foss kornsilo omregulert til boligformål og etter hvert fylt med studenter.

I 2003, mens Kjell Magne Bondevik (KrF) var statsminister, ble Statens kornlager avviklet. Politikerne mente at det ikke lenger var nødvendig med kriselager i Norge.

Overhørte kritiske røster

I dag er flere kornlagre bygget om, revet eller overlatt til kommersielle aktører.

Siloer på Sinsen i Oslo og i Namsos har også blitt boliger. På kaia i Kristiansand gjøres siloen om til et kunstmuseum, initiert av sjefen for oljefondet, Nicolai Tangen. Siloen på Vippetangen i Oslo skal også omdisponeres.

På Gjøvik er kornsiloen revet for at tomtene kunne benyttes til boligformål. Diskusjonen pågår fortsatt om hva som skal skje med den største av de alle, Stavanger Havnesilo. Den er Nord-Europas største og med plass til rundt seks måneders forbruk for hele Norge.

Listen over uforklarlige episoder blir lengre og lengre

– Lagrene ble sakte, men sikkert tømt. 30 år gammelt korn ble nøye sjekket før det ble solgt, og kornet var akkurat like bra som da det ble kjøpt for å fylle krise­lageret, sier fagsjef Sigurd Lars Aspesletten i Landbruksdirektoratet.

Kun noen ytterst få kritiske røster hevet stemmen. De ble ikke lyttet til.

Lars Fredrik Stuve ropte høyest. Han var administrerende direktør for Felleskjøpet fra 1998 til 2019.

– Fra 1975 til 1995 hadde Norge råd til å ha reservelager for korn nok til et helt års forbruk. Fra 2003 ble dette avviklet. Alt ble overlatt til kommersielle aktører. De skulle ha ansvaret for beredskapen gjennom såkalt «forsert import», som en integrert del av sine «forretningsmessig lagre». I dag er de redusert til omtrent to måneders forbruk, 70 000 tonn, når de er på sitt laveste, sier Lars Fredrik Stuve.

Nesten kinesisk

I mer enn 20 år har Stuve jobbet aktivt mot embetsverket og stortingspolitikere for at ikke forhåndslagringen skulle ta slutt.

– Jeg ble møtt med spørsmål om hvorfor vi skulle ha lagre, korn kunne vi kjøpe fritt på verdensmarkedet hele tiden. At det skulle bli krig i Europa var utenkelig da, men nå har det utenkelige skjedd, sier Stuve.

Korn er lett å lagre. Holdbarheten er tilnærmet ubegrenset. Men det tar plass.

– I 2014 fikk jeg Jens Stoltenbergs regjering med på å avsette noen millioner kroner for å starte en utredning om gjeninnføring av kornlagrene. Men så ble det regjeringsskifte. Noe av det første Sylvi Listhaug (FrP) gjorde som landbruksminister, var å stryke denne bevilgningen i statsbudsjettet for 2014, sier Stuve.

Han arbeidet hardt for å sikre at havnesiloen i Stavanger skulle bli på norske hender da eieren Cermaq, fiskefôr-produsenten som var etablert på restene av Statens kornforretning, ble solgt til kinesere i 2014.

– Vi var i tett dialog med Listhaug for å få staten til kjøpe siloen som var bygd som et beredskapsanlegg tidlig på 70-­tallet, men hun nektet, sier Stuve.

Våren 2014 kjøpte Felleskjøpet Agri anlegget for 50 millioner kroner. Hva som skjer med havne­siloen er ikke bestemt. I åtte år har både gjeninnføring av beredskapslagre for korn, men også boligutvikling på siloområdet, vært utredet.

Ikke optimal plassering

Dagens landbruksminister Sandra Borch (Sp) sier hun ønsker å gjenopprette beredskapslagre for korn i Norge. En såkalt hurtigarbeidende komité i landbruksdirektoratet skal legge frem en innstilling i juni. At Stavanger Havnesilo inngår i denne planen er lite sannsynlig.

– Norsk matsikkerhet er pr. i dag god, sa Borch nylig.

Eieren av havnesiloen, Felleskjøpet Agri, ønsker å selge anlegget, gjerne til boligformål.

– Akkurat nå står det tomt. Stavanger Havnesilo ligger midt i et byområde, og langt fra der mesteparten av det norske kornet dyrkes. Plasseringen er således ikke optimal, sier styreleder Anne Jødahl Skuterud til Vi Menn.

– Hvem bestemmer fremtiden til Stavanger Havnesilo?

– Det gjør vi, som eiere.

– Kan anlegget bli et beredskapslager igjen?

– Anlegget ligger jo der, så det er mulig.

Dårlig på sukker

Når det kommer til matberedskap, er vi et av verdens mest sårbare land, påpeker Lars Fredrik Stuve:

– 29 prosent av nærings­inntaket vårt består av korn og kornprodukter. Kun en tredel av dette produseres i Norge, sier Stuve.

I valgkampen før stortings­valget i 2017 sa statsminister Erna Solberg at Høyre var det eneste med beredskap som hovedsak. Så sent som i fjor uttalte Høyre-­lederen seg om norsk matberedskap:

– I en krise er ikke durumhvete det viktigste å få tak i. Vi har også litt dårlig sukkerproduksjon i Norge, så vi må kanskje klare oss uten sukkertøy og smågodt i en periode i en krise. Men vi har utrolig mye fisk, svarte Solberg.

Faller i fisk

Kanskje hadde hun glemt at også oppdrettsfisk må ha mat. Fiskeindustrien er avhengig av import for å produsere fôret.

– Vi lagrer både fôr og råvarer for å kunne sikre leveranser til våre kunder. Uten ny forsyning av råvarer vil det kunne oppstå utfordringer med å dekke deler av produktsegmentet i løpet av cirka én måned, skriver direktør Einar Lilleeng i fiskefôrprodusenten Biomar til Vi Menn.

– Fisk kan leve ganske lenge uten å få fôr, så det vil ta tid før det blir krise. Men fisken vil jo ikke vokse da, sier Lise Bergan hos fiskeprodusenten Cermaq.

Flere i bransjen påpeker at i en ekstrem krisesituasjon ville nok en del av råvarene man bruker i dagens forproduksjon, eksempelvis korn dyrket i Norge som etter dagens regler ikke er bra nok som menneskemat, bli brukt til mennesker.

For selv om man spare penger på å droppe beredskap, er det ikke sikkert penger kan kjøpe beredskap når det virkelig gjelder.

Matlagre for tre dager

For all annen type mat enn korn og mel finnes det egne lagre i Norge.

Shopping

Alltid suksess: Julegavesettene som blir perfekte julegaver

Nærings- og fiskeridepartementet kan av sikkerhets­messige årsaker ikke gå ut med hvor mange slike lagre som finnes, og hvor de er lokalisert.

– Det vi har av lagre i dag, er produkter som er hensiktsmessige i situasjoner hvor det er nødvendig raskt å gi tilgang til mat til husholdninger. Hver av disse lagrene tilsvarer kaloribehovet for om lag 30 000 personer i tre dager, sier kommunikasjonsrådgiver Yngve Angvik til Vi Menn.

− Kan allerede være for sent

I Norge har beredskapen vært styrt av økonomi og en evig tro på fri verdenshandel, mener beredskapsforsker Leif Inge Magnussen.

Vi må ruste opp lagrene igjen. Med tanke på en mulig matkrise i høst kan det allerede være for sent, mener beredskapsforskeren.

– I Norge har vi nok hatt et overdrevent fokus på det økonomiske. Styringssystemet i offentlige sektor har ikke gitt beredskapen nok plass. Dette omfatter også Forsvaret, medisinproduksjon og matlagre. Vi har basert oss på at internasjonal handel skal fungere som normalt – også i kriser, sier beredskapsforsker og førsteamanuensis Leif Inge Magnussen ved Universitetet i Sørøst-Norge. Der er han leder for avdelingen for sikkerhet, krisehåndtering og beredskapsledelse.

Magnussen peker på våre naboer i Finland:

– Finland er et «preppeland». De har lager av alt. De vet av gammel erfaring at i en krise trenger de alt nødvendig utstyr. I Norge har vi gått stikk motsatt vei. Alt «unyttig» er kuttet fra budsjettene, så forhåndslagring som ikke gir umiddelbar effekt eller verdi har ikke vært prioritert, sier han og påpeker:

– Vi har ingen garantier mot at den internasjonale handelen kan stoppe opp. Ved kriser kan det oppstå en form for nasjonalisme. Uforutsette hendelser, som et vulkanutbrudd, store avlingsskader, eller krig kan også bidra til at land som normalt selger mat, først sørger for å ha nok til sin egen befolkning, sier Magnussen.

– Er du som beredskapsforsker bekymret for den norske beredskapen?

– Jeg sover ikke dårlig om natten på grunn av mangler i norsk beredskap. Utfordringen vår er koblet til hvor lang tid det tar å bygge opp igjen beredskapskapabilitetene våre. Det går raskere å bygge ned enn opp. Både offentlig og privat sektor må redusere avhengighet av at «markedet» skal ordne opp, og av at vi kan få kjøpt alt etter at noe uforutsett med lav sannsynlighet og stor konsekvens inntreffer. Vi må ruste opp beredskapslagrene knyttet til mat, medisiner og andre råvarer, sier Magnussen.

Den norske spionradaren skaper bekymring: – Flere er redde

Når krisen kommer: Dette må du ha for å klare deg i 72 timer