Norske venner ser med vantro på det som skjer
Folk står mot folk i Israels gater, militære står mot politikerne og regjeringen kjemper sin egen krig. Midtøstens eneste demokrati, truer med å rakne. Kampen står om den jødiske statens sjel. Og om statsministeren skal i fengsel.
Scenene som utspiller seg i gatene i Israel har ikke mye hellig over seg. Hundretusener har hver helg det siste halve året tatt til gatene for å demonstrere mot den israelske regjeringen. Kaoset nærmer seg komplett. Det eneste analytikere er nokså enige om, er at det er landets statsminister som har brakt Det hellige land opp i den fortvilte situasjonen som Israel nå befinner seg i − og som det ikke synes å være en rask vei ut av.
Få andre land utenfor vårt nærmeste nabolag evner å utløse så mye engasjement som Israel. I Norge spenner reaksjonene fra fortvilelse og bekymring til oppgitthet og total taushet.
− Det vi som elsker Israel opplever i dag, er at statsminister Benjamin Netanyahu har satt det israelske demokratiet på spill, kanskje for å redde sitt eget skinn, sier Israel-kjenneren og sjefredaktør i den kristne avisen Dagen, Vebjørn Selbekk.
Samholdet rakner
Han er ikke alene om å peke mot den sittende statsministeren som ansvarlig og hans behov for kontroll, drevet av et politisk og personlig maktbegjær som motiv.
Benjamin Netanyahu, med kallenavnet Bibi, har vekselvis vært elsket og mislikt gjennom hele sin politiske karriere. Men han har gang på gang snudd politisk misnøye til seier når det kommer til parlamentsvalg.
Fem ganger har Netanyahu blitt valgt til statsminister i Israel. Politisk er han en ekspert på å manøvrere seg i posisjon og skape allianser som holder ham ved makten som sjef for en israelsk regjering.
Men Netanyahus manøvrering har allerede fått en høy pris. Forutsetningene for at Israel gikk seirende ut av Uavhengighetskrigen i 1948, Seksdagerskrigen i 1967 og Yom Kippur krigen i 1973 og Gaza-krigene, er i ferd med å svinne hen. Alle ble vunnet gjennom militær overlegenhet, et indre samhold og vestlig støtte til Midtøstens eneste demokrati. Et land og en stat som i sin 75-årige eksistens er styrt av regjeringer med ulikt syn på politikk, men alltid et samhold over partiskiller i krisesituasjoner.
Nå er samholdet borte, og det er ekstreme religiøse jødiske partier som i realiteten styrer det politiske Israel. Det er et syn ingen israeler har trodd de ville oppleve.
Hvordan kunne den rutinerte politikeren Netanyahu og Israel havne i en situasjon hvor ekstreme religiøse partiene er blitt gitt så stor makt at de er i ferd med å forandre landet?
Korrupsjonstiltaler
Det enkle, men presise svaret er Benjamin Netanyahus moral og hans manglende evne til å sette staten Israel over sine egne personlige behov. For «Bibi» trues av fengselsstraff. Statsministeren er anklaget- og tiltalt for å ha utnyttet sitt politiske verv til personlig vinning.
Som statsminister skal han ha tatt imot smykker, sigarer og champagne i bytte mot politiske tjenester. Verdien av gaver Netanyahu har mottatt skal, ifølge tiltalen, beløpe seg til over to millioner kroner.
«Bibi» skal også ha gjort en avtale med eieren av den største avisen i Israel, Yedioth Ahronoths, hvor avisen lovet å gi positiv omtale av statsministeren. Samtidig fikk driften av mediehuset politiske fordeler.
I tiltalen mot Israels statsminister heter det at han har mottatt bestikkelser, begått svindel og klare tillitsbrudd ved utvise av regelverket. For å unngå fengselsstraff er det kun én ting som gjelder:
Å unngå rettssak.
Balanse i spill
− Det som nå skjer i Israel og den rollen Benjamin Netanyahu spiller i denne tragedien, sterkt svekker statsministerens ettermæle. I et land uten en grunnlov er maktbalansen mellom høyesterett og den lovgivende forsamlingen veldig viktig og helt avgjørende. Denne balansen er det Benjamin Netanyahu har satt i spill, sier Vebjørn Selbekk.
Statsministeren har malt seg inn i et hjørne, og måtte alliere seg med de ekstreme religiøse partiene, og la dem få gjennomslag for deler av sin politikk i bytte mot støtte til Netanyahu. Et slikt gjennomslag har vært å få ryddet unna juridiske hindre for å bygge flere bosettinger i okkuperte områder. Tidligere har Høyesterett stanset bosettinger. Nå har de ortodokse og ekstreme partiene i Netanyahus koalisjon sørget for at Høyesterett ikke lenger kan overstyre slike prosjekter eller andre politiske vedtak, ifølge det tyske nyhetsmagasinet Stern.
Den liberale israelske avisen, Haaretz, skrev nylig på lederplass:
«Hvis regjeringen er i ferd med å vedta en lov som skader israelske kvinners rettigheter, så kan Høyesterett i dag nekte å vedta denne fordi den står i motsetning til den israelske statens grunnverdier, menneskerettigheter og respekt for frihetsbegrepet.»
Og videre;
«Det har alltid vært slik (i Israel) at Høyesterett er den eneste institusjonen som har makt og mulighet til å vurdere regjeringens beslutninger og lovendringer som blir vedtatt av et flertall.»
12. september bestemmes Israels fremtid og skjebne som en demokratisk stat, mener mange bekymrede israelere og andre: 15 medlemmer av Høyesterett kan avgjøre at ingenting skal forandres, at regjeringen kan ikke overprøve den høyeste domstolen i Israel, og slik skal det fortsatt være.
Netanyahu og regjeringens advokater slåss for at dette ikke skal skje. Langt ut i august kjempet de med nebb og klør for å få utsatt møtet i Høyesterett. Argumentet fra regjeringen er at Høyesterett vil opptre partisk i denne saken: Man kan ikke fatte et vedtak i Høyesterett der domstolen selv er en av partene, hevdes det.
Israels demokrati lever
Conrad Myrland er leder for organisasjonen Med Israel for Fred, MIFF. Han lar seg skremme av at de store demonstrasjonene mot Netanyahus regjering ser ut til å fortsette:
− Men slik jeg ser det er ikke demokratiet i Israel i fare, tvert imot. De store demonstrasjonen har i liten grad vært preget av vold. Og skulle det komme til en situasjon der Israel er truet utenfra, vil israelere slutte rekkene og kjempe for landet, tror Myrland.
− Det er viktig å være klar over at det ofte har vært store forskjeller og uenighet mellom høyre- og venstresiden i landet. Skulle den sittende regjeringen få igjennom sine krav om reformer, kan disse komme til å bli reversert etter neste valg. Slik det er i demokratier.
− Uten å ta stilling til hvem som har rett eller galt i denne konflikten, så er det trist å oppleve at så mye av Israels ressurser går med til å skape økt polarisering. Men å frykte for Israels demokrati er det ingen grunn til, mener Conrad Myrland.
På Stortinget har krisen i Israel også skapt hodebry. Åsmund Aukrust fra Arbeiderpartiet er medlem av Stortingets forsvars- og utenrikskomité:
− Det vi hører fra våre kolleger i Arbeiderpartiets søsterparti i Meretz, er at den politiske situasjonen er dramatisk, og at det israelske demokratiet er i ferd med å svinne hen, sier Aukrust.
Han mener at det i dag synes vanskelig å se at Israel kommer tilbake til det landet var før dagens Netanyahu-regjering kom til makten.
− Den norske regjeringen har tydelig sagt fra om at vi er bekymret og kritisk til utviklingen i Israel, sier Aukrust.
Kristelig Folkeparti har tradisjonelt vært Israels beste venner på Stortinget. Derfra er svaret rungende taushet når Vi Menn ber om deres vurdering av saken.
Denne saken ble første gang publisert 28/08 2023.
